Nødetatene kan utad fremstå som ganske like, og de samhandler med hverandre i
oppdragsløsning på daglig basis. Allikevel er det store organisatoriske forskjeller mellom dem. Skal en ha en fullgod forståelse av deres samarbeid, er det viktig at en grunnforståelse av disse forskjellene.
Brann
Det er den enkelte kommune som plikter å organisere et brannvesen som er dimensjonert på bakgrunn av den risiko og sårbarhet som foreligger. Flere kommuner har mulighet til å opprette samarbeid om gjennomføringen av noen eller alle av brannvesenets oppgaver, disse blir da definert som brannvernregioner. Det er Brannsjefen som står for den daglige ledelsen av brannvesenet i kommunen.
Brannsjefen har overordnet ansvar for enhver brann- og ulykkes-innsats. Under innsats blir den overordnede ledelsen ivaretatt av brannsjefen selv eller overordnet vakt. Der disse ikke er tilgjengelige ivaretas brannsjefens myndighet av utrykningsleder. Brannsjefen eller den som fører kommandoen på dens vegne, kan anmode om bistand så snart en brann eller ulykke truer med å få slikt omfang at den etablerte beredskapen ikke strekker til. Overordnet vakt er kvalifisert personell som har brannsjefens myndighet i innsatssituasjoner. Overordnet vakt skal kunne lede samtidig innsats på flere skadesteder.
Innsatsledelse, det er Brannsjefen, stedfortreder og overordnet vakt som har ansvaret for overordnet innsatsledelse. Kommunens størrelse og da brannvesenets organisering styrer hvilken av disse som rykker ut og ivaretar rollen som IL-Brann. Denne funksjonen bør primært være på det aktuelle skadestedet. Første Utrykningsleder leder brannvesenets innsats inntil IL-Brann overtar ledelsen på stedet. I dette ligger myndigheten og det faglige ansvaret for å ta beslutninger i alle spørsmål av vesentlig betydning for å gjennomføre brannvesenets innsats på best mulig måte.
Overordnet innsatsleder skal ta beslutninger på grunnlag av forholdene på stedet,
situasjonsvurderinger og de tilgjengelige ressurser samt hensynet til personellets sikkerhet.
52 Inntil politiet ankommer har IL-Brann i tillegg deres oppgaver som ordensansvar og
skadestedsledelse.
Nødalarmeringssentral, Kommunene innenfor en region skal være tilsluttet en felles nødalarmeringssentral som til enhver tid skal kunne ta imot meldinger om brann og andre ulykker og iverksette nødvendige tiltak opp mot disse. Denne sentralen skal ha fast
bemanning av kvalifisert personell og være organisert slik at meldinger blir forsvarlig mottatt, registrert og fulgt opp. Sentralen skal være samordnet med sentralene for helse (AMK) og Politi (OPS). Nødalarmeringssentralen bør organiseres som selvstendig selskap slik at de aktuelle kommunene får medbestemmelse og styringsrett opp mot denne.
(DSB, 2015)
Politi
Politiets ledelse er oppdelt i tre nivåer, strategisk, operasjonelt og taktisk nivå. Denne nivådelingen fungerer både i det daglige og ved større kriser.
Strategisk nivå ledes av Politimesteren. På dette nivået utarbeides strategien som i store trekk setter rammene for oppdragsløsningen. Dette nivået fordrer en langsiktig helhetstenkning.
Operasjonelt nivå ledes i det daglige av Operasjonslederen. Ved større hendelser kan det opprettes stab etter beslutning av Politimesteren. Hvis stab blir satt fungerer Stabssjefen som øverste leder på operasjonelt nivå. Operasjonell ledelse innebærer å planlegge og koordinere politiinnsatsen får å oppnå målene som er fastsatt av den strategiske ledelsen. På dette nivået utarbeides det planer for ressursbruk og utarbeides ordrer til taktisk nivå. Dette for å sikre en sammenheng mellom det strategiske og taktiske nivået.
Taktisk nivå ledes av Innsatsleder og består av innsatspersonell. Dette nivået gjennomfører de oppdragene som bestemmes på operasjonelt nivå. Taktisk ledelse direkte ledelse og samordning av innsatspersonellet, og kan inneha flere nivåer med delledere under innsatslederen ut fra den aktuelle oppdragsløsningen.
