Forståelse i forhold til antagelser, tidligere undersøkelser og teoretiske perspektiver . 79

endringer kunne være en årsak til mobbingen. Men Mettes historie har ingen enkel forklaring. På

den ene siden resulterte bedriftens mobbing av henne i at bedriften fikk færre kunder og tjente mindre. Dette er ikke i samsvar med min antagelse om å tjene mest mulig penger. Men på den andre siden arbeidet hun for raskt, og det ble ført færre timer på timelisten. Dette tapte bedriften på, og det er i samsvar med min antagelse om å tjene mest mulig penger.

Gunnars historie er i samsvar med min antagelse om at et problem skulle skjules. Han ble

”inkludert i en ekskluderingsprosess” av en annen leder. Dette ser jeg på som politiker overmakt.

Guris historie passer godt i forhold til min antagelse. Ved omstruktureringer i helsevesenet, er det ekstra strenge krav til planlegging og kompetanse dersom en reform skal kunne gjennomføres forsvarlig. Etter offentlige vedtak haster det ofte med å få gjennomført tiltakene pga.

brukerbehovene. Ofte er det ikke ”pukkelinvesteringer”, dvs. ekstra bevilgninger i en

overgangsperiode, når, som i tilfelle med HVPU-reformen, en tjeneste flyttes fra et nivå, her fylkeskommunalt, til et annet, her kommunalt nivå. I tilfelle med HVPU-reformen, skulle store sentralinstitusjoner legges ned, og de psykisk utviklingshemmede fikk rett til å bo i egen bolig. I Guris tilfelle kommer det klart fram at planleggingen i forhold til oppstarten av boligen ikke var god nok. I en oppstartingsfase må man kunne ta opp ting, og det tar tid. Det kan se ut som om det har vært hastverk, og at kompetansen har vært for lav i forhold til behovet. Jeg har som tidligere ansatt i helsesektoren sett lignende tilfelle. Når et nytt tilbudet er opprettet, står brukerne ”i kø”, lenge før de ansatte er ferdig med planlegging og forberedelser og er i stand til å ta imot brukerne. Lederne til Guri har ikke vært i stand til å takle at Guri sa fra om den uholdbare tilstanden. Isteden for å lytte til Guri, gikk de til angrep på henne.

Heges historie faller sammen med min antagelse om privatisering i offentlig sektor. Hun var sliten, og det er lønnsomt å kvitte seg med arbeidstakere som trenger lettere arbeid av helsemessige grunner.

Jeg hadde forventet flere historier angående konsekvensene av budsjettkutt i det offentlige.

Pers historie faller sammen med det Sjøtveit skriver om ”jappetiden” der målet var å gjøre karriere og tjene penger så raskt som mulig (Sjøtveit 1992:4).

Min vurdering er at Pers historie faller sammen med en forståelse av det kapitalistiske systemet, der behovet for profitt går foran menneskelige hensyn, hos Marx kalt merverdi (Birkeland

1995:114). Angående merverdi skriver Birkeland om Marx:

Under kapitalismen, med den indre sammenheng mellom kategoriene vare, verdi og kapital, og der lønnsarbeidet er den dominerende formen for arbeid, tar merproduktet form av merverdi. Og ved dette skilles det fra den som arbeider. Eiendommen av, og med det herredømmet over, merproduktet tilfaller i stedet eieren av produksjonsmidlene, den eller de som kjøper arbeidskraft (Birkeland 1995:114).

En del av Mettes historie passer også inn i den marxistiske forståelsen av det kapitalistiske systemet. Bedriften tjente ikke nok da hun arbeidet raskt og skrev for få timer på timelisten til kundene.

Min vurdering er at vi lever i et konkurransesamfunn der markedskreftenes frie spill også påvirker enkeltindivider. Menneskene blir objekter i form av kjøpekraft og arbeidskraft. Slik påvirker samfunnsforholdene med sine politiske og økonomiske systemer og politiske vedtak de indre forholdene på arbeidsplassen og fremmedgjør menneskene.

Marx skriver om ”Det fremmedgjorte arbeidet”. Han kritiserer det kapitalistiske systemet – der

”det fremmedgjorte arbeidet gjør mennesket 1. fremmed for naturen, og 2. fremmed for seg selv, for dets egen aktive funksjon” (Birkeland 1995:32). Marx mener også at kapitalisten blir fremmedgjort:

Først må det sies at alt det hos arbeideren som framtrer som avståelsesvirksomhet, som fremmedgjørings-virksomhet, opptrer hos ikke-arbeideren som en avståelsestilstand, som en fremmedgjøringstilstand (Birkeland 1995:37).

Og den tyske filosof og sosiolog Jürgen Habermas sier at ”det økonomiske og politiske system siver inn i og koloniserer livsverdenen” (Hammerlin og Schjelderup 1994:217).

Heges historie faller sammen med en forståelse av det kapitalistiske systemet. Kommunen ville privatisere tjenesten, og arbeidstakerne fikk liten verdi. Det var de private selskapene som skulle tjene penger, arbeidstakernes behov for en trygg og varig arbeidsplass fikk ingen betydning. Slitne arbeidstakere ble fjernet.

8.2.2 Indre strukturelle årsaker til mobbingen - organisasjonsnivå

Med bakgrunn i samtaler med medlemmer i SJM og Lmm og tidligere undersøkelser, hadde jeg noen antagelser om indre strukturelle årsaker til mobbingen.

I det private hadde jeg en antagelse om at det ville kunne utvikle seg til en ”indre konkurranse”.

Prestasjonslønn så jeg for meg ville kunne skape en dårlig atmosfære, noe som for øvrig nå prøves ut i det offentlige, i skoleverket.

I det offentlige hadde jeg en antagelse om at et stivbeint byråkrati kunne være årsaken. Jeg så videre for meg at det byråkratiske systemet kunne forsinke saksgangen slik at det ville bli vanskelig å få stoppet mobbingen.

I både det offentlige og i det private hadde jeg en antagelse om at noen mennesker har behov for å ha makt over andre, og at mobberen kunne oppleve ofrene som en trussel dersom de sa fra om noe. Og jeg hadde en antagelse om at mobbingen ville bli mer effektiv dersom flere var med på den.

Informantene forteller mange historier om arbeidsplassens indre forhold. Her tar jeg med noen som jeg mener er vesentlige. Jeg har delt opp dette avsnittet i områdene informantenes reaksjon på diffuse ansvarsforhold og om de som varslet. Til slutt følger en forståelse i forhold til mine

antagelser, tidligere undersøkelser og en forståelse i forhold til teoretiske perspektiver.