Forskningsspørsmål 4: Hvilke ledelsesoppgaver kan løses kreativt?

På hvilke måter kan en skoleleder arbeide kreativt med økonomi?

Line Tore Pelle Siri

Informantene så muligheter for å jobbe kreativt med økonomi. Primært dreide denne kreativiteten seg om å stille spørsmål og se nye muligheter. Informantene så mange muligheter i økonomiarbeidet. Budsjettarbeid dreier seg heller ikke bare om disponering, men om mulighetene til å få inn penger. De stilte seg selv optimistiske spørsmål i forhold til å se nye muligheter. ”Hvordan kan vi få inn flere penger, eller hvilke handlingsrom har vi?”, var aktuelle spørsmål i økonomitenkinga. ”Ohhhhh det er så trangt! Hvordan kan jeg utvide og snu og vende på dette”, sa Siri et annet sted i sitt intervju. Dette var en gjennomgående holdning hos informantene våre. Lines forslag var å se tallene som dobbelt så store. Selv om dette var et impulsivt utsagn uten realisme, så handlet det om en grunnleggende tro på mulighetene og det å kunne tenke nytt og annerledes. ”Man har alle de ressurser man har, selv om man har få,” sa hun. Som en spøk nevnte Siri ”kreativ bokføring” som et eksempel på å tenke annerledes. Likevel var det et poeng i utsagnet, da hun videre sa at ”det mest kreative miljøet du kan komme i er jo det kriminelle”. De kriminelle har en idérikdom og er stadig i utviklende prosesser. Dette handler også om kreativitet. En annen del av historien er at slikt ”budsjettarbeid” dessverre ofte har negative konsekvenser. Videre var det interessant å høre Siris grunnleggende holdning til hele tiden å stille seg spørsmål om det er andre måter å disponere penger på. Tore sa i en annen sammenheng at ”Kreativitet kan utvikles når en ikke har det så bra, når du må gjøre noe for å overleve for eksempel”. Vi tolker dette som at de kreative tanker også bare kan komme som en nødvendighet, en redning, der og da. Tore

har da et helt annet perspektiv på kreativitetsutvikling enn den kreativt lekende og prosessuelle. ”Det kan bli for idyllisk,” sa han, og koplet det til kreativitet generelt.

I dagens skole har man på lik linje med næringslivet utfordringer i forhold til å markedsføre seg. Det finnes muligheter og ordninger som gjør at skolene kan skaffe seg store ekstra midler. Demonstrasjonsskoleordningen er et eksempel på dette. Pelle koplet slike muligheter sammen med markedsføring og sa for eksempel: ”Være ute i avisene! Jeg tenker alt på en måte som gir muligheter til å være attraktive der det er……”. Pelle har vært opptatt av dette, da skolens eksistens mer og mer er avhengig av elevgrunnlag og elevenes bevisste ønsker om skoleplass. Innledningsvis koplet ikke vi denne markedsføringsbiten direkte opp i mot kreativt lederskap og skoleledernes utfordringer, men gjennom arbeidet med oppgaven har dette blitt tydeliggjort. Skolen er kanskje i like stor grad som det private avhengig av markedsføring. Dette er sentralt i forhold til eksistens, renomè, og nabolagets forhold til egen skole og arbeidsplass. Om dette ikke er et nytt og overraskende funn, så vil vi likevel si at funnet er en forsterket opplevelse av viktigheten av god og bevisst markedsføring som en del av det kreative lederansvaret. Pelle snakker om å selge seg inn, og faktisk presentere det som skolen er god til. Pelle hadde vært aktiv både i markedsføring og profilering av skolen, noe som hadde resultert i annerkjennelse både i og utenfor egen kommune. ”Vi fikk 100.000 i støtte”, sa han stolt, da han refererte til tildeling av prosjektmidler, etter en søknad han hadde skrevet.

Muligheter for økte inntekter gir også en økt fleksibilitet i forhold til den nøytrale

budsjettdisponeringen. Eksempelvis kan nevnes at en videregående skole med ca. 400 elever har et totalbudsjett på i underkant av 40 millioner. Til sammenlikning velger vi den omtalte ordningen med demonstrasjonsskolestatus, som kan gi skolen utviklingsmidler på 1 million fordelt på 2 år. Slike ordninger gir større muligheter for kreativ økonomidisponering og styring. Norsk Tipping har ”Gi drømmen en sjanse” som sin visjon, også en aktuell visjon for utdanningsinstitusjonenes kreative økonomiprosesser.

Selv om vi ikke spurte direkte om dette i intervjuene, undrer vi oss litt over at det ikke ble et større fokus på entrepenørskapsarbeid i forbindelse med kreativ økonomistyring. Riktignok nevner Tore det i sitt svar på når han sist var kreativ i sin jobb: ”Vi kom med noen nye

vinklinger på hvordan det skulle gjøres, vi jobbet rundt ungt entrepenørskap,” sa han. Det er mulig at slike prosjekter ville fått et større fokus hvis vi gikk direkte på ledelse i forhold til

hva som skjer med elevene. Men, dette er en helt annen problemstilling og en helt annen oppgave. Det hadde derimot vært interessant å følge informantene over tid i det daglige arbeidet, for å se hvordan stemmene og tankene deres er synlige i praksis på de enkelte arbeidsplassene.

