Hva slags forskning er det mulig å få utført i Nord-Trøndelag?

Tabell 6.1 under gir en summarisk oversikt over de viktigste forskningsinstitusjonene i fylket: Nord-Trøndelagsforskning (NTF), Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT), Planteforsk, avdeling Kvithamar, VESO Vikan Akvavet og HUNT Forskningssenter.

45 M. Porter (1990), The Competitive Advantage of nations, MacMillan, side 50.

STEP rapport R-03-2001 48

Tabell 6.1: De viktigste forskningsinstitusjonene/-miljøene i Nord-Trøndelag

Institusjonens navn FoU-virksomhet/ viktigste fagfelter

Nærings- og bygdeutvikling Miljø og offentlig forvaltning

Nye satsingsområder (2001):

- Areal, transport og samfunn - Innovasjon - menneske, bedrift, nettverk, samfunn og teknologi Omstilling i landbruket -alternative driftsformer

Ca 25

1983, Steinkjer

Planteforsk, avdeling

Kvithamar Anvendt forskning og utvikling innen planteproduksjon.

Nasjonalt ansvar for grovfôrforskning og kulturlandskapsforskning

35 Kvithamar, Stjørdal

(Hovedkontoret for Planteforsk ligger

VESO Vikan AkvaVet

(en avdeling under VESO – Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS, med hovedkontor i Oslo)

Klinisk forskning på fisk, med smittsomme laksesykdommer som spesialfelt

Viktigste kunder: Norsk og internasjonal farmasøytisk

Forskningssenter⁴⁶

(Tidligere Folkehelsa i Verdal)

Samfunnsmedisinsk

forskningssenter startet med helsetjenesteforskning. Studier av kvaliteten i helsetjenesten er stadig et viktig felt. Det er bl.a.

lagt ned mye arbeidet i utarbeiding av kliniske handlingsprogrammer for høyt blodtrykk, diabetes og astma hos

barn. HUNT-satsingen (helseundersøkelsene i

Nord-Trøndelag)har ført til større satsing på epidemiologisk forskning, dvs. studier av forekomst av og årsaker til sykdom.

Planlegging og gjennomføring av HUNT 1 (1984-86) og HUNT 2 (1995-97).

Ca 20 Verdal

46 Folkehelsa i Verdal er fra 01.01.2001 tilknyttet NTNU (Det Medisinske fakultet), og har i den forbindelse endret navn til HUNT Forskningssenter. Bakgrunnen for overføringen av HUNT fra Folkehelsa til NTNU er Statsbudsjettet for 2001, der Stortinget forutsatte at HUNT ble overført til NTNU. HUNT fikk en bevilgning for 2001 på kr 3,2 mill. Dette er en anerkjennelse av HUNT som et viktig nasjonalt prosjekt, og viser at statlige myndigheter ønsker å satse på HUNT i et langsiktig perspektiv (Kilde: http://www.hunt.folkehelsa.no/senter/hunt_ntnu.htm)

Innovasjon i Nord-Trøndelag ⁴⁹

Samarbeid med og tilgang til miljøer lokalisert utenfor fylket, dels internasjonalt, men først og fremst nasjonalt er selvfølgelig også høyst relevante (og i mange tilfeller mer relevante) for store deler av næringslivet i Nord-Trøndelag..

Samarbeidet finner sted både mellom forskningsinstituttene og ved at næringslivet plasserer oppdrag direkte hos forskningsmiljøer utenfor fylket. Det er særlig teknologiske og naturvitenskapelige miljøer som framheves, inkludert fiskeriteknologi. Viktige miljøer er for eksempel NTNU og SINTEF, Matforsk og Akvaforsk. I tillegg til at de er nasjonale miljøer er det også naturlig å trekke inn forskningsmiljøet i Trondheim i en regional sammenheng, og da spesielt NTNU og SINTEF.

Økonomi er én begrensende faktor for næringslivets kjøp av FoU-tjenester. For en liten eller mellomstor bedrift er det relativt kostbart å kjøpe FoU-tjenester. Eller sett fra FoU-miljøenes ståsted: Det er liten betalingsdyktig etterspørsel etter FoU fra næringslivet og enkeltbedrifter i Trøndelag. Både fra FoU-miljøene i Nord-Trøndelag og næringslivet antydes det også at manglende kunnskap om hverandre har ført til liten kontakt. For mange mindre bedrifter oppleves dessuten kontaktterskelen som høy i forhold til FoU-miljøene, både i og utenfor regionen.

