1 Sammendrag
1.1 Somatikk
1.1.8 Andre utfordringer og anbefalinger
I dette punktet summers de viktigste utfordringene og våre anbefalinger for mulige løsninger og videre arbeid
21 Hovedutfordringen er at forbruk av spesialisthelsetjenester øker, spesielt for noen store pasientgrupper som påvirkes av aldersutviklingen. Det er i tillegg registrert en relativt sterk økning for alle aldersgrupper, spesielt i forbruket av dagbehandling og poliklinikk.
Det er relativt god kapasitetsmessig balanse i 2030 i forhold til registrert kapasitet i 2014. Beregningene viser imidlertid kapasitetsmessige utfordringer på for følgende HF:
• Ahus HF får et økt kapasitetsunderskudd på døgnplasser, poliklinikkrom og operasjonsrom
• Det nye Sykehuset Østfold HF får underskudd på døgnplasser og operasjonsrom.
• OUS HF får underskudd på poliklinikkrom og operasjonsrom
• Sykehuset i Vestfold HF får et mindre underskudd på døgnplasser
I hovedalternativet og forutsatt basis kapasitetsutnyttelse er det samlet i HSØ en kapasitetsreserve på heldøgnsplasser i 2030, men fordelingen er ujevn. Ahus HF har en underkapasitet på 228 senger og det er også en usikker kapasitetssituasjon for det nye sykehuset i Østfold.
Hvis man legger alternativ 2 til grunn øker antall liggedager og antall polikliniske konsultasjoner øker med ca. 3 %. Det gir et behov for ca 238 flere senger, ref tabell 24. For HF-ene som er presset på sengekapasitet øker behovet med ca 30 senger ved Ahus HF til en underdekning på ca 260, Sykehuset i Vestfold HF får en økning på 16 senger og en underdekning på 16, mens Sykehuset Østfold HF får en økning i underkapasitet fra 23 til 38 senger.
Erfaringene fra daglig drift i sykehusene viser en vanskelig kapasitetssituasjon ved mange sykehus og avdelinger. Dette kan skyldes bygningsmessige og organisatoriske forhold som gjør det utfordrende å utnytte poliklinikkrom, dagplasser, operasjonsstuer og senger på tvers av avdelinger og fagområder. Stor andel flersengsrom reduserer fleksibiliteten og utnyttelsesgraden. Dette er forhold som vi ikke har kunnet belyse i denne studien.
Det er registrert en relativt sterk økning i forbruket av dagbehandling og poliklinikk for alle aldersgrupper.
En del av denne økningen skyldes at strålebehandling ble registrert som poliklinisk behandling fra 2006.
Dette påvirker ikke behovet for kapasitet i poliklinikkene generelt. Det er ledig romkapasitet ved
poliklinikkene for dagens virksomhet forutsatt en effektiv driftstid på 230 dager og 7 timer per dag og en gjennomsnittlig besøkstid på 45 min per pasient. Ut fra den registrerte aktiviteten innenfor dagbehandling og poliklinikk, er det en uutnyttet kapasitetsreserve samlet på mer enn 300 poliklinikkrom i hovedstadsområdet.
Utfordringen er en fragmentert bygningsmasse for noen sykehus med små og spredte poliklinikker der det er antatt mindre mulighet til sambruk av rommene.
Datagrunnlaget for dagplasser er usikkert men det er registrert stor underkapasitet på dagplasser i de fleste HF-ene. Dagbehandling forventes å øke og en god tilrettelegging av diagnostikk og behandling krever ofte en dagplass selv om aktiviteten er registrert som poliklinisk konsultasjon. Også det store antallet
døgnopphold med kort liggetid indikerer et potensiale for utvikling av dagtilbud som reduserer behovet for innleggelse. Bruk av pasienthotell kan i noen tilfelle bidra til dette. Nye sykehus planlegges med
tilfredsstillende kapasitet på dagplasser og gode løsninger for organisering av dagenheter. I eldre bygg vil det være behov for både bygningsmessig og organisatorisk tilpassing for å tilrettelegge for utvikling av dagtilbud i effektive dagenheter.
Det er registrert et stort antall øhj innleggelser med kort liggetid (0-1 dager) som trolig kan endres til poliklinikk eller dagbehandling ved en bedre tilrettelegging av akuttfunksjoner og i tillegg bruk av pasienthotell. Hvordan økonomiske incentiver påvirker pasientstrømmen bør vurderes, bl.a. i lys av den sterke nedgangen i dagbehandling man har sett siden 2009.
22 Ahus HF og OUS HF vil få en beregnet underkapasitet på operasjonsrom i 2030. For Ahus HF utgjør det 7 operasjonsrom som er 28 % av dagens kapasitet. Tilsvarende tall for OUS HF er 3 rom og 3 % av dagens kapasitet. De øvrige HF-ene er i balanse eller har overkapasitet. Økt spesialisering i fremtiden kan gi behov for spesialisering av utstyr som reduserer fleksibiliteten. Det er også behov for større operasjonsrom for å møte krav fra ny teknologi, utstyr og behandlingsmetoder.
