I NSPIRASJONSKILDER SOM GIR KREATIV HANDLEKRAFT

I tillegg til besøket hos KaosPilotene, har to andre studiebesøk vært spesielt viktige som inspirasjonskilder for denne oppgaven. Det ene gikk til Næroset, ei lita grend i Ringsaker kommune i Hedmark, mens det andre gikk til Fremtidsforskningsinstituttet i København.

Selv om inspirasjonen fra disse besøkene ikke kan forankres i noen teori, synes vi likevel besøkene har tilført oss verdifull kunnskap, refleksjon og inspirasjon i arbeidet. Derfor velger vi å vie dem litt oppmerksomhet i teorikapittelet.

Lucky Næroset

Næroset er ei lita bygd i Ringsaker kommune som har dannet sin egen fristat. De bygger sin filosofi rundt verdiene humor, galskap, mot og begeistring. Selv om tankene og filosofien deres i forskningssammenheng ikke blir å regne som en egen teori, velger vi likevel å

presentere noe av det kreative fundamentet de innehar. Også innen forskning mener vi det er viktig å kunne la seg inspirere og få økt forståelse gjennom nyere retninger. Retninger som i alle fall vil kunne være å betrakte som inspirasjonskilder til feltet kreativ ledelse.

Lucky Næroset har en visjon som omhandler deres innbyggere, besøkende og publikum.

Summen av alt du ser, opplever og hører om, skal ende i tro, håp og lyst. Tro på at det meste er mulig ut fra hva du har, om det kan virke aldri så lite. Tro på menneskene rundt deg, tro på framtida foran deg. Tro og håp om en bedre verden – og lyst til å være med å forme den med kreative virkemidler selv. Det er koplingen av elementene: tro x lyst x vilje som skaper den kraften de er på jakt etter. ”Regnestykket” forteller også at om en av faktorene er null, så

blir det heller ingen kraft. Disse tankene har overføringsverdi til organisasjonsutvikling og ledelse.

Filosofien i Næroset kan lett virke som svevende tanker, men det de har oppnådd er å få en kultstatus for sine uvanlige tiltak ved å snu negative tanker til muligheter og moro. Arbeidet har også ført til at ei lita bygd i verdens rikeste land har bygget en skole i verdens fattigste land, Sierra Leone. De har som KaosPilotene latt sin egen uro føre til kreativitet og

utvikling.

For folkene i Næroset er det altså fantasien som er utgangspunktet for kreativitetsutviklinga.

I sin bok Prikken har fantasiministeren i Lucky Næroset Hans Christian Medlien (2005), skrevet et manifest til fantasien: ”Alt og alles kilde er fantasien. I fantasien er alt mulig.

Fantasien setter ingen grenser. Du er enestående – og med fantasi kan du oppnå det utroligste. Fantasien gir drømmene vinger til å fly – kreativitet gir føtter til å lande”.

Fantasien blir et virkemiddel også for kreativt lederskap.

Instituttet for Fremtidsforskning

Instituttet for Fremtidsforskning i København er et institutt som yter forsknings- og idébasert rådgivning. Instituttets tjenester retter seg mot en viten og optimisme mot framtida, der de bl.a. bidrar i forhold til å skape nye ideer. Instituttet består i dag av 20 framtidsforskere innen ulike kompetanseområder. På den ene siden jobber de kreativt, og på den andre siden bygger de på utprøvde metoder – både statistiske og kvalitative. I sin egen nettpresentasjon sier de at ”Mulighederne ligger alltid foran, men du skal selv opsøge dem”.

Krøjgaards (2005) kursmateriale (Instituttet for Fremtidsforskning) omhandler også den kreative problemløsninga (Lateral), der problemstillinga og løsningsforslagene visuelt sett plasseres i den venstre hjernehalvdel, mens en må gå veien om den høyre hjernehalvdel for å få inspirasjon og stimuli. En går altså fra problemstilling, via inspirasjon og stimuli, for deretter å finne løsningsforslagene. I raske prosesser er det lett å velge en løsning der en går direkte fra problemstillinga til løsningsforslaget. Det er akkurat denne problemstillinga kreativitetskurset deres tar på alvor. Gjennom vanebrudd, inspirasjonsinnhenting, humor, selvstudium, avsatt tid og meditasjon mener Krøjgaard at kreativiteten får næring.

