Ved Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå har det i flere år pågått et omfattende analyseprosjekt av arbeidsmarkedet med vekt på tilbudssiden.
Hovedformålet med prosjektet har vært 4 få en bedre forståelse av hvilke faktorer' som påvirker arbeidstilbudet og hvordan ulike former for Økonomisk politikk virker inn på dette.
Denne rapporten presenterer resultatene fra en analyse av utvik-lingen i yrkesdeltakingen for ulike befolkningsgrupper på årsdata og utgjør en del av det større prosjektet. Et siktemål med dette arbeidet har vært å innarbeide relasjoner for arbeidstilbudet i makromodellen MODAG, som er en årsmodell for norsk økonomi benyttet til analyser på mellomlang sikt.
En tidligere versjon av MODAG, MODAG A (se Cappelen og Longva (1987)), inneholdt ingen relasjoner for arbeidstilbudet. I en senere versjon ble det modellert en enkel aggregert arbeidstilbudsrelasjon, der potensielt arbeidstilbud i antall personer ble eksogent gitt, mens faktisk arbeidstilbud ble bestemt av potensielt tilbud og arbeidsledighetsraten året før. Hensikten med ledighetsraten var å ivareta såkalte "discouraged worker" effekter.
Det har imidlertid vært Ønskelig å styrke modellgrunnlaget på dette området for bl.a. å kunne analysere på en mer tilfredsstillende måte hvordan den økonomiske politikken påvirker arbeidstilbudet. En bedre repre-sentasjon av arbeidsmarkedet har også styrket MODAG som analyseverktøy ge-nerelt, siden virkninger på modellens endogene variable ved skiftanalyser er blitt mer konsistente. Modellen tar nå eksplisitt hensyn til reperku-sjoner mellom tilbudssiden i arbeidsmarkedet og andre sentrale størrelser i norsk økonomi som lønn, skatt, trygd, etterspørsel etter arbeidskraft og befolkningsutviklingen.
En styrking av arbeidstilbudssiden har i første rekke vært av be-tydning for lønnsdannelsen i MODAG. Lønnsveksten bestemmes ved sektorspesi-fikke lønnsrelasjoner, som for de konkurranseutsatte sektorene kombinerer en hovedkursteori for lønnsdannelsen med en enkel Phillipskurve. Samspillet mellom tilbud og etterspørsel etter arbeidskraft i personer bestemmer bi-draget til lønnsveksten fra Phillipskurveleddet. Jo større press på
ar-* En takk rettes til Adne Cappelen, Steinar Strøm og ikke minst John Dagsvik som har gitt mange verdifulle kommentarer til tidligere utkast av denne rapporten.
beidsmarkedet, det vil i modellen si jo mindre arbeidsledighet, jo sterkere lønnsvekst. Arbeidsledigheten påvirker også lønnsutviklingen i de skjermede produksjonssektorene, både direkte og indirekte via smitteeffekter.
På det tidspunktet tidsserieanalysene startet opp var det allerede gjennomført omfattende analyser av arbeidstilbudet etter sosiodemografiske grupper på tverrsnittsdata i regi av GATO-prosjektet (Gruppen for arbeids-tilbud i Oslo, se Dagsvik m.fl. (1986) og Dagsvik og Strom (1988)). Mens styrken i tverrsnittsanalysen ligger i at en får tatt hensyn til detaljerte budsjettsammenhenger for husholdningene, gir tidsserieanalyser bedre mulig-heter til å forklare utviklingen over tid. Det har derfor vært av interesse å konfrontere resultatene basert på henholdsvis tidsseriedata og tverr-snittsdata med hverandre, og eventuelt å forsøke å utnytte tverrsnitts-resultatene ved estimering på tidsseriedata.
Arbeidstilbudet målt i timeverk avhenger både av hvor mange per-soner som tilbyr arbeid og av hvor mange timer den enkelte ønsker å ar-beide. Denne rapporten er avgrenset til analyser av utviklingen i yrkesdel-takingen, dvs. antall personer som tilbyr arbeid. Avgrensningen skyldes langt større problemer med å skaffe pålitelige tidsseriedata for arbeids-tilbudet målt i timeverk enn tidsseriedata for yrkesdeltakingen for de ulike befolkningsgruppene. Dersom tilbudt arbeidstid blant ledige personer er om lag den samme som blant dem som er i arbeid, har denne avgrensningen også liten betydning for lønnsvekstrelasjonene i MODAG. I en videreutvik-ling av modellen kan det imidlertid være ønskelig å forsøke å finne de fak-torer som påvirker utviklingen i de ulike gruppers gjennomsnittlige ar-beidstid.