(Politidirektoratet, 2020)
53 Opprettelse av Stab:
Krisestab-etablering, etablering av samarbeid med andre aktører samt administrative og tekniske systemer for meldingsmottak og informasjonsformidling er alle punkter som Boch beskriver inn under beredskapsoppbygning. En søker å danne et system eller apparat som effektivt håndterer informasjonsformidling og beslutningstaking. Når større hendelser inntreffer ønsker en i tillegg at en har et apparat som fungerer like effektivt sammen med andre etater. (Borch, 2019)
Helse
Helsetjenestene søker en ledelsesorganisasjon som er tilpasset de vekslende forholdene de møter i det daglige. Den skal være forståelig og lett gjenkjennelig fra hendelse til hendelse samtidig som den skal være skalerbar ut fra hendelsens størrelse. Den samme
ledelsesmodellen gjelder uansett hvilken hendelse en skal løse eller omfanget av denne.
Deres erfaring fra større hendelser i Norge er at de som er til stede i ved den aktuelle
hendelsen er de som er best i stand til å fordele og justere behovet for de ulike rollene. En slik praktisk tilpasning skal bidra til større fleksibilitet i ledelses-organisasjonen.
IL-Helse (Innsatsleder helse), leder helsetjenestenes samlede innsats i innsatsområdet. En sentral del av rollen er å fordele ressursene på en slik måte at oppgavene løses best mulig.
Dette medfører at en også har ansvaret for utnevnelsen av de nødvendige ledere og
oppgaveansvarlige personell ut fra hva som er hensiktsmessig i den aktuelle situasjonen. Her igjennom har IL Helse spesielt ansvar for å vurdere ressursbehov, ivareta helsepersonellets sikkerhet, organisere helseinnsatsen både på skadested, samleplasser og eventuelle
evakueringslinjer. Behov for personell og materiell meldes inn til AMK. IL Helse fungerer som kontaktpunkt for AMK, øvrige helseressurser og ledere fra andre nødetater gjennom hele situasjonshåndteringen. IL Helse skal kunne fokusere på organisatorisk ledelse og logistikk.
Har IL Helse behov for å utnevne flere ledere, gis disse myndighet innenfor spesifikke områder eller oppgaver.
MLH (Medisinsk leder helse), er øverste medisinske leder og fungerer som IL-Helse sin medisinsk-faglige rådgiver. Denne lederrollen dekkes av en lege og er tenkt å fungere over tid ved større hendelser. Hovedoppgavene er å lede arbeidet med akuttmedisinske prioriteringer og behandling av pasienter. MHL har ansvaret for å prioritere og sørge for nødvendig
54 behandling av pasientene i innsatsområdet, samt bidra korrekt videre behandling av den enkelte pasienten.
AMK (Akuttmedisinsk kommunikasjonssentral) «har ansvaret for å mobilisere ressurser og iverksette nødvendig akuttmedisinsk respons» (Akuttmedisinforskriften , 2015). Videre har den ansvaret med å styre og koordinere ambulanseressurser på vegne av involverte
helseforetak.
Ansvarsfordelingen mellom AMK og IL-Helse er at AMK koordinerer helseressurser på vei til og fra innsatsområdet, mens IL-Helse disponerer og koordinerer ressursene i
innsatsområdet. AMK skal også kunne bistå lederne i det aktuelle innsatsområdet med råd om evakuering og fordeling av pasienter. AMK skal opprettholde kontakten med IL Helse og sørge for nødvendig informasjonsflyt met aktuelle helseforetak i henhold til lokale rutiner og planverk. Dette er en rolle som ved større hendelser vil skape et betydelig informasjonsflyt-behov. De regionale helseforetakene har en gjensidig plikt til å bistå hverandre ved informasjonsflyt-behov.
Den koordinerende AMK-sentralen vil her ha en viktig rolle i å formidle og koordinere behov og ressurser. AMK må selv ha verktøy og retningslinjer for å kunne mobilisere ekstra
personell for oppbemanning ved slike store hendelser slik at de har bemanning til å håndtere de økte oppgavene.
LMK (Legevaktsentralen) har ansvaret for å mobilisere ressursene fra primærhelsetjenesten og iverksette nødvendig akuttmedisinsk respons i de aktuelle kommunene. LVS har også et koordineringsansvar overfor de primær-helseressurser (leger og sykepleiere) som mobiliseres til innsatsområdet. LVS skal dele informasjon om hendelser og redningsarbeidet med AMK og være tilgjengelig for involverte primærhelseressurser. Ved store hendelser kan det være mange som er lettere skadd og som skal behandles ved legevakt, en viktig vurdering vil her være når legevakts ressursene gjør best nytte i innsatsområdet mot
legevakt/evakueringspunkter.
(Helsedirektoratet, 2020)
55
4.1.2 Nordland Politidistrikt
Nordland politidistrikt er et lite politidistrikt målt etter folkemengde og antall ansatte.
