Innovasjonsprosjekter i næringslivet (IP-N) inngår som et av flere næringsrettede virkemidler i mange av Forskningsrådets strategiske og tematiske programmer. IP-N har som overordnet formål å utløse forsknings- og utviklingsaktivitet i næringslivet som spesielt bidrar til innovasjon og bærekraftig verdiskaping.
Møreforsking Molde har i over tjue år analysert bedriftenes vurderinger av oppnådde resultater og betydningen av ulike former for utbytte fra innovasjonsprosjektene. Metoden som benyttes er først og fremst surveyundersøkelser med etablerte indikatorsett. Indikatorene er knyttet til kommersielle resultater og kompetanseutvikling i FoU-bedriften, kunnskapsspredning og andre samfunnseffekter som følge av prosjektet, samt prosjektaddisjonalitet. I tillegg til surveyundersøkelsen gjøres det også dybdeintervjuer av et utvalg prosjekter vel fire år etter at de er avsluttet i Forskningsrådet. Formålet med dybdeintervjuene har vært å supplere informasjonen fra surveyanalysen. Dybdeintervjuene går nærmere inn på forhold som hva den offentlige støtten utløser av aktivitet og effekter, problemstillinger knyttet til kommersialisering, utdyping av de eksterne nytteeffektene som tilfaller samfunnet, og som er rasjonale for offentlig støtte, samt å vurdere prosjektenes bidrag til bærekraftig utvikling og bedriftenes syn på FoU som strategisk virkemiddel i forhold til omstillingsevne.
Surveyundersøkelsene henvender seg til de prosjektansvarlige bedriftene, dvs. de som formelt er kontraktspart med Forskningsrådet. Øvrige samarbeidspartnere i prosjektene blir ikke kartlagt, noe som innebærer at ikke alle resultater og effekter blir fanget opp. Dette kan bekreftes ved at 54 prosent av de ansvarlige bedriftene i surveyen av nylig avsluttede prosjekter mente at betydningsfulle økonomiske resultater også kunne forventes hos samarbeidspartnerne.
Hovedformålet med surveyundersøkelsen er å samle informasjon som gir grunnlag for å vurdere i hvilken grad Forskningsrådets portefølje av IP-N prosjekter samsvarer med myndighetenes mål for innovasjonspolitikken. I vår metodiske tilnærming søker vi svar på tre spørsmål knyttet til samfunnsøkonomiske prinsipper for offentlig støtte til FoU i privat næringsliv:
For det første må det være et krav at den offentlige støtten ikke fortrenger privat finansiert forskning, men bidrar til økt forskningsaktivitet i samfunnet. Dette spørsmålet blir adressert gjennom indikatorer knyttet til addisjonalitet. I denne sammenhengen ønsker vi også å avdekke
indikatorene for vurdering av dette spørsmålet relaterer seg til mernytte for brukere av innovasjonene, samt kunnskapsbygging og -spredning.
1.1 ÅRETS SURVEYUNDERSØKELSER
Surveyundersøkelsene er organisert slik at bedriftene blir spurt om å svare i forbindelse med oppstart av prosjektene, året etter at de er avsluttet med støtte fra Forskningsrådet, og fire år etter avslutning (langsiktig resultatmåling).
Denne rapporten innbefatter resultater fra surveyer gjennomført i perioden mars-april 2020 for prosjekter som hadde oppstart og avslutning i 2019, samt prosjekter avsluttet i 2015. I tillegg ble det gjennomført intervjuer med et utvalg av bedrifter som var ansvarlig for gjennomføring av prosjekter avsluttet i 2015.
Alle de tre surveyene i denne runden ble gjennomført som en web-basert spørreundersøkelse ved bruk av Questback. Invitasjoner ble sendt til prosjektledere eller administrativt ansvarlige i de bedriftene som mottok støtte fra Forskningsrådet. Utsendelse av invitasjoner på epost, med link til spørreskjema, startet 9. mars. For prosjekter som startet eller sluttet i 2019 ble alle invitasjoner registrert mottatt på kontaktpersonenes epostadresse. For prosjekter avsluttet i 2015 ble et tyvetalls epostadresser avvist. Disse ble fulgt opp ved søk på bedriftenes hjemmesider for å finne oppdaterte epostadresser eller kontaktet på telefon. Der hvor opprinnelige kontaktpersoner hadde sluttet i bedriften ble det forsøkt å finne frem til alternative respondenter med kjennskap til prosjektet. Det ble sendt ut påminnelser til respondentene i to omganger, 18. mars og 1. april, frem til avslutning av undersøkelsen 15. april. Halvparten av prosjektene som startet eller ble avsluttet i 2019 var da besvart. For prosjekter avsluttet 2015 var svarandelen under 30 prosent.
