Innledningsvis i intervjuene ble objektene spurt om deres kjennskap til reformen. Ingen av dem hadde en dyptgående kjennskap til formålet eller de ulike målsetningene med reformen.
Naturlig nok hadde objektene med bakgrunn fra politiet en større kjennskap til reformen og hva den medførte, men også hos disse begrenset kjennskapen seg i stor grad til det en opplevde og observerte lokalt i distriktet, i media og blant publikum. Det er her en
gjennomgående oppfattelse av at reformen skulle medføre «bedre oppdekning, flere ressurser og mer politi synlig for publikum». De fleste sitter også med en oppfattelse av dette skulle gjennomføres gjennom sammenslåing av distrikter, styrking av fagmiljøer og mer politi ute.
Når det gjelder hvordan reformen har lyktes med å gjennomføre dette. Objektene fra Bodø er mest fornøyd med gjennomføringen. Her rettes det fokus mot positive effekter av styrkingen av enkelte fellesressurser og en styrket politivakt, som medfører at de andre etatene føler en økt trygghet i å kunne få støtte fra politiet. Det må bemerkes at intervjuobjektet fra brann har et noe større geografisk ansvarsområde, og så også problematikk med reformen utenfor Bodø knyttet til lite tilstedeværelse. For de andre intervjuobjektene er bemanning et gjennomgående tema. Selv i Mo i Rana som er distriktets nest største by, er oppfattelsen at en hadde mer tilgjengelig politipersonell før reformen. Det vises også til at dette er et økende problem på de mindre plassene i distriktet hvor det har blitt vanskeligere for de andre etatene å få støtte fra Politiet. Det er en oppfattelse av at de andre etatene i større grad må ta hånd om Politiet sine
58 oppgaver, da spesielt i initialfasen av hendelser og på mindre steder. «På de mindre stedene oppfattes det som det har blitt et dårligere tilbud fra politiet sin side».
På spørsmål om reformen har bedret Politiets evne til å samarbeide med de andre nødetatene, er gruppen ganske samstemt. Det vises til en positiv økende grad av samarbeid og
«likestilling mellom etatene». Dette knyttes allikevel i større grad til momenter som ligger utenfor reformen, som godt lokalt samarbeid, gode relasjoner og felles samband. Det påpekes at bemanningsproblematikk er hemmende på samarbeidet. Det må også påpekes at flere og da spesielt Politi, ser optimistisk på de nye rammene som er lagt gjennom reformen og ser et økt mulighetsrom for forbedringer fremover.
4.2.2 Samlok NORD
Selv om Samlok ikke direkte kan sies å være et resultat av reformen, da dette har vært en egen og lengre prosess lokalt i Saltenområdet. Så har den direkte sammenheng med politireformen gjennom sammenslåing av Politidistriktene og samling av Politiets operasjonssentraler.
Reformen har gjennom dette vært utslagsgivende for at man skulle kunne gjennomføre dette prosjektet i den størrelsesorden en har gjort.
Når det kommer til intervjuobjektene sin kjennskap til samlokaliseringen, må denne kunne sies å være varierende. Det samme gjelder deres holdninger til løsningen. Enkelte stiller seg kritisk til løsningen, og peker på manglende geografisk forståelse og den manglende
sammenslåingen av hele området. Flertallet er allikevel positive til denne samlokaliseringen, de fleste ser på sammenslåingen som en positiv profesjonalisering av sentralene. Har kan det også påpekes at det er objektene fra Bodø som stiller seg mest positiv til løsningen. Hva som er grunnen til dette kan ikke stadfestes, men nærhet til sentralen samt likt geografisk
ansvarsområde for de ulike sentralene er nok viktige faktorer. Videre kan det sies for politiet sin del at det trolig er Bodø som har opplevd den største endringen av operasjonssentralen gjennom reformen. Da Salten var det eneste av de sammenslåtte distriktene som ikke fra før hadde egen fristilt operasjonssentral, men heller drev den i tett samarbeid med politivakta ved Bodø politistasjon.
59 Majoriteten av de andre intervjuobjektene stiller seg som sagt også positiv til Samlok, og det pekes på tettere samarbeid og bedre kommunikasjon mellom sentralene som de
utslagsgivende faktorene. Det som her fremstår noe paradoksalt er at de fleste eksemplene på hvorfor dette fungerer bedre, som eksempelvis «glassdører som åpnes for bedre
kommunikasjon». Blir ikke benyttet i nærheten av den grad mannskapene ute tror, ifølge intervjuobjektet som jobber ved sentralen. Som enkelte påpeker har det vært en massiv lobbyering for å kunne gjennomføre prosjektet, og en kan stille seg spørsmål om denne også har vært med på å påvirke intervjuobjektenes syn på samlokaliseringen. Dette synet kan styrkes av svarene knyttet til hvordan ting fungerte tidligere og hvordan samlokaliseringen har påvirket samhandlingen mellom etatene. De i Bodø er her samstemte på at samlokaliseringen har ført til lettere samarbeid og bedre håndtering av hendelser. Majoriteten av de andre
intervjuobjektene er fortsatt positive, men ser ingen stor forbedring fra tidligere og fokuserer i større grad på mulighetene for et økt samarbeid i fremtiden.
