6 Økonomiske og administrative konsekvenser
Vedlegg 2 Innspill til utvalget
Mangfold
Det synes å være en enstemmig oppfatning at vi bør ha en mangfoldig sektor langs flere linjer. Mange innspill tar opp problemstillingen om mangfold i sektoren og behovet for at finansieringen bidrar til dette bedre enn i dag. Det er ønskelig at finansieringen legger til rette for at institusjonene kan dyrke sin egen profil og satse på aktiviteter der de selv mener de har spesielle fortrinn. Flere trekker frem at finansielle insentiver som premierer kvantitet fremfor kvalitet, hindrer mangfold i sektoren. Utviklingsavtaler trekkes frem som et særlig godt virkemiddel for å fremme mangfold.
Dagens finansiering
Overordnet om dagens finansiering
Flere aktører tar til orde for å øke basisbevilgningen på bekostning av den
resultatbaserte delen i finansieringen. Andre er fornøyde med den balansen som er i dag. Flere institusjoner tar til orde for å ha mer åpenhet om og forutsigbarhet rundt hva som ligger i basisfinansieringen. De mener at det er vanskelig å forstå hva de store forskjellene mellom institusjonene skyldes. Når det gjelder den resultatbaserte delen, mener flere at den åpne rammen er bedre egnet enn den lukkede rammen for å skape resultatene man ønsker.
Flere trekker frem at de ikke ønsker flere konkurransearenaer på feltet, og er særlig kritiske til å skulle konkurrere om studieplasser. Konkurransearenaer på forskning trekkes frem som bidrag til midlertidighet i sektoren. Andre er mer positive til særlig det siste, og mener dette er med på å fremme kvalitet. Flere av de mindre, og særlig de private, institusjonene, ytret et ønske om bedre finansiering av oppgradering av bygg og nybygg. Flere påpekte underliggende forskjeller i finansieringen mellom institusjonene som er selvforvaltende og de som ikke er det.
Dagens indikatorer
Det er forskjellige meninger blant aktørene om de åtte indikatorene i
finansieringssystemet. Noen synes det er en god ide å forenkle systemet og slå sammen enkelte av indikatorene. Her trekker flere frem indikatorer i lukket ramme som aktuelle for sammenslåing. Enkelte trekker frem at det er målkonflikter mellom dagens åtte indikatorer, og at det er et argument for forenkling. Andre synes de åtte indikatorene er den beste mulige løsningen for å fremme ulike hensyn i finansieringen.
Når det gjelder studiepoengsindikatoren, trekkes denne frem av de fleste som spesielt viktig. Flere mener dette er den viktigste av de åtte indikatorene fordi den støtter opp om kjernevirksomheten og stimulerer til å ta opp flere studenter og opprette nye studier. Det ble også påpekt at det er en svakhet med indikatoren at den kan stimulere til opprettelse av flere studieplasser enn institusjonene har kapasitet til. Under
studiepoengsindikatoren var det enkelte som trakk frem at finansieringskategoriene ikke fungerer optimalt, og at de ikke får tilstrekkelig kompensasjon for kostnader gjennom dagens kategorier.
Kandidatindikatoren er den indikatoren flest peker på som problematisk. Dette knyttes særlig opp mot fleksibel- og videreutdanning, der indikatoren ses på som et hinder for å tilby kortere og mer fleksible utdanningsløp som ikke gir uttelling i
finansierings-systemet, se også punkt om livslang læring. Enkelte trekker frem at publiserings-indikatoren har utspilt sin rolle, og at den bidrar til å fremme kvantitet over kvalitet.
Flere ønsker seg mer oppmerksomhet og eventuelt økonomiske virkemidler knyttet til publisering på nivå 2 og åpen forskning. Andre støtter publiseringsindikatoren slik den fungerer i dag og presiserer at den bidrar til innsamling av viktig informasjon om publisering. Når det gjelder utvekslingsindikatoren, er det ulike meninger om denne.