12. mars innførte myndighetene omfattende tiltak for å begrense smittespredning av Covid-19.
Den lave deltakelsen i årets undersøkelse, sammenlignet med tidligere år, mener vi må sees i sammenheng med Covid-19 utbruddet.
For prosjekter avsluttet 2015 var planen å gjennomføre dybdeintervjuer med et utvalg som hadde deltatt i survey. Grunnet den lave deltakelsen i surveyen, ble det også gjennomført en telefonrunde med prosjekteier for alle prosjekter som var avsluttet i 2015. Formålet var å få flere til å svare på spørreskjema, eventuelt å kombinere dybdeintervju med besvarelse av spørreskjema som ble benyttet i surveyen. Denne metodiske tilnærmingen avviker således noe i forhold til praksis tidligere år. Alle telefonintervjuene var avsluttet innen 18. mai, og brakte svarandelen for survey opp til 50 prosent. Det ble gjennomført dybdeintervju med 27 prosjekteiere fra porteføljen av IP-N avsluttet 2015.
Surveyundersøkelsene er basert på frivillig deltakelse fra bedriftenes side. Deltakelse i surveyene har variert fra år til år, og det er normalt lavere responsrate etter at prosjektene er avsluttet i Forskningsrådet. I årets survey var responsraten den samme for de tre kohortene, rundt 50 prosent. Det er analysert om det finnes eventuelle seleksjonsskjevheter mellom populasjon og utvalg av undersøkte prosjekter med hensyn til ulike bakgrunnsvariabler som programtilhørighet, prosjektstørrelse, prosjektenes varighet, bedriftsstørrelse og bedriftenes alder. Sammenligning med tidligere års populasjoner og surveyundersøkelser er også tatt med for å sjekke variasjon over tid med hensyn til de nevnte bakgrunnsvariablene. Fullstendig oversikt over populasjonene og
utvalg av prosjekter fra surveyundersøkelsene finnes i vedlegg A, med fordeling etter nevnte bakgrunnsvariabler.
Generelt vil et mindre utvalg av respondenter innebære en større usikkerhet om resultatene, og at det potensielt gir en selvseleksjon som bidrar til å skape skjevheter i vurderingen av tiltakets virkning. Et større utvalg ville gitt mer pålitelige resultater med større presisjon og styrke på målte indikatorer. Sannsynligheten for å finne statistisk signifikante resultater, gitt at det finnes faktiske forskjeller (i effekt) i populasjonen, avhenger av utvalgsstørrelsen. Dersom den faktiske effektstørrelsen i populasjonen er liten, vil generelt et større utvalg kreves for å kunne oppdage forskjellen, ellers vil effekten kunne skjules av tilfeldigheter i utvalget. Basert på analysene synes det som at de endringer som har funnet sted i populasjonene, med noen unntak, gjenspeiles i undersøkelsene. I den siste surveyen er det noen, men ikke signifikante, skjevheter i utvalgene i forhold til enkelte karakteristika ved bedriftene eller prosjektene. Dette gjelder blant annet prosjektenes programtilhørighet, og da spesielt programmer med få prosjekter i populasjonen, og til en viss grad for prosjektenes eller bedriftenes størrelse. Eventuelle endringer i respondentenes svar over tid er mer et uttrykk for at populasjonene til en viss grad er endret, og ikke det forhold at utvalget av respondenter avviker vesentlig fra populasjonene.
Rapportens videre inndeling er som følger: Kapittel 2 tar for seg indikatorer for resultater og effekter i den langsiktige resultatmålingen av innovasjonsprosjekter avsluttet i 2015. Kapittel 3 oppsummerer funn fra intervjuer med bedrifter ansvarlig for et utvalg av IP-N prosjekter avsluttet 2015. Kapitlene 4 og 5 gjennomgår indikatorene fra undersøkelsene av henholdsvis prosjekter avsluttet i 2019 og prosjekter med oppstart i 2019. Indikatorene fra surveyundersøkelsene er sammenstilt med resultater fra tidligere års undersøkelser.