6 Aktivitet og kapasitet/kapasitetsbehov somatikk 2012 og 2030
6.2 Kapasitet (2014) og kapasitetsbehov (2012)
I HF-ene er det en rask utvikling i aktivitet og med en tilpassing av kapasitet. En sammenligning av kapasitetsbehov basert på aktivitet 2012 med registrert kapasitet i 2014 kan derfor gi et skjevt bilde av kapasitetssituasjonen i noen sykehus.
6.2.1 Registret kapasitet 2014
Tabell 5 viser registrert kapasitet 2014 fordelt på døgnplasser, dagplasser og poliklinikkrom.
Kapasitetstallene er innhentet fra HF-ene og klassifisering av rom/plasser følger Klassifikasjonssystem for sykehusbygg. 37 Registreringen er gjort i perioden høst 2013 til august 2014. Tallene viser den fysiske kapasiteten man hadde på registreringstidspunktet. I praksis skal bare de rom og plasser som er i bruk til den aktuelle funksjonen telles med. Det er ikke korrigert for redusert utnyttelse som skyldes organisering, feriestengninger, bemanningsproblemer, byggets egnethet oa. Dette kan variere i stor grad mellom HF og sykehusenheter. Det er noe usikkerhet knyttet til tallene.
35 Norsk intensivregister. Årsrapport for 2012 (innleggelser på intensiv i tidsrommet 01.01.12.-31.12.12.) plan for forbedringstiltak, 20.november 2013
36 SAMDATA Spesialisthelsetjenesten 2012
37 Klassifikasjonssystem for sykehusbygg versjon, v 3.1.2 Helsedirektoratet september 2013
48 Det er begrensede opplysninger om hvordan dagens kapasiteter blir utnyttet i sykehusene, spesielt gjelder dette bruk av dagplasser og poliklinikkrom. Studier ved Sørlandet sykehus HF har vist at de har 4-5 timers effektiv driftstid i poliklinikkene. Registrering av kapasitet for HSØ som ble gjennomført i 2008 viste at mange sykehus hadde en kapasitetsutnyttelse på ca 50 % for poliklinikkrom. 38 Beregningene brukte utnyttelsesgrader tilsvarende det som benevnes basis kapasitetsutnyttelse.
Enkelte HF kan vise til at med deres driftsmodell (mange små og spesialisert enheter) og dagens bygningsmasse (liten andel ensengsrom, lange avstander mellom enheter, mange og spredt plasserte poliklinikker), er det vanskelig å oppnå god utnyttelse av kapasiteten. Små sykehus med liten aktivitet og bemanningsproblemer har problemer med å oppnå en høy utnyttelse av rommene. I eldre bygg vil det være registrert kapasitet i deler av bygget som ikke er egnet for den aktuelle virksomheten, men rommene er i bruk fordi man ikke har andre muligheter.
Tabell 5 Oversikt over registrert kapasitet 2014
Tallene i tabellen inkluderer alle aktiviteter uavhengig av bosted. Kapasitetstall for Oslo kommunale legevakt er ikke kartlagt.
6.2.2 Beregnet kapasitetsbehov 2012
Tabell 6 viser aktivitet og beregnet kapasitetsbehov i HSØ RHF i 2012 per HF, for døgnplasser, dagplasser og polikliniske konsultasjonsrom. Basis kapasitetsutnyttelse ligger til grunn, men ved bruk av en høy kapasitetsutnyttelse reduseres kapasitetsbehovet med ca 5 % for døgnplasser, 20 % for dagplasser og 32 % for polikliniske konsultasjonsrom.
38 Kartlegging av aktivitet, kapasitet og arealer ved sykehusene i Helse Sør-Øst RHF, SINTEF juni 2009
Helseforetak Døgnplasser
totalt Dagplasser Polikliniskk-rom
Akershus universitetssykehus HF 677 123 160
Oslo universitetssykehus HF 1680 57 444
Diakonhjemmet 212 16 46
Lovisenberg 151 0 42
Sykehuset i Vestfold HF 439 2 177
Sykehuset Innlandet HF 861 26 287
Sykehuset Telemark HF 513 5 82
Sykehuset Østfold HF 455 103 132
Sørlandet sykehus HF 744 171 277
Vestre Viken HF 906 8 255
Sum institusjoner ''sørge for-ansvar'' 6638 511 1902
Sunnaas sykehus HF 159 0 11
Oslo kommunale legevakt 0 0 0
Martina Hansens hospital 92 0 12
Revmatismehuset Lillehammer 40 0 18
Betanien hospital, Telemark 35 0 31
Sum spesialinstitusjoner 326 0 72
Totalt HSØ 6964 511 1974
Oversikt over registrert kapasitet 2014
49 Tabell 6 Oversikt over aktivitet og beregnet kapasitetsbehov 2012 for alle HF i HSØ
En stor del (ca 30 %) av den polikliniske virksomheten i HSØ utføres av private avtalespesialister. Andelen varierer mellom SO-ene. Forutsatt en driftstid på 230 dager og 7 timer per dag ville denne aktiviteten i 2012 gi et kapasitetsbehov på over 500 poliklinikkrom i sykehusene.