Distriktet er sammensatt av de tidligere politidistriktene Helgeland, Salten og deler av Midtre Hålogaland. Det innbefatter til sammen ca. 242 000 innbyggere fordelt på 43 kommuner, og en rekke små og mellomstore byer. Politidistriktet har ca. 650 ansatte. Distriktet er stort i utstrekning med 800 km langs vei, og innehar ¼ av Norges kystlinje. Politimesteren i
Nordland leder Hovedredningssentralen i Nord og har i tillegg ansvar for kontinentalsokkelen fra 66 breddegrad. Organisasjonskartet under viser Nordland politidistrikt på et overordnet nivå (Politiet.no, 2020):
4.1.3 Nærpolitireformen
I Prop. 61 LS beskrives målet med Nærpolitireformen som «.. et nærpoliti som er operativt, synlig og tilgjengelig, og som har kapasitet og kompetanse til å forebygge, etterforske og påtale kriminelle handlinger, og sikre innbyggernes trygghet. Samtidig skal det utvikles robuste fagmiljøer som er rustet til å møte dagens og morgendagens
kriminalitetsutfordringer... Målene innebærer blant annet å gå fra tomme lensmannskontorer til et tilstedeværende politi som befinner seg i lokalsamfunnet, er synlig og tilgjengelig, og som sikrer borgernes trygghet.» (Det kongelig justis- og beredskapsdepartement, 2014-2015)
Det ble det utformet seks delmål som skulle bidra til å nå den overordnede målsetningen:
1- Et mer tilgjengelig og tilstedeværende politi med god lokal forankring og samhandling 2- Et mer enhetlig politi som leverer likere polititjeneste med bedre kvalitet over hele
landet.
3- Et politi med mer målrettet innsats på forebygging, etterforskning og beredskap
56 4- Et politi med bedre kompetanse og kapasitet, som deler kunnskap og lærer av
erfaringer
5- Et politi som skaper bedre resultater i en kultur preget av åpenhet og tillit, gjennom god ledelse og aktivt medarbeiderskap.
6- Et politi som arbeider mer effektivt ved å ta i bruk bedre metoder og ny teknologi.
Disse målene hadde som formål å gjøre politiet bedre rustet til å løse sitt fremtidige
samfunnsoppdrag på en best mulig måte. For å nå disse målene ble ulike tiltak gjennomført.
disse tiltakene kan deles inn i fire hovedområder:
- Politiet skal organiseres på en ny måte - Ledelse og styring skal styrkes
- Politiet skal utvikle nye og bedre måter å jobbe på
- Politiets arbeid skal støttes av nye og bedre teknologiske arbeidsverktøy (Politiet, 2020)
I Politimeldingen -et politi for fremtiden, beskrives Politireformen som en nødvendig endring, som representerer en betydelig utvikling og modernisering av norsk politi. Politireformen skal sluttføres i løpet av 2020, og den nye organiseringen er i hovedsak på plass, men organisering og bemanning varierer mellom distriktene. Det som gjenstår er i hovedsak at de nye
organiseringene, strukturene og rutinene får «satt seg.» Politireformen har svært ambisiøse mål, og det påpekes nå at politiet bør endre fokuset fra reform til kontinuerlig forbedring.
Videre vises det til Difis sine undersøkelser som tyder på at både kommuner, innbyggere og deler av de politiansatte er kritiske til at reformen vil gi et godt nærpoliti og levere gode nok tjenester. Det knyttes mye usikkerhet til beredskap, utrykningstider, og om en samling av de politiansatte på større, men færre steder vil medføre mindre lokalkunnskap og dårligere forebygging. Videre undersøkelser viser at innbyggernes tilfredshet med politiets synlighet og tilgjengelighet er blitt dårligere. Dette gjelder alt fra synlighet i lokalsamfunnet til muligheten til å nå frem på telefon. kritikken har også gått ut på at politiet ikke kommer når det er bruk for dem. Flere ønsker at politiet skal være mer til stede rent fysisk. (Det Kongelige Justis og Beredskapsdepartement, 2019-2020)
57
4.1.4 Samlok NORD
Albertmyra i Bodø er det eneste stedet i Norge hvor en har klart å gjennomføre en samling av sentralene og stabene til alle tre nødetater. Hvilke fordeler denne samlingen skal kunne gi med tanke på samvirke mellom etatene har blitt brukt som et kraftig argument for å få gjennomført denne storsatsningen. En av hovedmålsetningene med denne samlokaliseringen av nødetatene er: «Samlokaliseringen skal skape effekter av samvirket mellom
nødmeldingssentralene i Bodø» (Salten Brann). Videre ser en her for seg gevinster gjennom blant annet ulike felles møter og koordinering. Som igjen skal gi økt kompetanse, samt bedre og mer effektiv beredskap, da spesielt ved store hendelser lignende det en har øvd på under øvelse Nord. (Salten Brann IKS, 2020)