Programkategori 7.60 omfatter universiteter og høyskoler, samt fellestiltak for disse. Videre inngår studentvelferd og -boliger samt fagskoleutdanning.
Kap. 260 Universiteter og høyskoler
Det foreslås en bevilgning på kr 30 912 271 000 under dette kapitlet.
K o m i t e e n mener god kvalitet i høyere utdan-ning er avgjørende for å sikre framtidig verdiskap-ning og trygge velferden i Norge. I tillegg har univer-siteter og høyskoler et bredere samfunnsoppdrag enn bare dette. Akademia skal levere banebrytende ideer og ny kunnskap. Den er også en nødvendig del av en fri offentlighet, og et korrektiv til samfunnet.
K o m i t e e n er tilfreds med at det er stor og bred enighet om at denne sektoren er viktig, og at det å ut-vikle enda bedre kvalitet, både på utdanningstilbudet og innen forskning, skal prioriteres.
Både utdanning og forskning er viktige oppgaver for alle universiteter og høyskoler. Adgangen til høyere utdanning må være reell for alle, og studente-ne må sikres et utdanningstilbud av høy kvalitet.
Institusjonene og forskerne må sikres forutsigbare rammebetingelser og faglig frihet.
Utdanningsinstitusjonene utdanner ikke bare mennesker som skal inn i arbeidslivet og som skal være i stand til å løse ulike samfunnsbehov. De skal også løse morgendagens utfordringer og være aktive samfunnsborgere. Dannelse og kritisk refleksjon skal fortsatt være en viktig del av samfunnsoppdraget til universiteter og høyskoler, og institusjonenes auto-nomi må bevares.
Når det i regjeringens budsjettforslag foreslås 47 nye rekrutteringsstillinger innenfor helse- og sosial-fag, realfag og lærerutdanning, er dette i tråd med de behov vi ser i framtida.
K o m i t e e n støtter arbeidet med å fremme sam-arbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammen-slåing og er fornøyd med at det er satt av 75 mill.
kroner til dette.
K o m i t e e n mener at forskning og høyere ut-danning er av avgjørende betydning for å bygge lan-det gjennom ny kunnskap og godt kvalifisert arbeids-kraft. Sterke og tilgjengelige universiteter og høg-skoler er viktig for å skape vekst og livsgrunnlag for hele landet. K o m i t e e n understreker at Norge har gode universiteter og høgskoler, med forutsetninger for å bli enda bedre.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til
budsjettforli-ket av 21. november 2014, hvor den resultatbaserte omfordelingen (RBO) til UH-sektoren økes med 50 mill. kroner utover regjeringens forslag. F l e r t a l -l e t viser ti-l at disse partier i f-lere år har etter-lyst en sterkere satsing på kunnskap, utdanning og forskning, og er fornøyd med at høyere utdan-ningsinstitusjoner får styrket sin basisbevilgning, noe som igjen skaper større handlefrihet for sektoren.
Videre mener f l e r t a l l e t at økningen i RBO vil bi-dra til mer resultatorienterte institusjoner, slik at UH-sektoren i større grad vil hevde seg internasjonalt.
F l e r t a l l e t viser til at uttellingen for deltagelse i EU-prosjekter har falt betydelig som resultat av at de høyere utdanningsinstitusjonenes aktivitetsnivå i EU-programmer økte betydelig i 2013. F l e r t a l l e t ber derfor om at økningen i RBO legges til EU-kom-ponenten.
F l e r t a l l e t merker seg satsingen på verdensle-dende utdannings- og forskningsmiljø. F l e r t a l l e t mener det er naturlig at Norge som kunnskapsnasjon har større ambisjoner i internasjonal sammenheng enn hva tilfellet er i dag. Som et ledd i å nå disse am-bisjonene er det en styrke at institusjonene nå får større mulighet til å tiltrekke seg toppforskere fra an-dre land.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t har lenge etterspurt en styr-king av grunnfinansieringen av universiteter og høy-skoler. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at re-gjeringen i sitt forslag til neste års budsjett følger opp den solide satsingen i inneværende år.
D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at forde-lingen av 70 mill. kroner til verdensledende utdan-nings- og forskningsmiljøer er foretatt på bakgrunn av objektive kvalitetskriterier. Det er ikke hold i på-standen om at dette er finansiert gjennom kutt til an-dre institusjoner. Videre vil d i s s e m e d l e m m e r påpeke at Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet i Nordland, samt flere høyskoler, har generelt vesentlig høyere realvekst enn de fem universitetene som nådde opp i konkur-ransen om midlene til verdensledende utdannings-og forskningsmiljøer.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i er kri-tiske -til a-t regjeringen endrer den etablerte og godt forankrede politikken for hvordan institusjonene finansieres. I regjeringens forslag skal 70 mill. kroner fordeles ut fra spisse kva-litetskriterier, rettet mot fagmiljøer som har særlige forutsetninger for å strekke seg mot verdenstoppen.