Ved å sette dagens kapasitet (2014) opp mot det beregnede kapasitetsbehovet (2012) basert på dagens aktivitet, får man et bilde av hvordan kapasiteten og arealene i sykehuset blir utnyttet (kapasitetsbalanse, arealeffektivitet). Det har vært en økning i aktivitet for poliklinikk og dagbehandling og fall i antall
liggedager fra 2012 til 2014. Det indikerer at kapasitetsbehovet for poliklinikkrom og dagplasser er høyere i 2014 enn i 2012 og at behovet for senger er noe lavere. Det er i utgangspunktet god kapasitet på
poliklinikkrom, sengerom er tilnærmet i balanse men det er underkapasitet på dagplasser.
En analyse på et overordnet nivå gir et generelt bilde av balansen mellom faktisk kapasitet og beregnet kapasitetsbehov. Lokalt på det enkelte sykehuset må man ta hensyn til organisering av avdelinger og virksomheter, lokalisering av enheter og byggets kvalitet og egnethet. En kartlegging som ble gjort i 2009 39 viser at andelen ensengsrom var 30 % eller lavere for alle sykehusene, med unntak av Ringerike (82 %) og Ahus HF (42 %). Dette begrenser mulighetene for å ha en høy, gjennomsnittlig kapasitetsutnyttelse på senger. Ved vurdering av behov for utvikling av organisasjonen og investeringer i bygg er det viktig å ta hensyn til de lokale, virksomhets- og bygningsmessige forholdene.
6.2.3 Kapasitetsbehov intensiv
SINTEF har benyttet den såkalte Walesmodellen for å beregne kapasitetsbehov for intensivplasser. Denne modellen er beskrevet i underlaget til pasientforløpeanalysen (vedlegg 2). I Walesmodellen legges
befolkningsdata til grunn for beregning av kapasitetsbehovet. I noen prosjekter/analyser beregnes behovet for intensivsenger som en andel av normalsenger. Andre planleggingsmetoder for intensivkapasiteter viser til at fra 4 % til 6 % av all sengekapasitet kan knyttes til intensivfunksjoner. 40
39 Kartlegging av aktivitet, kapasitet og arealer ved sykehusene i Helse Sør-Øst RHF, SINTEF juni 2009
40 Wild C, Narath M. Evaluating and planning ICUs: methods and approaches to differentiate between need and demand. Health Policy 2005; 71: 289-301.
Oslo universitetssykehus HF 451 292 1 456 67658 147 808010 396
Akershus universitetssykehus HF 232 882 751 20870 45 258566 127
Diakonhjemmet 43 574 141 1031 2 65976 32
Lovisenberg 42 360 137 6232 14 53012 26
Sykehuset i Vestfold HF 131 678 425 29142 63 207292 102
Sørlandet sykehus HF 157 846 509 45944 100 268307 132
Sykehuset Innlandet HF 240 896 777 33465 73 330951 162
Sykehuset Østfold HF 137 978 445 24226 53 199328 98
Sykehuset Telemark HF 121 935 393 11709 25 174270 85
Vestre Viken HF 234 779 757 41780 91 294437 144
Sum inst. med sørge for-ansvar 1 795 220 5 791 282 057 613 2 660 149 1 305
Sunnaas sykehus HF 43 189 139 10 0 3285 2
Betanien hospital (Telemark) 7 446 24 340 1 21815 11
Revmatismesykehuset Lillehammer 10 043 32 656 1 13260 7
Martina Hansens hospital 14 298 46 2860 6 29265 14
Oslo kommunale legevakt 4 323 14 0 0 0 0
Sum spesialinstitusjoner 79 299 256 3 866 8 67 625 33
Sum totalt 1 874 519 6 047 285 923 622 2 727 774 1 338
Aktivitet og kapasitetsbehov 2012 i alle HF Helse Sør-Øst, basis utnyttelsesgrad
50 I modellene tas det ikke hensyn til forskjeller i sykehusenes oppgaver og pasientsammensetning ved
vurdering av behovet for intensivplasser. I tillegg til den generelle modellen for kapasitetsberegninger bør det gjøres analyser av kapasitetsbehov for det enkelte sykehuset. Som eksempel vil den relative andelen intensivsenger være høyere ved OUS HF med region- og landsfunksjoner enn et områdesykehus.
Tabell 7 Beregnet behov for intensivplasser og tunge overvåkingsplasser (intermediær) i HSØ i 2012 basert på Walesmodellen og sammenlignet med modeller med prosent av totalt ant senger
I beregningene i tabell 7 skilles det ikke mellom intensiv tunge overvåkingsplasser. Tabellen viser store variasjoner mellom SO-ene i beregnet behov ved bruk av de ulike modellene.
Det er gjennomført egne møter med representanter for fagutvalget for intensiv i HSØ RHF om kapasitet og metode. Det presiseres at god bemanning og kompetanse er den viktigste forutsetningen for denne
funksjonen. Fysisk tilrettelegging med mulighet for fleksibel bruk gjennom samlokalisering av
intensivplasser og tunge overvåkingsplasser, kan styrke elastisiteten ved aktivitetssvingninger som er vanlig i slike enheter.
Rapporten "Intensivkapasitet i Helse Sør-Øst" har i sin kartlegging av dagens kapasitet inndelt intensivsengene i nivå og om sengene er bemannet. Rapporten viser at det i dag er 150 bemannende intensivsenger i kategori III i HSØ Fagutvalget for intensivmedisin i HSØ har nylig levert", der dagens aktivitet og kapasitet er kartlagt. Når kapasitetsbehovet beregnes på grunnlag av befolkning (Walesmodellen) får man et kapasitetsbehov på mellom 217 og 248 intensivsenger.