Det må også påpekes at Ledelsen ved Samlok NORD ikke ønsket at deres ansatte skulle delta på intervju i forbindelse med denne oppgaven. Dette har medført at jeg kun har
intervjuobjekter fra politiets operasjonssentral og AMK sentralen på Helgeland. Dette gir et litt lite nyansert og kanskje noe polarisert bilde fra et overordnet nivå. Disse respondentene har et ulikt syn på virkningen av Samlok. Det som her er bemerkelsesverdig, er at
respondenten fra AMK sentralen på Helgeland sitter med den opplevelsen at samarbeidet på sentralnivå har blitt dårligere siden innføringen av Samlok. Det kan her anføres at AMK Helgeland er helse sin sentral både for byene Mosjøen og Mo i Rana.
4.2.3 Prosedyrer og Profesjonalisering
Politireformen har som vi tidligere har vært inne på, medført en del strukturelle endringer innad i politidistriktet. De fleste av disse endringene har vært organisatoriske eller på nivå over det innsatslederne jobber på i det daglige. Som flere påpeker har det taktiske nivået nærmest blitt utelatt så langt i reformen. Ingen av intervjuobjektene ser noen tydelige endringer gjennom reformen som retter seg mot hvordan en på taktisk nivå skal samarbeide.
Det er ingen nye prosedyrer eller retningslinjer som påvirker samhandlingen mellom nødetatene.
60 Det som intervjuobjektene er samstemte om er at det allikevel skjer en gradvis, positiv
endring av samarbeidet på innsatsledernivå. Det vises til en økende grad av fokus på viktigheten av innsatslederrollen og en større profesjonalitet i utførelsen av rollen. For politiobjektene fremstår denne endringen klart knyttet til Politireformen, gjennom en omstrukturering og uttalt profesjonalisering av Innsatslederfunksjonen. For Helse sin del knyttes dette opp mot en endring av ansvarsfordelingen på skadested og et økt fokus på utdanning av Innsatsledere. For brann sitt ståsted sees det i større grad som en glidende overgang og kanskje i større grad knyttet til økt samarbeid og samtrening i forbindelse med PLIVO prosedyren.
Det som kan anføres her er at det fremstår som at Bodø er det området hvor dette samarbeidet har utviklet seg minst. Her er det større fokus på ulik rolleforståelse og
samhandlingsproblematikk blant intervjuobjektene. Dette har ikke blitt undersøkt nærmere, men kan trolig i noen grad knyttes til at Nordlandssykehuset har hatt et mindre fokus på Innsatslederutdanning enn Helgelandssykehuset. At dette kan være et moment kommer frem gjennom at ingen av Innsatslederne til Helse i Bodø har denne utdanningen, mens dette har vært nærmest standard i de andre byene over år.
4.2.4 Øving og Trening
Hvordan de tre nødetatene gjennomfører trening varierer noe både mellom etatene og de ulike byene. Det fremstår som at Brann er den etaten som har størst fokus på trening og setter hyppigst av tid til trening i det daglige.
Det intervjuobjektene er virkelig er samstemte om er at det trenes for lite sammen på tvers av etatene. Det fremstår som et klart ønske og behov for mer samtrening for å styrke samarbeidet ved reelle hendelser. Det vises i utstrakt grad til PLIVO og de positive faktorene denne
samtreningen har medført, også i andre og mer dagligdagse hendelser.
Gruppen er også nokså samstemte i at Politireformen ikke har hatt noen positiv effekt på samtreningen mellom etatene. Den har kanskje heller hatt en negativ effekt, gjennom at Politiet i mindre grad har kapasitet til å delta på samtreninger. Enkelte velger allikevel å se håpefullt på at opprettelsen av større fagmiljøer vil kunne påvirke dette i positiv retning fremover.
61 For Bodø må også øvelse Nord trekkes frem selv om den i liten grad ble nevnt i
intervjurunden. Øvelse Nord kan ikke knyttes til Reformen, da det er Nord universitet som arrangerer denne øvelsen. Den gir allikevel nødetatene i Saltenområdet en årlig fullskala øvelse med fokus på samvirke mellom etatene.