På hvilke måter kan en skoleleder arbeide kreativt med juss?

Line Tore Pelle Siri

I forhold til å kunne jobbe kreativt med juridiske spørsmål, var informantenes svar

sprikende. De juridiske spørsmålene styres i stor grad av lovverket. Likevel er viljen der til å se mulighetene. ”I forhold til juss så kan man jo være med å påvirke debatten for å tenke veldig langsiktig. Det er også en måte å jobbe med juss på”, sa Line. I forhold til analysen, er det interessant å se på spenningsfeltet mellom de kreative løsningene og den lojalitet som må vises overfor lover og regler. Regler og lovverk kan være med på å sette begrensninger som man i utgangspunktet ikke ønsker skal være der. ”Er du for kreativ havner du fort bak noen stengsler,” sa Tore. ”Man skal være veldig ordentlig på det som er bestemte regler. Vi er forpliktet av juridiske dokumenter”, sa Line. Hun sa videre at det kreative lederskapet handlet om mot og initiativ. Disse egenskapene var viktige egenskaper for å tørre å nærme seg endringsprosesser. Tore sa at ”en kan unngå det konfliktaktige ved rett og slett å tenke annerledes”. Siri mente at juridisk ledelse var avhengig av lovverket, men hun var noe usikker på hvor kreativ man kan være innen jussen.: ”Det er der jeg kan være minst kreativ for å si det sånn”. Likevel nevnte hun ulike måter å nærme seg behandlingen av

enkeltvedtak på.

Det å kunne se ting fra andre sider, å tørre å tenke annerledes eller se nye muligheter, kan også gjøres innen de juridiske ledelsesoppgavene. Men det er mulig det krever en større innsats for å få til utvikling? Holdningen til Line om å kunne være en stemme i det offentlige rommet var også en sentral og offensiv holdning. Her lå det en tro på at det går an å endre, - det går an å påvirke. I forhold til utvikling av lederidentitet er det viktig for ledere å være med i diskursene som er med på å sette standarder for hvordan skolehverdagen skal være jf.

Møller (2004).

Det kreative lederskapet handler i stor grad om å tørre å ha fokus på mulighetene og

samtidig være bevisst sine lederegenskaper. Pelle viste at han så muligheter når han sa: ”Vi setter ikke jussen til side, men vi utnytter handlingsrommet som ligger der”. Siri sa også at

”Handlingsrommet er stort. Der ligger mye av profesjonaliteten”. Dette tar vi som koplingspunkter mellom det kreative lederskapet og den profesjonelle ledelsen.

Vi finner det interessant at informantene så kreativt lederskap som en del av deres ledelsesforankring, og spesielt nevtne de ledelsesoppgaver innen pedagogisk ledelse. I forhold til den økonomiske ledelsen ble det også nevnt eksempler, mens det innen juridisk ledelse var vanskeligere å tenke kreativt. Pelle snakket mye om arbeidet med enkeltvedtak og spesialundervisning, men han var ikke tydelig på mulighetene for å jobbe kreativt med juridiske spørsmål, slik han var med de økonomiske. Han sa at ”Det er lettere å tenke kreativt med økonomiske spørsmål enn juridiske spørsmål”. Line brukte læreplanen som eksempel når hun snakket om juridisk ledelse, og hun sa at handlingsrommet var stort, selv om vi har forpliktelser i forhold til planen. ”En må ikke følge slavisk det som står”, sa hun.

Vi registrerte at informantene var rimelig samstemte i synet på kreativitet i forhold til økonomi og juss. Vi undrer oss likevel noe over at de opplever det som vanskeligere å jobbe kreativt med juss enn med økonomi. Skyldes det at det faktisk er vanskeligere å være kreativ innen et bundet regelverk, eller handler det om det at informantene ikke utfordrer de kreative refleksjonene langt nok i dette feltet? Vi snakket tidligere om erfaring, kanskje de i dette feltet handler for mye etter sin erfaring og derfor ikke er åpne for andre innfallsvinkler? Eller handler det om grader av kreativitet? Vi har ikke fått noen klare svar på dette, men alle fire gir uttrykk for at kreative tanker utvikles gjennom læring. Vi velger å tro at dette ikke bare gjelder deler av ledelse, men ledelse generelt. At det er vanskeligere å tenke kreativt innen noen ledelseoppgaver er derimot ikke vanskelig å forstå. Pelle sa at ”En må ha med seg en

stor porsjon kreativitet innen både pedagogisk ledelse, administrativ ledelse,

personalledelse og økonomisk ledelse”. Selv om han ikke nevnte juridisk ledelse spesielt, så sa han at kreativiteten var overordnet, - det er like viktig innenfor alle feltene. Et annet sted i intervjuet spurte han: ”Hva vil vi, hva ønsker vi og hva ønsker vi å få til?”. Her viser han en grunnleggende holdning til å være åpen for nye tanker og muligheter.