Enkelte institusjoner mener den betyr så lite økonomisk at den burde fjernes for å forenkle systemet, mens andre aktører mener den er viktig for å stimulere til internasjonalisering.
Selv om de fleste ønsker samme antall indikatorer eller færre, er det noen som trekker frem forslag til andre eller nye indikatorer. Det er enkelte som ønsker seg en egen indikator for innovasjon i stedet for BOA-indikatoren. Enkelte av partene i arbeidslivet trekker frem at de ønsker en egen indikator for arbeidslivsrelevans, se mer på punktet under. Det ble også ytret ønske om en egen indikator for formidling og en egen
indikator for praksis/studentaktiv læring.
Utviklingsavtaler
Det er generelt stor enighet blant aktørene om at utviklingsavtalene fungerer godt, og at de bidrar til å skape mangfold i sektoren. Flere nevner at avtalene gjør det mulig å sette seg store mål og få tilpasset oppfølging fra departementet på dette.
Flertallet ønsker ikke finansiering tilknyttet utviklingsavtalene fordi de ikke tror det vil fungere i praksis, der det ofte vil være snakk om å øke styringskraften for å løse
komplekse oppgaver. Argumentene mot finansiering i utviklingsavtalene handler i stor grad om at dette vil føre til mindre transparens og at institusjonene vil bli tvunget til å
sette seg kunstig lave mål for å få finansiering for positive resultater. Stor enighet om at utviklingsavtaler fungerer godt.
Dersom man skulle knyttet finansiering til utviklingsavtalene, sier flere aktører at dette måtte vært gjort ved å koble midler til konkrete mål/aktiviteter forankret i avtalen, som en kostnadsdekning for å prioritere noe spesielt. Dette betyr at det ikke blir en direkte kobling mellom avtalene og finansiering, men at de to trekker i samme retning.
Arbeidslivsrelevans
Det var stor enighet blant aktørene om at det vil være lite hensiktsmessig å lage en egen indikator for arbeidslivsrelevans, selv om partene i arbeidslivet ønsker at det skal være mer oppmerksomhet rundt dette. Institusjonene opplever at kandidatene deres i stor grad får jobb, og at de selv jobber målrettet for å skape studieprogrammer som er relevante for arbeidslivet. Det er behov for ulike grep i ulike fag, og det vil være vanskelig å skape en indikator som tar innover seg det fulle, komplekse bildet av hva dagens og fremtidens arbeidsliv har behov for.
HK-dir tok til orde for at tilskuddsordninger er en bedre måte å finansiere tiltak for økt arbeidslivsrelevans enn insentiver i finansieringssystemet.
Livslang læring
Flere aktører er bekymret for hvordan de skal finansiere større krav til å drive med videreutdanning og livslang læring. De mener at finansieringen må endres i takt med økte krav fra samfunnet. Flere peker på behovet for mer finansiering for å understøtte dette, ellers går det utover andre områder. Kandidatindikatoren pekes spesielt på i denne sammenhengen. Flere hevder at indikatoren motarbeider muligheten til å tilby kortere kurs og årsstudier, som de samtidig opplever at etterspørres av studenter, myndigheter og samfunnet for øvrig.
Det ble tatt til orde for å ha mer uttelling for studiepoeng for videreutdanning, samt at det tildeles egne studieplasser for videreutdanning eller andre måter å finansiere dette på gjennom basisfinansiering. Flere er kritiske til den nye egenbetalingsforskriften.
Desentralisert og fleksibel utdanning
Flere mener at det ikke er tilstrekkelig finansiering i dag for å utvikle desentraliserte, fleksible tilbud. Disse tilbudene er dyrere å opprette og drifte enn "vanlige" studier på én campus, og flere trekker frem at man bør få bedre kostnadsdekning for dette i takt med politiske prioriteringer på feltet.