D ILEMMAER OG UTFORDRINGER

Tidlig i arbeidet med oppgaven satte vi opp en del dilemmaer og utfordringer som vi mente vi kunne støte på som forskere. Dette beskrev vi slik:

• Det kan være vanskelig å forske på et emne som vi i utgangspunktet føler er dårlig definert. Vi har riktignok vår forforståelse av begrepet, men vi må nok regne med at respondentene trenger refleksjonstid for å sette seg inn i problemstillinga. Dette vil kreve tålmodighet fra vår side. På den annen side ser vi det også som en positiv utfordring å bevege oss inn i et felt vi tror det er forsket lite på.

• Vi har begge arbeidet mye med kreativ virksomhet og med forståelsen av

kreativitetsbegrepet. Derfor blir det en utfordring å ”åpne rommet” i forhold til nye refleksjoner, tanker og innspill uten å være ledende.

• I forhold til problemstillingen er det en utfordring å finne ut hvordan vi skal svare på spørsmålet. På mange måter leter vi etter en slags definisjon, samtidig som vi ønsker å gi begrepet en utvidet begrepsforståelse. Vi må samtidig passe oss for ikke å bli for normative.

• Intervjuer med fire ledere vil bare gi oss en pekepinn på hva vi ville funnet i et større analysemateriell.

• Å lage intervjuguiden blir et viktig arbeid. Det å være presis, samtidig som vi ønsker åpne spørsmål, krever at vi bruker mye tid på dette arbeidet.

• Å jobbe med kreativ ledelse som tema kan lett ”ta av”. Dette er en nødvendighet for å holde ”gløden”, samtidig som det kan være et dilemma å måtte tilpasse seg en mer akademisk sjanger.

• Vi ønsker å vise at vi også jobber kreativt med selve oppgaven. Primært tenker vi på gjennomføringa av intervjuene. Samtidig ser vi det som viktig å bruke oss selv og være tydelige forskere inn i selve oppgaven. Dette vil kreve god dialog med veileder.

• Det er en utfordring for oss som forskere å ikke la våre stemmer bli for tydelige og stå i veien for informantenes.

5.7.1 Dilemmaer og utfordringer I forskningsprosessen

Etter å ha ferdigstilt oppgaven, var det interessant å se hvilken aktualitet de tenkte dilemmaene hadde hatt for oss i prosessen. Totalt sett synes vi å ha møtt nevneverdig få problemer/dilemmaer, men noen problemstillinger kan likevel nevnes i ettertid.

• Oppgavetittel: Det tok lang tid å finne en oppgavetittel vi følte oss vel med. Vi ønsket å få en tittelformulering med noe mer spenst enn bare ”kreativ ledelse”. Vi var inne på tanken om å samarbeide med studentene hos KaosPilotene om å finne en tittel, noe vi forkastet da vi fant et sitat fra en informant som plasserte oppgaven i sitt rette perspektiv.

• Det var utfordrende å forholde seg til et nytt begrep som dukket opp langt ut i prosessen. Vi hadde hele tiden snakket om ledelse og utdanningsledelse, men så ble det riktigere å bruke ”kunnskapsledelse”. Medstudenter som svarte på E-post-intervjuene mer forvirret oss, enn styrket oss, i troen på at dette var riktig. Flere skjønte ikke hva som lå i begrepet. Dette hadde sammenheng med at det var et todelt

begrep som var vanskelig å forstå når det ble satt sammen. Etter hvert ble vi likevel fortrolige med begrepet, og valgte å bruke det. Dette ikke minst for at vi synes at begreps- og språkforståelsen fikk ytterligere dimensjoner. Under analysearbeidet endret vi igjen på vår begrepsbruk og endte opp med det sammensatte begrepet kreativ ledelse i problemstillinga. Denne prosessen var nødvendig for den endelige forståelsen av kreativ ledelse som et ledelsesbegrep. Derimot brukte vi kreativ kunnskapsledelse i mailspørsmålet. Disse erfaringene tydeliggjør viktigheten av å være 100 % presis i spørsmålsformuleringer, og at uklarheter raskt kan gjøre

forskningsmaterialet mindre valid. Ut i fra de drøftinger vi har gjort og det materialet vi har samlet inn, så konkluderer vi med at begrepet kunnskapsledelse i akademiske kretser er et for uferdig begrep, og at det faktisk blir enda mer uferdig som begrep når vi forsterker det med kreativ kunnskapsledelse. Vi vil tro at i

utdanningssammenheng vil vi foreløpig være tjent med å bruke det sammensatte begrepet kreativ ledelse når vi ønsker å bruke begrepet generelt. Samtidig ser vi at begrepet i mange sammenhenger vil være tjent med en spissing og klargjøring – kreativ i forhold til hva?

• Det var noe overraskende å merke all ny kunnskap som stadig skulle prege og taes hensyn til i skrivingen. Dette kunne være ny teori, begrepsavklaringer, utfall av veiledning og diskusjoner, egne uforutsette innspill, avisskriverier og fagstoff som bare dukket opp m.m. Slike hensyn gjør at en aldri føler seg ferdig. Fra å se dette som uro og frustrerende, klarte vi etter hvert å se på det som innspill til et arbeid i

”evigvarende” utvikling. En masteroppgave er bare en del av en utviklingsprosess.

• Vi holdt lenge på å skrive på en teorioppgave, en artikkel, før vi ble stoppet av veileder. Vi holdt på å glemme hvordan selve forskningen skulle prege valg av ledelsesperspektiv, teori og ikke minst selve analysedelen. Denne snuoperasjonen førte til at vi måtte kutte ut noe tenkt teori og deler av ledelsesperspektivet, slik at oppgaven hang sammen og de ulike delene bygget på hverandre. Dette handlet i stor grad om det rent formelle som kreves i en masteroppgave. Det er et

forskningsprosjekt som skal tilføre feltet ny kunnskap.

• Fra å mene at kreativitet var et viktig element i ledelse, vi plasserte viktigheten som 10 på en skala fra 1 til 10, har vi nå moderert dette synet. Dette har sammenheng med

at økt kunnskap har ført til at vi ser hele begrepet i et utvidet perspektiv, noe som gjør at vi bare aner det vi ikke kan nok om. Dette er derimot ikke noe nederlag, men en spore til å gå videre med forståelsen. Feltet er så stort at vi vet at vi har et stort hav å utforske, og foreløpig har vi bare gått i land på noen få holmer og skjær.

• Det har vært en utfordring, men intet dilemma, at to forskere uten godt kjennskap til hverandre skal tilpasses i en forsker- og skriveprosess. Denne prosessen har vært tidkrevende, men svært meningsfylt og lystbetonet. Etter hver samtale, E-post, mobilmelding eller arbeidsøkt har vi følt at vi har klart å tilføre oss energi og kunnskap som har gjort hverandre bedre. Samtidig har vi ikke vært redde for uenighetene. Vi har ikke målt tid i form av arbeidstimer, da vi ser på lesing, tankevirksomhet, muntlige innspill og praktisk arbeid som like verdifullt for det ferdige resultat.