1. INNLEDNING
I 1983 skrev Finn Gabrielsen hovedoppgaven Eg eller je? Ei sosiolingvistisk gransking av yngre mål i Stavanger.1 I oppgaven analyserte han ungdommens talemål, sett i et diakront og et synkront perspektiv på fonologi, morfologi og leksikon. Resultatene av undersøkelsen viste at det høyere talemålet i Stavanger var i ferd med å forsvinne til fordel for det gamle bymålet (Gabrielsen, 1984: 122). Gabrielsen fant også tegn på at bymålet hadde begynt å bevege seg mer i retning norsk normaltalemål, og da spesielt ved leksikalsk utskiftning av lavfrekvente leksem, og analogisk utjamning i fonologi og bøyningssystemet (ibid.: 122). Basert på funnene, formulerte Gabrielsen en hypotese om at dette moderne bymålet med klare trekk fra normaltalemålet, med tiden ville bli den nye «dannede» talen i Stavanger (ibid.: 129).
Kristine N. Aasen (2011) gjorde så en oppfølgingsgranskning, tretti år etter
Gabrielsens hovedoppgave. Da testet hun bl.a. et utvalg av Gabrielsens språklige variabler og fant ut at talemålsendringene i Stavanger hadde fortsatt i samme retning som i 1983. Formene fra Stavanger bymål var ekspansive, og det høyere talemålet ble kun brukt av et fåtall eldre personer. I tillegg var tradisjonelle lokale målmerker på retur til fordel for
normaltalemålsnære former (Aasen, 2011: 160).
I 2018 utførte jeg en mindre oppfølgingsgransking av de to foregående studiene, i anledning min fordypningsoppgave. Da testet jeg en håndfull språklige variabler fra både Gabrielsens og Aasens studier, på yngre talere av stavangersk. I likhet med de andre studiene fant jeg få former fra det høyere talemålet, og en klar tendens til at normaltalemålsnære former tok over til fordel for tradisjonelle lokale målmerker, særlig blant ungdom (Johannessen, 2018: 23). Ettersom fordypningsoppgaven la begrensninger for studiens størrelse, ønsker jeg nå å utføre en lignende studie, men i større skala.
1.1 Formål og bakgrunn
Denne avhandlingen er en sosiolingvistisk studie av talemålet til yngre talere i Stavanger. Jeg vil undersøke en gruppe morfologiske og fonologiske målmerker, i et diakront og synkront perspektiv. Larsen og Berntsens Stavanger bymål (1925), Finn Gabrielsens Eg eller je?
(1984) og Aasens Stavanger-dialekten 30 år etter (2011) har hovedsakelig blitt brukt som
1 Gabrielsen hentet inn data i 1981, skrev hovedfagsoppgaven i 1983 og ga ut 2. utgave av denne i 1984. Jeg har hovedsakelig brukt sistnevnte. Merk at jeg ellers bruker ulike årstall etter hva det er snakk om.
2
referansepunkt i utvelgelsen av målmerkene, i tillegg til nyere talemålsforskning fra andre norske byer.
1.2 Problemstilling og hypoteser
Utgangspunktet for denne talemålsundersøkelsen har vært følgende problemstilling:
I hvilken grad opprettholdes tradisjonelle dialekttrekk i talemålet hos yngre talere av stavangersk i dag?
Jeg skal begynne med å studere et utvalg dialekttrekk ut fra et synkront perspektiv. Det vil si at jeg vil forsøke å gi en oversikt over dagens språktilstand blant yngre talere av stavangersk.
De språklige variablene jeg skal teste er hunkjønnsbøyning, infinitivsmorfem,
svarabhaktivokal, lenisering, ubestemt og bestemt form flertall av hankjønnsord og adverb med opphavlig fullvokal i utlyd. Gabrielsen så i tillegg på leksikalske trekk, men ettersom jeg også har valgt målmerker fra andre studier enn Gabrielsens, ser jeg meg nødt til å velge bort leksikon. I denne undersøkelsen er det altså et begrenset antall dialekttrekk som testes, og resultatene vil derfor ikke kunne gi et helhetlig bilde av språksituasjonen i Stavanger. De vil likevel kunne fungere som en pekepinn på hvilken retning dialekten er på vei mot.
