4.3.1 Koordinering og Ledelse
Intervjuobjektene har en noenlunde lik forståelse av sin rolle som Innsatsleder og hvilke momenter som er viktige for god oppdragsløsning. Det å evne å skaffe seg overblikk slik at en ser helheten i situasjonen og forståelsen slik at en vet hva som må gjøres. Videre fokuseres det på viktigheten med å danne en tett kobling med de andre lederelementene, hvor en gjennom god kommunikasjon og informasjonsdeling sikrer at en samlet får en bedre og lik situasjonsforståelse. På denne måten vil en jobbe sammen for å løse den aktuelle hendelsen på en best mulig måte.
Gruppen er også enige i hva som er viktig for at en skal klare å oppnå en god koordinering mellom nødetatene. Faktorer som går igjen er det å faktisk treffes og kjenne hverandre, det å kunne trene sammen og «etablere gode rutiner for samarbeid». Gjennom å bygge gode relasjoner og felles respekt, skaper man en plattform for godt samarbeid.
Selv om det er noe variasjon i vurderingen om hvor godt dette samspillet mellom nødetatene fungerer, er gruppen i all hovedsak enige om at dette fungerte bra allerede før reformen.
Gruppen er også samstemte på at Politireformen ikke har medført noen endringer som påvirker hvordan dette samspillet mellom Innsatslederne fungerer ved hendelser. Det vises i større grad til innføringen av PLIVO, og hvordan den pålagte samtreningen har ført etatene tettere sammen.
62
4.3.2 Kommunikasjon
Under diskusjon av begrepet ledelse er kommunikasjon et gjennomgående tema. Gruppen mener unisont at god kommunikasjon er en viktig nøkkel for videre å kunne oppnå godt samspill. Gjennom god kommunikasjon klarer en å knytte ledelseselementene sammen og god informasjonsflyt beskrives av flere som kritisk for å oppnå en felles situasjonsforståelse og gjennom dette løse oppdrag på en optimal måte. Som en av objektene så treffende beskriver
«Vi må kunne kommunisere på en slik måte at en forstå hverandre og det hele blir en samhandling».
Gruppen er noe mer delt i synet på hvordan dette fungerer i praksis. En kan nok allikevel si at en felles oppfattelse er at det fungerer bra og blir stadig bedre. Det blir allikevel påpekt at dette er personavhengig og at en burde ha trent mer sammen for å utvikle dette bedre videre.
Gruppen er igjen enig i at Politireformen ikke har bidratt til å styrke eller endre dette. Her trekkes heller PLIVO og Nødnett opp som viktige faktorer som har påvirket
kommunikasjonen i positiv retning.
4.3.3 Situasjonsbevissthet
Forståelsen av begrepet situasjonsbevissthet fremstår som noenlunde likt blant alle intervjuobjektene. Viktigheten av å dele informasjon for å danne en best mulig felles
situasjonsforståelse, trekkes frem av flere som sentralt for det videre arbeidet. En kan beskrive en felles situasjonsforståelse som en plattform en bygger gjennom god kommunikasjon, som en videre kan bygge et godt samspill og samhandling ut fra. Altså sees situasjonsforståelsen som en svært sentral faktor for å kunne oppnå god koordinering og samhandling. Men å knytte en felles situasjonsforståelse til kommunikasjon alene blir trolig for snevert. Flere trekker også frem momenter som nærhet gjennom blant annet felles KO, rolleforståelse og respekt for hverandres arbeidsoppgaver som viktige faktorer.
Gruppen mener også her jevnt over at dette fungerer bra, men er personavhengig. Selv om flere mener dette punktet har blitt bedre de siste årene, knyttes ikke dette opp mot
Politireformen, men heller innføringen av PLIVO og felles samband. Det er allikevel enkelte som ser på det økte fokuset på profesjonalisering gjennom reformen som en faktor som vil kunne påvirke positivt. Et annet intervjuobjekt ser det at en ikke har en felles utdanning for innsatsledere som en stor utfordring. Gjennom en slik utdanning ville en «gitt dem den samme forståelsen i bunn».
63
4.3.4 Samhandling
Ledelse, kommunikasjon og felles situasjonsforståelse er tett knyttet opp mot begrepet samhandling. Intervjuobjektene legger disse momentene til grunn for at en skal kunne «jobbe sammen mot det samme målet». Flere setter søkelys på at en gjennom ulike arbeidsoppgaver, med felles respekt og forståelse, jobber mot en løsning som er best for alle. Det bør også påpekes at enkelte av intervjuobjektene fra Bodø påpeker at en innen samhandling på det strategiske nivået har et stort utviklingspotensial, da det er lite som er organisert og planlagt så langt.
Intervjuobjektene er alle enige om at samhandlingen fungerer godt mellom nødetatene lokalt.
Alle mener de er flinke til dette og flere knytter det til hovedoppgavene til etatene som å berge liv. Det blir også nevnt av flere objekter at selv om det fungerer bra, så er det fortsatt
personavhengig og samhandlingen burde være i en mer bevisst form. Det savnes større muligheter til å trene og bli flinke sammen. Gjennom dette vil en kunne utvikle en bedre forståelse for hverandres utgangspunkt og lettere kunne bistå hverandre. Det pekes også her på at PLIVO og Nødnett er faktorer som faktisk har økt denne samhandlingen, gjennom samtrening, felles prosedyrer og møtepunkter. Disse har medført at «Barrierene mellom etatene har nok blitt vesentlig mindre …».
Selv om enkelte påpeker at gjennom økt profesjonalisering og rolleforståelse vil kunne forbedre samhandlingen videre, er objektene er i stor grad enige om at Politireformen har påvirket denne samhandlingen mellom nødetatene i en negativ retning. Her er det flere ulike ting som blir fokusert på. Som et av intervjuobjektene påpeker «Målet med reformen var vel at Politiet skulle være lettere tilgjengelig?». Hoveddelen av objektene beskriver at en ikke har lyktes med dette, da det faktisk har blitt mindre kontakt mellom Politiet og de andre
nødetatene i det daglige. «Nærpolitireformen er ikke så nær som vi hadde håpet».
Et annet problem som trekkes frem er ikke direkte knyttet til Politireformen, men kanskje heller mangelen på samkjøring av reformer. Det at en har tre nødetater med ulik organisering og forskjellige geografiske ansvarsområder er en problematikk som gjør seg gjeldende i en større grad. «Det at en ikke er likt organisert geografisk skaper ulike tjenestenivåer ut fra hvor i regionen en befinner seg. Selv om nødsentralene tidligere var mindre og ikke så robuste som i dag, så håndterte de i det minste de samme geografiske områdene, som gjorde at en hadde noe sammen».
64