Gjennom utviklingsplaner og andre strategiske dokumenter som HF-ene utvikler bør slike forhold avklares og det bør legges vekt på at det benyttes sammenlignbare metoder for kartlegging og registrering av både kapasitet og egnethet.
Kapasitetsbehov for intensivplasser, senger til tung overvåking og observasjonssenger knyttet til akuttmottak må vurderes separat. Et tiltak for å kunne gjennomføre de omstillinger som det er vist til i
pasientforløpsanalysene gjelder effektivisering av forløpet for akuttpasienter ved økt bruk av
observasjonsplasser. Analyser gjort ved bruk av Walesmodellen viser at det er behov for en betydelig styrking av kapasitet for intensiv og tung overvåking i alle HF i Helse Sør-Øst.
Det er ikke analysert aktivitet og kapasitetsbehov for diagnostiske enheter som radiologisk avdeling. Det nye kodeverket for radiologiske undersøkelser (NRCP) har vært i drift i kort tid. Data er ikke lett tilgjengelig og det er ikke erfaring med å bruke slike aktivitetsdata til kapasitetsanalyser. Dette bør avklares og det bør etableres en felles norm for hvordan slik aktivitet og kapasitetsanalyser kan gjennomføres.
Virksomhet og bygg
En analyse av fremtidig aktivitet og kapasitetsbehov gir grunnlag for å vurdere sammenhengene mellom bygg og virksomhet. Dette er ofte et bakteppe for å forstå ulikheter mellom HF og sykehusenheter når det gjelder oppfatninger om driftssituasjonen og behovet for endringer.
Byggenes kvalitet når det gjelder fleksibilitet (generalitet, fleksibilitet og elastisitet) er viktig fordi det er stor usikkerhet omkring de fremtidige kapasitetsbehovene. Det foreslås derfor lavere utnyttelsesgrader i planene enn det som var forutsetningene for utbyggingsprosjektene for Ahus og nytt østfoldsykehus.
I dette prosjektet gjennomføres det ikke analyser av krav til virksomhet og bygg for å kunne oppnå de endringer som forutsettes. Som en oppfølging av prosjektet bør det vurderes mulige konsekvenser for driften i tillegg til endrede behov for rom og arealer. Mange av de relativt gamle sykehusanleggene man har i dag vil også være i drift frem mot 2030. I eldre sykehusanlegg kan det være behov for å gjøre omfattende endringer og ombygginger i eksisterende bygningsmasse. Tilrettelegging av bygget for nye løsninger krever også omorganisering av driften for at effekten skal kunne tas ut.
Sykehusene i HSØ har i utgangspunktet en lav andel ensengsrom, også når antall isolater regnes med. I nye prosjekter planlegges det med ensengsrom, og det bygges også om fra flersengs- til ensengsrom i
eksisterende bygg. Mulighetene for effektiv utnyttelse av sengekapasiteten i gamle bygg reduseres når andelen ensengsrom øker fordi at resultatet ofte blir sengeområder med få pasienter per enhet. Dette gir usikkerhet om fremtidig kapasitetsutnyttelse.
Omstillingen og effektivisering i denne analysen er bl.a. knyttet til mottak, diagnostikk og behandling av øyeblikkelig hjelp-pasienter. For å kunne tilby rask diagnostikk og behandling kreves det tilrettelegging av byggene og riktig kompetanse i akuttmottak. En viktig del av omstillingen som foreslås gjennomført er knyttet til mottak, diagnostikk og behandling av øyeblikkelig hjelp-pasienter. Alle HF-ene har et stort antall 0-dagsliggere og median liggetid for øhj pasienter i 2012 var på en dag. Data fra 2002 til 2012 viser at en økende andel av disse ble skrevet ut etter kort tid uten at diagnose var registret.
23 For å kunne tilby rask diagnostikk og behandling kreves det tilrettelegging av byggene og riktig kompetanse og kapasitet i akuttmottak. I tillegg til tilstrekkelig antall observasjonsplasser, er nærhet til bildediagnostikk og rom for undersøkelse og behandling i en akuttpoliklinikk viktig.
I nytt østfoldsykehus er ca 70 senger planlagt som observasjons- eller korttidsplasser. Ahus HF har en begrenset kapasitet i forhold til behovet, og i planene for et nytt sykehus i Vestre Viken HF er det beregnet 54 observasjonsplasser. Foreløpige tall for OUS HF viser 42 senger knyttet til akuttmottak. Det bør vurderes om denne kapasiteten bør økes.
Omstilling fra behandling ved innleggelse til dagbehandling vil kreve tilrettelegging av bygg, kompetanse og bemanning for bruk av observasjonsenheter i akuttmottakene. Endelig er det viktig å ha insentiver og
føringer for økt bruk av dagbehandling. I fremskrivingen ligger det en forventet økning i andelen dagkirurgi til 70 % av den samlede, elektive operasjonsvirksomheten. Når andelen dagkirurgi øker vil skillet som enkelte sykehus har mellom enheter for dagkirurgi og operasjon av innlagte viskes ut, og det blir behov for samordning av operasjonsstuekapasiteten inklusiv postoperative overvåking. Dette vil kreve investeringer og organisatoriske tilpassinger.
