Tidlig i prosessen søkte jeg til Norsk senter for forskningsdata (se vedlegg 4 og 5) for å få bekreftet at studien var i tråd med deres retningslinjer for forsvarlig datainnhenting.
Denne søknaden ble godkjent og jeg kunne gå videre med gjennomføringen av undersøkelsen (se vedlegg 4 og 5).
Før selve datainnsamlingen lagde jeg to intervjuguider, én til programansvarlig for å avdekke hvordan traineeprogrammet er oppbygd, og én til traineene for å få høre deres opplevelse av programmet (se vedlegg 6 og 7). Jeg valgte å basere begge intervjuguidene på rammeverket til Socialization Resources Theory, da utgangspunkt i dette rammeverket kunne gjøre at jeg kom i dybden på hvordan hvert enkelt traineeprogram var bygd opp og hvordan det ble gjennomført. På den måten kunne jeg få innsikt i hvordan organisasjonssosialisering gjennom traineeprogrammene fungerer
I tillegg til ønsket om å forstå oppbyggingen av traineeprogrammene, ønsket jeg en forståelse av om traineene følte seg klare for lederrollen etter programmets slutt, derfor la jeg til et spørsmål om dette. Dette for å få en forståelse for effekten av programmet.
For å kunne knytte sosialiseringen opp mot sentrale utfordringer for førstegangsledere la jeg i tillegg inn et spørsmål om deres opplevelse av stress. Intervjuguiden besto for det meste av åpne spørsmål og jeg la inn små stikkord til meg selv under spørsmålene for å fange opp nyanser jeg var ute etter. Intervjuguiden ble utarbeidet slik at det skulle gå an å hoppe litt fram og tilbake mellom spørsmålene (Johannessen et al., 2016).
Begge intervjuguider inneholder følgende hovedtemaer:
- Hvordan programmet er bygd opp - Målet med traineeprogrammet
- Før ankomst: Organisasjonens kontakt med traineen i perioden før første dag på jobb (etter rekrutteringsprosessen er ferdig).
- Etter ankomst: Hvordan legges de første 14 dagene som trainee opp? (Eks.
aktiviteter, sosiale arrangementer, formell opplæring)
- Sosial kapital: Hvilket støtteapparat har traineen i organisasjonen og hvordan legges dette opp? (Eks. hvilke ressurspersoner har traineen tilgang til; hvor tilgjengelige er disse ressurspersonene?)
- Traineespesifikke aktiviteter (Holdes det samlinger eller annet opplegg, og hva slags innhold har disse)
- Eksempler på typiske arbeidsoppgaver i starten av traineeprogrammet
- Jobbrelaterte ressurser: Hvilke ressurser får traineen? (Eks. materialer, informasjon, annen opplæring, tilbakemeldinger)
- Etter traineeprogrammet: Hvilke rutiner har organisasjonen etter at traineeprogrammet er over? (Evaluering av programmet, videre oppfølgning av traineene, jobbmuligheter for traineene)
Intervjuguidene bestod for det meste av åpne spørsmål. Noen av disse krevde at informanten svarte konkret om hvordan ting fungerer i bedriften, mens andre krevde at informanten delte sine egne meninger og oppfatninger om dette. Da vi hadde avtalt tid og sted for møte sendte jeg dem temaene for samtalen, noe som ga informantene mulighet til å forberede seg.
Datainnsamlingen ble utført i perioden mars-oktober 2018. Jeg brukte 2-3 måneder på å få snakket med både programansvarlig og traineer i hver enkelt bedrift. Informantene valgte selv tid og sted. Ni av intervjuene ble utført ansikt til ansikt, åtte av dem på kontoret til de ulike bedriftene. Det siste ble utført på BI i Nydalen. Fem av intervjuene ble utført over telefon på grunn av lang reisevei. Intervjuenes varighet varierte mellom 25 minutter og 1 time og 20 minutter. De fleste lå på rundt 45 minutter.
I starten av intervjuene fortalte jeg kort om studiens formål og svarte på oppfølgingsspørsmål rundt dette. Jeg informerte i tillegg informanten om at de kom til å bli anonymisert og spurte om de tillot at jeg gjorde lydopptak av intervjuet, noe samtlige gjorde. Datainnsamlingen fulgte NSD sine retningslinjer, og opptakene blir slettet når oppgaven er ferdigstilt.
Jeg åpnet intervjuet med å småprate litt før jeg ba dem fortelle litt om bakgrunnen sin og traineeprogrammet de deltok i/ledet. Dette hadde relevans for intervjuet men var en trygg åpning som gjorde informantene mer avslappet for videre spørsmål. Det ga også god flyt videre i samtalen. Informantene kunne prate ganske fritt rundt spørsmålene da jeg benyttet meg av åpne spørsmål. Ved å be traineene beskrive traineeperioden sin i starten av intervjuet bar også intervjuene et narrativt preg ved at de fortalte om opplevelsene sine kronologisk og jeg hoppet inn og stilte spørsmål der de ikke kom inn på temaene naturlig gjennom sin beskrivelse. Jeg valgte å notere stikkord samtidig som jeg intervjuet. Dette for å signalisere til informanten at det de sa var viktig og at de gjerne kunne utbrodere. Over telefon ble derimot intervjuguiden fulgt tettere.
Intervjuene ble avrundet ved å spørre om hva det beste med traineeprogrammet var, og om det var noe som kunne vært bedre? Dette for å gi en naturlig avslutning til intervjuet i tillegg til å se hva styrkene og svakhetene til programmene var dersom de ikke hadde dukket opp tidligere i intervjuet. På dette tidspunktet var informantene blitt ganske varme i trøya og svarte veldig ærlig på begge. Jeg avsluttet intervjuene med å takke for deltakelsen, informerte om at jeg kom til å sende dem sitater for sitatsjekk og sende dem oppgaven når den var ferdig.
Etter intervjuet sendte jeg noen av informantene en oppfølgningsmail for å spørre om de følte seg godt rustet til å gå inn i en lederrolle etter traineeprogrammets slutt. Jeg spurte i tillegg programansvarlige i bedriftene om jeg kunne få innsikt i temaene de går gjennom på samlingene sine for å få bedre innsikt i dette.
Alle intervjuene er transkribert ordrett. Jeg valgte å eliminere bekreftende småord underveis. Flere informanter snakket svensk og jeg valgte å transkribere disse intervjuene til norsk. En informant snakket også engelsk. Jeg valgte her å transkribere til engelsk, men kommer til å sitere vedkommende på norsk for å sikre anonymitet. For å gjøre informasjonsmengden mer håndterlig etter transkriberingen måtte jeg ta noen grep (Johannessen et al., 2016). I og med at jeg har basert intervjuguiden på et rammeverk var det naturlig å kategorisere funnene på bakgrunn av dette. Det samsvarer med den analytiske strategien «pattern matching» som Yin (2014) foreslår for analyse av
case-studier. Selve kategoriseringen ble gjort ved hjelp av excel og relevante sitater ble valgt ut basert på disse kategoriene. Jeg sendte deretter sitatene til informantene slik at de kunne sjekke at de ikke var blitt feiltolket.