Innretningen bryter med det veletablerte prinsippet i sektoren om at man skal belønne kvalitet gjennom åpen konkurranse.
D i s s e m e d l e m m e r mener også det var uhel-dig at regjeringen la opp til at satsingen på håndpluk-kede institusjoner i praksis skulle finansieres ved kutt i bevilgningene til høgskolene og de resterende uni-versitetene. D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for konsekvensene av disse kuttene. Dette er institusjo-ner med et særlig tungt ansvar for viktige profesjons-utdanninger som lærer-, sykepleier og ingeniørutdan-ninger, hvor også forskningsbehovet er stort. Kvali-teten på disse fagmiljøene er avgjørende for en god skole, et godt helsevesen og for at vi kan bygge lan-det for framtiden. D i s s e m e d l e m m e r mener re-gjeringen sender feil signaler når forskjellige deler av UH-sektoren behandles ulikt.
D i s s e m e d l e m m e r er også kritiske til at re-gjeringen foreslo at studieavgiften i praksis gjen-nomføres som et flatt kutt på alle universiteter og høyskoler, uten engang å ta hensyn til hvorvidt insti-tusjonene har slike studenter.
D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av at universi-teter og høyskoler skal ha forutsigbare rammebe-tingelser. En solid grunnfinansiering er grunnlaget for å gi skikkelig oppfølging av studentene og gode rammebetingelser for forskerne.
D i s s e m e d l e m m e r viser til innstillingen til den siste forskningsmeldingen, Innst. 372 S (2012–
2013), hvor et enstemmig storting uttrykte tilfredshet med at det skulle bli satt ned et finansieringsutvalg.
Det er et klart behov for en gjennomgang av finansie-ringen for å sikre en mer optimal ressursbruk kom-binert med høy kvalitet i utdanning og forskning ved alle universiteter og høyskoler. På denne bakgrunn forventer d i s s e m e d l e m m e r at konklusjonene i utvalget er klare i såpass god tid, at det er mulig å bruke rapporten i forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen om struktur i høyere utdanning, som er varslet av regjeringen.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen hvor Arbei-derpartiet foreslo å øke bevilgningen til resultatba-sert omfordeling til statlige institusjoner i UH-sekto-ren med 50 mill. kroner mer enn regjeringens forslag til statsbudsjett.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at når grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, vil det-te kunne medføre at institusjonene vil få ytdet-terligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i legg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres til-strekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil
komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at dette er bakgrunnen for at det i Venstres alterna-tive statsbudsjett ble satt av 436,2 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets-og høyskolesektoren, hvorav 16,2 mill. kroner av styrkingen ble øremerket private institusjoner.
D e t t e m e d l e m vil særlig understreke betyd-ningen av at man prioriterer forskning og høyere ut-danning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte interna-sjonal konkurranse og holde et høyt internainterna-sjonalt ni-vå. D e t t e m e d l e m er derfor positiv til regjerin-gens intensjon om å utvikle flere verdensledende fag-miljøer. D e t t e m e d l e m vil understreke at alle in-stitusjonene må ha mulighet til å bygge opp fagmil-jøer, som kan gjøre dem kvalifiserte til å kunne ta del i tilskuddsordningen for rekruttering av internasjona-le toppforskere. For d e t t e m e d l e m er det viktig å understreke at en satsing på verdensledende forskningsmiljøer alene ikke er med på å gjøre Norge til en forskningsnasjon. D e t t e m e d l e m mener at vi i tillegg trenger en kraftig opptrapping av basisbe-vilgningene til universitetene og høyskolene, samt en økt satsing på forskning gjennom instituttene og i næringslivet. D e t t e m e d l e m mener dette gir den bredden som er avgjørende for å styrke Norge som forskningsnasjon.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der basisbevilgningene til uni-versiteter og høyskoler ble foreslått økt med én pst., 303 mill. kroner.