Dagbehandling krever som regel en plass (seng eller stol) for behandling for en begrenset tidsperiode. En fysisk og organisatorisk nærhet til poliklinikker kan øke ressursutnyttelsen og pasientflyt i slike enheter.
Dagopphold og poliklinikk bør sees samlet både når det gjelder organisering, aktivitet, kapasitetsbehov og planlegging av tiltak. I praksis er det i dag mange døgnplasser som brukes til dagopphold. I lys av den sterke økningen som fremskrivingen viser bør organisering og kapasitetsutvikling for dagplasser og poliklinikkrom gjennomgås spesielt.
Det har over lang tid foregått en omdisponering av ledige sengerom til andre funksjoner som dagplasser, poliklinikk og kontorer i de fleste sykehusanlegg som har i drift over mange år. Det bør avklares om dette har hatt negativ innvirkning på arealeffektivitet, organisering og driftskostnader. I den sammenhengen er det viktig med oppdaterte tall som viser hvordan rom og arealer i sykehusene faktisk brukes.
Organisering/struktur
De forutsetningene som ligger til grunn for fremskrivingene vil føre til omstillinger i oppgavedeling innad i spesialisthelsetjenesten, mellom sykehus og kommuner, intern organisering av sykehusene med vekt på poliklinikk og dagbehandling. Dette vil påvirke organisering, kompetanse og bemanning.
Planlegging og gjennomføring av endret oppgavedeling mellom sykehus og kommuner skaper behov for endringer i organisering og kompetanse. HSØ RHF anbefales å bidra offensivt til å utvikle
samhandlingstiltak. Dette bør skje i samarbeide med kommunene og HF-ene for å utvikle modeller for organisering, drift og finansiering av medisinske senter og andre tjenestetilbud i kommunene. Også oppfølging av henvisningspraksis samt utvikling av nye rutiner og verktøy for informasjon og
forvaltning/styring. I denne sammenhengen er samarbeid, roller og rolleforståelse et sentralt poeng. Også de økonomiske forutsetningene og konsekvensene bør avklares. Det bør utvikles modeller som viser hvilke tjenester som det faglig eller kostnadsmessig er mulig å legge til medisinske senter i kommunene.
Private avtalespesialister dekker store deler av kapasitetsbehovet i dag og forventes å ha en stor andel poliklinikk og dagbehandling også i fremtiden. I områder hvor det er kapasitetsgrunnlag for det, bør det vurderes å etablere diagnostiske senter som kan avlaste sykehusene og øke nærhet og tilgjengelighet for pasientene. Med god tilrettelegging kan slike senter drives i et samarbeid mellom HF-ene, private avtalespesialister og eventuelt kommunene hvor man kan planlegge både faglig tilbud og kapasitet etter behov. Det bør vurderes om slike enheter kan etableres i vanlige kontorbygg. Det åpner for lokalisering i byområder nært kommunikasjonsknutepunkter. Dette øker fleksibilitet når det gjelder kapasitet og gir muligheter for rask etablering. Med de raskt voksende kapasitetsproblemene ved Ahus HF og byggeplanene
24 ved OUS HF vil det være økende behov for fleksible løsninger som kan realiseres raskt uten store
investeringsbehov.
Diakonhjemmet sykehus og Lovisenberg Diakonale sykehus har skissert planer for kapasitetsøkning som raskt vil kunne ha effekt og bidra til å dekke kapasitetsunderskuddet på senger spesielt ved Ahus HF. Tallene viser at disse sykehusene i dag dekker en begrenset del av aktiviteten som genereres innenfor eget
opptaksområde. I det videre arbeidet bør det avklares hvordan overkapasitetene ved Diakonhjemmet skal brukes frem mot 2030 og om dette vil omfatte pasienter utenfor eget opptaksområde. Lovisenberg vil få en underkapasitet i 2030 når dagens aktivitet fremskrives og det bør avklares hvilket kapasitetsmessig tilskudd som kan utvikles. Dersom disse sykehusene øker sin egendekning for sine bydeler, vil dette få innvirkning på aktivitetsgrunnlaget for OUS.
Prosjektene i hovedstadsområdet og i nærliggende SO som Innlandet SO og Østfold SO sees i sammenheng.
Det er mulig å påvirke pasientstrømmer for å endre forutsetningene for kapasiteten i prosjektene, men det er også risiko for at pasientstrømmene og aktiviteten endres på en måte som ikke ligger inne i prosjektene.
Forutsetningene som ligger til grunn for fremskriving av aktivitet og kapasitetsbehov er ulik og tallene er ikke direkte sammenlignbare. Det er trolig behov for å avklare om det ligger potensielle skjevheter i kapasitet i forhold til fremtidig kapasitetsbehov i prosjektene. Vi vil anbefale en klar koordinering og oppdatering av plangrunnlaget slik at man får en tidlig avklaring av behovet for eventuelle justeringer.
25