Ettersom problemstillingen er ganske generell, har jeg valgt å dele den opp i mer avgrensede hypoteser som jeg ønsker å teste.
1.2.1 Hypotese 1:
Dagens talemål i Stavanger endrer seg i et større omfang og i et raskere tempo enn på mange tiår.
Ved å sammenligne egne resultater med Gabrielsens (1984) og Aasens (2011) kan jeg se på talemålet til ungdommer i Stavanger i et diakront perspektiv, i tillegg til et synkront. Da kan jeg finne ut om dagens endringer er mer gjennomgripende enn før, eller om de eventuelt foregår i samme eller saktere tempo. Språkendringene ser ut til å for alvor ha skutt fart (i hovedsakelig samme retning) mellom 1984 og 2011, og sannsynligheten er stor for at denne tendensen bare har fortsatt frem til i dag. Det har ikke skjedd store samfunnsendringer siden Aasens studie som skulle tilsi noe annet.
3 1.2.2 Hypotese 2:
De fleste nyere dialekttrekk i Stavanger i dag som får en viss utbreiing, har sitt opphav i bokmål.
I både Gabrielsens (1984), Aasens (2011) og min (2018) studie ble det påvist en tendens til at yngre talere av stavangersk tar i bruk stadig flere normaltalemålsnære former som erstatter tradisjonelle dialekttrekk. Det er derfor rimelig å anta at den samme tendensen vil vise seg i denne undersøkelsen. De fleste av disse formene kan imidlertid stamme fra flere ulike tale- og skriftmål, og det er delte meninger om deres opprinnelse. Jeg tror, i likhet med Gabrielsen, at det hovedsakelig er standardtalemålet basert på bokmål som er hovedpåvirkningsfaktoren, som igjen vil si at de fleste nyere språktrekkene i Stavanger i dag sannsynligvis stammer fra bokmålet.
1.2.3 Hypotese 3:
Det gamle høystatusmålet i Stavanger har mer eller mindre forsvunnet, men det er i ferd med å vokse frem et nytt statusmål, som best kan beskrives som et regionalt farget
standardtalemål.
Et annet felles trekk ved de ovennevnte studiene er at det høyere talemålet ser ut til å tape stadig mer terreng til bymålet. Det høyere talemålet har lenge hatt en sosial funksjon som høystatusmål i Stavanger, men med et raskt synkende antall talere av sosiolekten er det ikke urimelig å stille spørsmål ved dets høystatusposisjon. Gabrielsens hypotese om at det normaltalemålspregede bymålet (1983) etter hvert vil erstatte det høyere talemålet som høystatusmål (se kap. 1) kan være svært relevant for dagens språksituasjon. Dersom
språkutviklingen har fortsatt – og fortsetter – i samme retning, kan enkeltes dialekt være for regionalt farget standardtalemål å regne. Og denne nye varianten av bymålet kan være i ferd med å ta den potensielt ledige høystatusposisjonen i byen.
1.3 Avhandlingens struktur
I neste kapittel skal jeg se på viktige aspekter av Stavangers historie, samfunn og språk.
I kapittel 3 presenterer jeg så tidligere forskning på talemål, både lokal og nasjonal. Videre i kapittel 4 gjør jeg rede for faghistorien som ligger til grunn for oppgaven, der sosiolingvistikk og språkendring er spesielt vektlagt. I kapittel 5 greier jeg ut om sosiolingvistisk metode og
4
egne metodiske valg, mens jeg i kapittel 6 vil presentere resultatene fra undersøkelsen, som jeg så drøfter i kapittel 7. Til slutt vil jeg i kapittel 8 se på resultatene i lys av hypotesene mine.
5