De enkelte individer vil i sin tilpasning bestemme arbeidstiden slik at velferden blir størst mulig gitt de skranker individene står over-for. Valg mellom yrkesdeltaking eller ikke og valg av arbeidstid må derfor sees på som en simultan beslutningsprosess. I flere tidligere analyser av tilbud av arbeid, blant annet gjengitt i en oversikt av Killingsworth
(1983), har en likevel funnet det mulig å forsvare en separat analyse av hhv. utviklingen i yrkesdeltaking og tilbudte timeverk. I andre arbeider, blant annet tverrsnittsanalysene dokumentert i Dagsvik og Strøm (1988), er beslutningen om yrkesdeltaking og arbeidstid derimot analysert simultant.
Både GATO-prosjektet og tidligere analyser av utviklingen i ar-beidsstyrken i Norge (se Sørlie (1985)) viser at yrkesdeltakingen varierer forholdsvis mye etter kjennetegn som kjønn, alder og ekteskapelig status.
Det har derfor vært en målsetting å modellere separate arbeidstilbudsrela-sjoner for de sosiodemografiske gruppene som en ut fra tverrsnittsanalysene
må anta har ulik struktur i arbeidsmarkedstilpasningen. Tilgangen på data har imidlertid satt begrensninger på hvor disaggregert makrostudiene' er gjennomført, og rapporten dokumenterer modellering og estimering av rela-sjoner for yrkesdeltakingen for følgende sosi odemografi ske grupper:
Ungdom.16-19 år Ungdom 20-24 år
Gifte kvinner 25-66 år Ikke gifte kvinner 25-66 år Menn 25-59 år
Menn 60-66 år
Pensjonister 67-74 år
der gruppen ungdom 16-19 år i tillegg er splittet i to undergrupper av-hengig av om de er under utdanning eller ikke.
Yrkesprosenten for en gruppe er definert som den prosentandelen av gruppens befolkning som tilbyr arbeid, og er formelt gitt ved (1.1).
(1.1) YPj = 100 * NTB /NBA
der YPi: Yrkesprosenten for gruppe j
NTB : Arbeidstilbudet i antall personer for gruppe j NB^ : Befolkningsmengden i antall personer for gruppe j
Prosjektets målsetting har vært å forklare utviklingen i disse yrkesprosen-tene og å implementere relasjonene i en arbeidsmarkedsblokk i MODAG.
Ved å utnytte framskrivinger av befolkningen etter kjønn, alder og ekteskapelig status vil det også være mulig å utnytte MODAG til å predikere framtidig arbeidstilbud. Slike framskrivinger er tidligere utført ved hjelp av modellen MATAUK utviklet ved Forskningsavdelingen i Statistisk sentral-byrå (se Sørlie (1985)). Modellen er basert på en detaljert inndeling av befolkningen i ulike persongrupper, og ut fra forutsetninger om veksten i yrkesprosenter og gjennomsnittlig arbeidstid pr. uke gir framskrivingene tall for både tilgangen på antall personer i arbeidsstyrken og antall til-budte timeverk. Styrken ved MATAUK-beregningene ligger nettopp i den detal-jerte oppdelingen i persongrupper. På grunn av store forskjeller i yrkes-deltakingen mellom de ulike gruppene kan vridninger i befolkningssammen-setningen ha relativt stor betydning for utviklingen i yrkesprosenten for mer aggregerte grupper. Prediksjoner ved hjelp av MODAG vil på den annen
side ta eksplisitt hensyn til sammenhenger mellom endringer i Økonomiske forhold og yrkesdeltakingen.
I kapittel 2 og 3 redegjøres det for henholdsvis teoribakgrunn og modellutforming i tillegg til en gjennomgang av de, viktigste økonometriske problemene en sto overfor ved estimeringene. Kapittel 4 inneholder doku-mentasjon av datagrunnlaget, mens kapittel 5 gjennomgår det empiriske ar-beidet knyttet til de ulike gruppene som det er estimert arbeidstilbudsre-lasjoner for. Kapittel 6 gir en oppsummering av analysene av arbeidstil-budet, mens kapittel 7 redegjør for hvordan arbeidsmarkedsblokka fungerer i MODAG etter at arbeidstilbudsrelasjonene for de ulike sosiodemografiske gruppene er innarbeidet.