1 Innledning
Fenomenet som er i fokus i denne masteroppgaven er skoleforbedring i videregående skole, og det rettes et spesifikt fokus på bruk av elevresultater. Formålet med innledningskapittelet er å berede grunnen for studien og presentere oppgavens oppbygning. Jeg vil begrunne temaets relevans og aktualitet før jeg presenterer studiens formål og forskningsspørsmål.
Deretter vil jeg kort omtale det teoretiske rammeverket og metodisk tilnærming. Jeg redegjør så kort for den empiriske settingen, før jeg avslutningsvis beskriver studiens struktur.
Relevans og aktualitet
Med publiseringen av resultatene fra Program for International Student Assessment (PISA) på tidlig 2000-tall, ble våre nasjonale myndigheters oppmerksomhet på elevenes resultater betydelig skjerpet. Det mange mente var en av verdens beste skoler, fremsto i denne sammenhengen som middelmådig - i beste fall.
Som ett av svarene på "PISA-sjokket" og hva som "måtte forbedres" i norsk skole, ble ansvarsstyring (accountability) introdusert. I Stortingsmelding nr. 30 Kultur for læring (Utdannings- og forskningsdepartementet, 2004) redegjøres det for hvordan skolene skal gis større frihet til å velge virkemidler samtidig som man innfører en klar styring på resultater som til dels skal offentliggjøres i et nasjonalt kvalitetsvurderingssystem. Stortingsmeldingen velger også et annet ståsted: Det er elevenes resultater som danner kvaliteten på skolen og læreren ansvarliggjøres for disse resultatene. Elevresultatene vil kunne indikere områder der det er behov for forbedring av skolens praksis, og tydelig ledelse blir fremhevet som
løsningen på utfordringene skolen står overfor i slikt forbedringsarbeid.
Gjennom flere stortingsmeldinger ser vi at myndighetenes forventninger til forbedringsarbeid, og skoleledelsens bruk av elevenes resultater, har blitt mer eksplisitte. I Stortingsmelding 31 Kvalitet i skolen (Kunnskapsdepartementet, 2008) understrekes det at når ledere får økt innsyn i elevresultater, vil dette skape legitimitet for å gripe inn i lærerens praksis. Meldingen utdyper en forutsetning for at elevdata skal kunne gi forbedringer: At det foreligger både kunnskap og kapasitet til å gjennomføre organisatoriske prosesser som fører til endring. 10 år senere slås det fast i Stortingsmelding 21 Lærelyst – tidlig innsats og kvalitet i skolen
(Kunnskapsdepartementet, 2017), at det fremdeles ser ut til å være stor variasjon mellom skoler når det gjelder hvordan informasjon om elevenes læringsresultater tas i bruk i
2
forbedringsarbeid, og i hvilken grad norske rektorer involverer seg i pedagogisk
utviklingsarbeid. Meldingen viser her til rapportering fra Ungdomstrinn i Utvikling, om at det på enkelte skoler er liten grad av systematikk og målrettet ledelse.
De siste ti årene har det blitt publisert stadig mer forskning på bruk av elevresultater, hvorav det aller meste er engelskspråklige studier. Selv om accountability og bruk av elevresultater kan sies å være globale trender, viser studier at utviklingen er forskjellig i ulike land og i ulike kontekster (Hall mfl., 2015). Derfor skal man være varsom med å overføre forskningsfunn direkte mellom ulike nasjoner og regioner. I min review vil jeg særlig fokusere på
forskningsområdene ansvarliggjøring, skoleforbedring og bruk av elevresultater.
Antagelser som denne studien bygger på er at den kulturhistoriske konteksten ikke bare er en kontekst som omgir skolen, men at den er innvevd i og spiller inn på det daglige profesjonelle arbeidet i skolen. Jeg antar at ledere og lærere anser bruk av elevresultater som en del av virksomhetens aktivitet, og at elevresultatene tas i bruk for ulike hensikter. Jeg antar også at formålet med arbeidet (her: arbeid med elevresultater) vil tolkes ulikt av aktørene, og at bruken av et slikt redskap (elevresultater) også er med på å forme aktiviteten. En
grunnleggende antagelse er også at selvrapportering i intervjuer, ikke nødvendigvis avdekker det som faktisk skjer i praksis. Dette er grunnen til at jeg i tillegg til å intervjue ledere også ønsker å observere praksis når elevresultater tas i bruk i skolens forbedringsarbeid.