I forhold til instituttets utadrettede kursvirksomhet, har spesielt kreativitetsmedarbeider Niels Krøjgaard arbeidet innen nyskaping og nytenking. I sitt kurs ”Kickstart din

kreativitet”, tar han kursdeltakerne inn i kreativitetens domene. Kursopplegget gir en teoretisk ballast, det gir en praktisk innsikt og det gir deltakerne trening i metoder som gjør en i stand til å tenke fantasifullt og kreativt. Siri beskrev sine positive opplevelser fra et slikt kurs i intervjuet. ”Da var han veldig tydelig på at kreativitet kan læres, og det er jeg veldig enig i”. Disse kreative idéutvekslingsteknikkene i kombinasjon med ulike scenarier, setter deltakerne i stand til å skape framtidsrettede produkter som bryter med tradisjonell

vanetenkning. Krøjgaards kreativitetskurs baserer seg i stor grad på arbeid i grupper, da han har liten tro på at kreativitetsutviklinga vil gi gode resultater i enerom.

Krøjgaard sier på innledningssiden i sitt Kickstart-hefte (2005) at

”Kreativitet har intet med høj intelligens at gøre, den er verken betinget af køn eller alder, og den er kun i nogen grad betinget af viden. Kreativitet kan læres, og jo mer konsekvent du benytter idéutvekslingsteknikkerne og følger de få spilleregler, som opstilles, desto hurtigere vil du opnå forbløffende resultater”.

I forhold til det at ”Studiet i Utdanningsledelse skal kvalifisere for profesjonell og kreativ ledelse”( ILS nettside), synes vi det er interessant å se hvordan en kreativitetsutvikler arbeider med en slik utfordring. Hvilken overføringsverdi kan slike kurs ha til

lederutdanning?

Krøjgaard mener at å utsette seg for ekstreme situasjoner presser fram løsninger og kreative tanker (Krøjgaard 2005). Han peker videre på faremomentene ved det å være kritisk og skeptisk i forhold til å utvikle en kreativitet. Om en er villig til å sette den kreative skoleringen i et kritisk lys, så stenger vi ikke lærevilligheten ute på grunn av for utradisjonelle metoder.

Til hjelp for egen avklaring av begrepet kreativitet nyttiggjorde vi oss av Krøjgaards

kreativitetskurs. Her finnes en metodisk tilnærming med eksempler, som gjorde det enklere å forstå den kreative utviklingen. Kreativitet handler mye om å få en strukturert idéutvikling og samtidig bryte med vanetenkning. Kan en økt kreativ tilnærming og en økt kreativ forståelse læres? Om en ønsker å jobbe med en kreativ utvikling, er i hvert fall en utfordring å legge vekk eller endre innstilling til holdninger som kan ødelegge denne utviklinga.

Krøjgaard hevder at både humor og meditasjon kan være viktige bidragsytere i forhold til en kreativ utvikling. Dette samsvarer med en del av de stikkordene informantene forbinder med

kreativitet: Lekende, glede, morsom, humor, elementer av inspirasjon, begeistring. Ledere kan også rent fysisk framtvinge en kreativ prosess ved for eksempel å dele

planleggingsmøter i et rom der man idéutvikler, et rom der man konkretiserer og et rom der en kritisk forholder seg til idéene. Eksempelvis er det da ikke lov å konkretisere i

idérommet. En strukturert idéutvikling handler om å bryte ned de analytiske blokkeringene, samtidig som en tillater seg de nye og ”ville” idéene. I slike prosesser er den kreative prosessen forbundet med selve unnfangelsen og det videre arbeidet med denne. Det er altså selve prosessen som er viktig. Settes ideen ut i livet snakkes det ofte om innovasjon, som særlig gjelder for nyskapninger og forbedringer innen teknologi og samfunn. Siri snakket om at prosessene i seg selv kan være kreative og meningsfulle, selv om resultatet i seg selv ikke er positivt. ”Det er positivt at det er en kreativ prosess, og så er det enda mer positivt at det kommer ut et positivt produkt”, sa hun videre. Dette i motsetning til Kaufmann (2006) som sier at skal noe kalles kreativt, må produktet kunne brukes til noe.