Opplevelsen av mangel på relevant kunnskap når det gjelder hva FoU-miljøene er en tredje begrensende faktor på næringslivets kontakt med regionale FoU-miljøer.

For Nord-Trøndelagsforskning (NTF) sin del foregår mye av den næringslivsrelaterte forskningen på et mer overordnet plan, i form av næringspolistiske analyser, bransje- og områdestudier, utredninger av infrastrukturtiltak og evalueringer av offentlige programmer rettet mot næringslivet. Eksempler på gjennomførte studier er blant annet Evaluering av næringsutvikling i sykehussektoren, Interregprosjektet Bedriftsutvikling uten grenser, Følgeevaluering av SIVAs næringshager i Norge, Regional utvikling ved hjelp av bedret jernbanenett - Steinkjer - Trondheim på 1 time og Skatte- og avgiftsmessige forhold ved småskala foredling av landbruksprodukter.

Det faktum at få enkeltbedrifter som er kjøpere av NTFs FoU-tjenester må nødvendigvis ses i lys av hva slags FoU som utføres ved NTF – og tilsvarende når det gjelder de andre FoU-miljøene i Nord-Trøndelag.

Potensialet for økt samarbeid mellom næringslivet og de regionale FoU-miljøene er nok til stede, men det er samtidig viktig å ikke overfokusere på det regionale nivået.

Utgangspunktet må være hva slags kunnskaps-/forskningsbehov næringslivet i Nord-Trøndelag har. For bedriftene er det viktig og i mange tilfeller nødvendig å ha tilgang til den høyeste kompetansen som finnes på de ulike feltene, nasjonalt eller internasjonalt. Det er i praksis klare begrensinger for hvor mye kompetanse som en kan greie å bygge opp lokalt. På den annen side krever en slik nasjonal arbeidsdeling/

organisering at det finnes gode systemer for å etablere kontakt med de rette miljøene, samt for å formidle informasjon om behov og kompetanse. Aktørenes egne vurderinger tyder på at det finnes udekkede behov på dette området. Viktige fag-/

kompetanseområder som bedrifter i Nord-Trøndelag må ut av fylket for å finne er for eksempel

Når det er sagt er det også viktig at de FoU-miljøene som finnes i fylket er i stadig utvikling. Det betyr ikke at FoU-miljøene i Nord-Trøndelag skal bli rent

STEP rapport R-03-2001 50

markedsorientert eller brukerorientert mot næringslivet. ”Kunnskapsbransjen” har viktig oppgave i å frembringe forskning som ikke nødvendigvis oppfattes som

’relevant’ for næringslivet i den forstand at resultatene umiddelbart kan omsettes til lønnsom virksomhet⁴⁷. I dette ligger det gjerne også ulike tidshorisonter for FoU-miljøene og næringslivet. En annen grunnleggende verdiforskjell mellom de to

’systemene’ FoU-miljøene og næringslivet er offentlighetens tilgjengelighet til ny kunnskap. Å være alene om kunnskapen representerer et konkurransefortrinn for bedriftene, mens FoU-miljøene blir verdsatt etter hva slags og hvor mye ny kunnskap de bringer ut til offentligheten (meritteringssystem). Begge systemene representerer viktige verdier for samfunnet, og det er viktig å være bevisst på forskjellene for å sikre en fruktbar kommunikasjon mellom systemene og aktørene.

Konsulenter kan ha en viktig og interessant rolle når det gjelder å implementere og skape handling ut av kunnskapen, gjennom å fungere som ’mellommenn’ mellom forskning og næringsliv. Det forutsetter at konsulenten både kjenner brukeren (næringslivet) og FoU-miljøene, og evner å ta utgangspunkt i behovet til bedriften(e).

I våre samtaler med bedriftsledere i Nord-Trøndelag fikk vi formidlet både positive og negative opplevelser med bruk av konsulenter. Særlig kritikk ble rettet mot virkemiddelapparatets til dels ukritiske bruk av konsulenter. Opplevelser med konsulenter som ikke hadde relevant kunnskap for bedriften og som ”kjørte sitt eget løp” uten å ta utgangspunkt i det bedriften selv definerte som behov, er kostbare erfaringer. På den andre snakket vi også med bedrifter som har hatt stor nytte av konsulenter de er blitt ”tildelt” eller koplet til vis for eksempel SNDs virkemidler og programmer.