Formål og forskningsspørsmål
Formålet med studien er å bidra til økt kunnskap om hvordan elevresultater tas i bruk i skoleforbedringsarbeid i videregående skole, og drøfte bruken av elevresultater i en nasjonal og internasjonal ansvarliggjøringskontekst. Jeg ønsker å beskrive og forstå hvordan arbeidet situeres i lærerteam og legitimeres av ledere. Forskningsspørsmålene er som følger:
1. Hvilke former for elevresultater tas i bruk, av hvem og hvordan er arbeidet distribuert?
2. Hvordan legitimerer ledere skolens arbeid med elevresultater?
3. Hvordan samtales det om elevresultater på lærerteam?
3
Teoretisk rammeverk
Skolen forstås som en virksomhet som historisk sett har hatt som formål å legge til rette for elevenes læring. De senere tiår har det vært forventinger til at skoleforbedringsarbeid utgjør en vesentlig del av det kollektivt profesjonelle arbeidet i skolen. I denne studien vil fokus være rettet mot kollektive anstrengelser for å utvikle felles hensikter for utvikling, heller enn individuelle handlinger. For det andre vil refleksjon over læring og utvikling være knyttet til bruk av elevresultater som artefakter. Kulturhistorisk aktivitetsteori (Cultural-historical activity theory, forkortet CHAT) (Engeström, 1987) tilbyr et begrepsapparat for å studere kollektiv aktivitet og bruk av ulike redskaper, i tillegg til hva som er retning for den kollektive aktiviteten. Ved å velge denne teorien vil jeg kunne studere hvordan skoleforbedringsarbeid situeres i lærerteam og rette oppmerksomheten mot samtalene, bruken av elevresultater som artefakter og fordelingen av arbeid. I tillegg gjør CHAT det mulig å drøfte funn i lys av den kulturhistoriske konteksten arbeidet foregår i hvor lokale og nasjonale systemer for
ansvarliggjøring er gjeldende.
I denne studien er formålet å bidra til økt kunnskap om hvordan elevresultater tas i bruk i skoleforbedringsarbeid i videregående skole. Det har derfor vært naturlig å velge en kvalitativ tilnærming og gjennomføre både observasjoner og intervjuer. Observasjonsdata gjør det mulig å beskrive hvordan arbeidet situeres i lærerteam, mens intervjudata med ledere gjør det mulig å forstå hvordan arbeidet legitimeres av lederne.
Som det vil vises i min review, er det et forskningsrom for å anvende observasjoner, samt analysere av databruk med CHAT som analytisk ramme. Det er ikke tidligere gjort norske studier av databruk i videregående skole med denne metodiske tilnærmingen.
Empirisk setting
Min case er en videregående skole som ligger i et sentralt fylke på Østlandet. Fylket har et system for ansvarsstyring som er utviklet siden midten av år 2000. Fylkets politikere har fastsatt overordnede og langsiktige mål for skolene, og administrativt nivå hos skoleeier har konkretisert disse i et sett med delmål som kommuniseres til skolene som et såkalt "strategisk kart for balansert målstyring". Utvalgte elevresultater fungerer som styringsparametere i dialogen mellom skolen og den ansvarlige hos skoleeier, når det skal vurderes om skolen har nådd målene.
4
Alle de videregående skolene i fylket er pålagt av skoleeier å utarbeide strategiske
utviklingsplaner for en løpende periode på 3 år. Disse planene er offentlig tilgjengelige. I de strategiske planene dokumenteres tallfestede mål for skolen (styringsparametere), skolens vurdering av risikoen for at ikke målene nås (risikovurdering) samt tiltak skolen vil gjennomføre for å nå målene. Målene fastsettes og tiltakene godkjennes etter en
"styringsdialog" med skoleeier.
Oppgavens struktur
I kapittel 2 vil jeg presentere en review av relevant forskning om ansvarliggjøring,
skoleforbedringsarbeid og databruk i skolen, mens jeg i kapittel 3 presenterer CHAT som et relevant teoretisk rammeverk for bruk i analysen, samt analytiske begreper for
ansvarliggjøring som er sentrale i min analyse av ledernes legitimering. I kapittel 4 gjør jeg rede for den metodiske tilnærmingen i studien. Jeg begrunner hvorfor jeg mener en kvalitativ forskningsdesign er relevant, og redegjør for bruk av kvalitativt forskningsintervju og
observasjon som datainnsamlingsmetoder. Videre redegjør jeg for viktige forhold knyttet til validitet, reliabilitet og etikk. I kapittel 5 presenterer jeg funn og analyser som drøftes i kapittel 6 lys av studier som er presentert i kapittel 3. Til slutt, i kapittel 7, besvarer jeg studiens problemstilling, jeg peker på studiens begrensinger, mulige implikasjoner for skolers arbeid med bruk av elevresultater i forbedringsarbeid, og skisserer muligheter for videre studier innen feltet.
5