Forståelse i forhold til antagelser, tidligere undersøkelser og teoretiske perspektiver . 90

være reell eller ikke reell. Mobberen har behov for å ha makt over den/de personer de føler seg truet av. Behovet for makt over andre mennesker og usikkerhet hos mobberen stemmer med min

antagelse.

I kapittel 7 har jeg vist til mobbehandlingene, bl.a. mobberens sykeliggjøring av offeret. Offerets reaksjon med uro, sinne og eventuelle helseskader, påvirker mobbeforløpet. Det er slik mobberen og omgivelsene ser, eller ønsker å se, offeret. Denne reaksjonen stemmer med mine antagelser. Jeg har ikke funnet noen klar sammenheng mellom ofrenes personlighet og årsaken til mobbingen slik min antagelse var.

Angående mobberen, skriver Kile, som har intervjuet ledere, at fenomenene er personbundet (Kile 1990:36). Men han mener at lederintervjuene ”peikar på klare fordømmingsgrunnlag og normer i vår arbeidskultur” (Kile 1990:5).

Marianne har beskrevet sin nærmeste overordnede som ”en flott og velutdannet mann”, det var vanskelig å synliggjøre mobbingen. Det er ingen synlige tegn til ondskap hos mobberen. I

mobbehistoriene kan det se ut som mobberne oppfører seg svært forskjellig overfor de ansatte. Det ser ut som om noen er inne i varmen, og at noen er utenfor. Min vurdering er at dette er i samsvar med det Heinemann skriver om at ”når offeret er brukt opp, vender mobben tilbake til den gamle orden, og blir igjen stort sett hyggelige individer uten spesielle særtrekk” (Heinemann 1973:9).

Dette er i samsvar med mine antagelser, årsaken til mobbingen er både personbundet og situasjonsbetinget.

Angående offeret skriver Einarsen og Raknes ”at personvariabler kan være både utløsende, opprettholdene og forsterkende i forhold til mobbingen” (Einarsen og Raknes 1991:110).

I senskadeundersøkelsen fra 1999 skriver forskerne at ”hvilken betydning ofrenes personlighet har for utviklingen av mobbingen og dertil relaterte helseplager er imidlertid et av de mest

kontroversielle og vanskelige innen dette feltet” (Einarsen m.fl. 1999:36). Men Leymann og Gustafsson mener at forskning ikke har kunnet binde årsaken til mobbeforløpet til offerets personlighet (Leymann og Gustafsson 1995:15). Og Sjøtveit mener at mange mobbeofre har et

”sterkt sjølbilde” (Sjøtveit 1999:32). Og Wannag skriver at ”varslerne er ikke nødvendigvis

”vanskelige personer” – men de blir gjort til det” (Wannag 2001:4). Og Kile skriver at de fleste ofrene mener at de hadde ”stor og god sans for eigenverdi” og ”god psykisk og fysisk helse” (Kile 1990:48).

De nevnte undersøkelsene viser at det er noe uenighet blant noen av forfatterne angående

personlighetens rolle i mobbeprosessen. Mine antagelser er i samsvar med Leymann og Gustafsson, Sjøtveit og Wannag og til en viss grad i samsvar med Einarsen og Raknes og Einarsen m.fl..

Min vurdering er at i en mobbesituasjon, der en eller begge parter blir stemplet som avviker, blir ofte den enkelte personen lagt merke til, offeret eller mobberen blir lett en ting eller en sak.

Problemet blir ikke diskutert ut fra en meningssammenheng, det dreier seg bare om én person, ikke de andre personene. Det blir en objektgjøring av offeret eller mobberen, den andre blir problemet.

Men etter hvert synliggjøres det at det dreier seg om mer enn enkeltpersoner og deres avvikende atferd.

Angående informantenes forståelse av mobberens personlighet som mulig årsak til mobbingen, er Nina Karin Monsen relevant. Hun sier at når et menneske vil flykte fra egne sår, gjør en ofte andre ondt. Hun skriver videre:

Å se andre lide, kan lette byrden for et øyeblikk; når andre gråter, stopper ens egen gråt. Trangen til å ha en syndebukk, er behovet for å ha en stand-in; den andre overtar for en stund det en selv ikke kan bære (Monsen 1992:203).

Hun sier videre at ”et menneske som ligger i fiendskap med mange av sine nærmeste er et menneske uten makt over sitt eget liv, selv om vedkommende er den overordnede” (Monsen 1992:214-5).

Informantenes forståelse av mobberens personlighet som mulig årsak til mobbingen kan også ses i et psykodynamisk perspektiv. I forhold til mine funn kan forsvarsmekanismen projisering være en forklaringsmåte. Den svenske dosent i psykiatri og psykoanalytiker Johan Cullberg definerer projisering slik:

Med projisering mener vi at en ubevisst impuls eller forestilling som er uakseptabel for vedkommende selv, blir overflyttet til et annet objekt. Det mest vanlige er at ens egen aggressivitet er fortrengt, og i stedet blir projisert på en annen person som da blir tilskrevet disse følelsene. På denne måten blir en kvitt innholdet i forestillingen og trenger ikke selv å ta ansvaret for de følelsene den vekker (Cullberg 1992:76).

Min vurdering er at det smertefulle og ubehagelige flyttes over på andre, her mobbeofferet, mobberen finner en syndebukk.

I følge informantene, ser mobberne på dem som om det er noe galt med dem. Men informantene mener at det er deres reaksjoner på uakseptabel behandling som gjør at de reagerer.

En informant ble primærsykeliggjort ved at mobberne sa at hun hadde ”en annen

virkelighetsoppfatning”, en annen ved at mobberne gikk til sjefen og sa at hun var ”psykopat”. Jeg er av den oppfatning at ved bruk av psykiatriske diagnoser blir mobbeofrene stigmatisert. Dette er i samsvar med det Becker skriver om det patologiske synet på avvik som hviler på en medisinsk anologi. Avvikskilden er her inne i individet. Becker tar avstand fra dette synet (Becker 1973:5-6).

Både de som sier at de hadde godt selvbilde før mobbingen startet, og de som sier at de ikke hadde godt selvbilde, er blitt mobbet. Jeg har ikke i mitt materiale funnet noen indikasjoner på at sårbarheten hos offeret alene er årsaken til mobbingen. Men jeg har for lite kunnskap om

informantenes tidligere liv til å vite om deres sårbarhet kan ha påvirket mobbeforløpet.

Ut fra informantenes fortellinger, ligger årsaken til mobbingen i arbeidsmiljøet. Min vurdering er at ytre og indre forhold påvirker hverandre, og at også trekk ved mobbernes personlighet kan være medvirkende årsak til at mobbing utøves.

8.3 Oppsummering årsak

I de foregående avsnittene om mulige ytre og indre årsaker til mobbingen, er informantenes fortellinger referert og kommentert. Min tolkning er at mobbeofferet på en eller annen måte oppleves som en trussel av mobberen.

I elleve av de tolv mobbesakene har informantene sagt fra om noe eller reagert på forhold på arbeidsplassen og synliggjort sine meninger, med påfølgende reaksjon fra mobberne. Det kan f.eks.

ha med misunnelse eller kunnskapsmangel på fagfeltet hos mobberen å gjøre. Eller mobbeofferet har kommet med forslag om forbedringer eller forandringer som mobberen ikke likte. Mobbeofferet ble personangrepet istedenfor at saken ble diskutert på en rasjonell måte.

Når mobbeofre utvikler sykdomssymptomer pga. mobbingen, påvirker dette omgivelsenes syn på mobbofferet, det blir disse sykdomssymptomene som blir ”det synlige”.