D e t t e m e d l e m er opptatt av å styrke kompe-tansen i barnevernet. Den rød-grønne regjeringen styrket finansieringen av barnevernsstudiet ved å en-dre den til «klasse E», som en del av satsinga på bar-nevernet. Mange som arbeider i barnevernet kommer imidlertid fra sosionomstudiet. D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative stats-budsjett der også sosionomstudiet ble foreslått opp-gradert til klasse «E», med en budsjetteffekt på 15,3 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i kons-ta-terer de-t er lang-t flere tiltak og økte midler for kvalitet i forskning sammen-lignet med kvalitet i utdanning i regjeringens bud-sjettforslag, dette til tross for at det er behov for bedre kvalitet på mange studier. Ikke minst er det viktig at studentene blir møtt med god undervisning, under-visningslokaler med høy kvalitet, med godt utstyr og
relevante praksisplasser til alle som skal ha praksis i arbeidslivet. Bedre kvalitet i utdanningen vil fore-bygge frafall, øke motivasjonen hos studentene og gjøre dem bedre skikket til å møte arbeidslivet. Spe-sielt viktig er det å sikre mange gode kandidater innen tre profesjoner; lærer-, ingeniør-, og sykepleier-utdanningene.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til partiets alternative bu-dsjett i fi-nansinnstillingen, hvor 90 mill. kroner av bevilgnin-gen til universiteter og høgskoler ble foreslått satt av til en søkbar ordning for satsinger for høyere under-visningskvalitet i UH-sektoren.
Arkivarutdanning
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket av 21. november 2014 der det er satt av 6 mill.
kroner i ekstra tilskudd til arkivarutdanning ved Høg-skolen i Sør-Trøndelag. Dette må sees i sammenheng med fremtidig helsearkiv på Tynset.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i regis-trerer a-t fler-talle-t fan-t rom til denne bevilgningen etter forhandlinger i Stor-tinget, og er tilfreds med det. D i s s e m e d l e m m e r viser til at den rød-grønne regjeringen la inn midler til etablering av bachelorstudium i arkivfag ved Høg-skolen i Sør-Trøndelag i sitt budsjettforslag for 2014.
Imidlertid ble dette foreslått kuttet av den nåværende regjeringen med begrunnelsen at regjeringen ikke bevilget oppstartsbevilgning til Arkivet på Tynset for 2014. D i s s e m e d l e m m e r finner det uheldig at dette har forsinket både byggeprosjektet og utdan-ningen av arkivfaglig kompetanse i regionen.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til sitt forslag i finansinnstillingen hvor det ble foreslått å bevilge 6 mill. kroner til opp-start av arkivarutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøn-delag (HiST). D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til merknader i familie- og kulturkomiteens bud-sjettinnstilling og forslaget om å bevilge 30 mill. kro-ner til oppstart av nytt Arkiv på Tynset over kap. 329.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjett for 2015, der det ble foreslått 75 mill. kroner i oppstartsbevilg-ning til Arkivet på Tynset.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å
bevilge et ekstra tilskudd på 4 mill. kroner til arkiv-utdanning ved Høgskolen Sør-Trøndelag i forbindel-se med helforbindel-searkiv på Tynforbindel-set. Videre viforbindel-ser d e t t e m e d l e m til finansinnstillingen hvor Sosialistisk Venstreparti foreslo 15 mill. kroner i oppstarts-bevilgning til Arkivet på Tynset.
Rekrutteringsstillinger
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , H ø y r e , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e -p a r t i o g V e n s t r e , mener det er behov for flere rekrutte-ringsstillinger i årene som kommer. Undersøkelser viser at arbeidsmarkedet, også utenfor akademia, i stadig økende grad etterspør personer med doktor-gradskompetanse. F l e r t a l l e t peker på at det for fremtiden særlig vil være viktig å satse på forsker-kompetanse innenfor MNT-fagene, og særlig innen-for IKT-feltet.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket av 21. november 2014 hvor det er satt av 37,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, i tillegg til de 47 stipendiatstillingene som ligger i regjerin-gens budsjettforslag for 2015. D e t t e f l e r t a l l e t mener flere stipendiatstillinger er viktig for å styrke oppbyggingen av gode forskningsmiljøer. D e t t e f l e r t a l l e t vil understreke at 50 av de nye stipen-diatstillingene skal øremerkes UiS, UiN og UiA, og fordeles forholdsmessig. D e t t e f l e r t a l l e t mener tilskudd til stipendiatstillinger er et viktig bidrag til utvikling ved disse institusjoner. D e t t e f l e r t a l -l e t vi-l understreke at de øvrige 50 stipendiatsti-l-lin- stipendiatstillin-gene skal fordeles mellom de øvrige institusjonene.
For d e t t e f l e r t a l l e t er det viktig å understreke at de private skal ha en andel av disse.
D e t t e f l e r t a l l e t viser til at Forskningsrådet fra og med 2015 fjerner toppfinansiering av nye Ma-rie Sklodowska CuMa-rie Actions (MSCA)-stipendiater i Horisont 2020. MSCA-stipendiater bidrar til å skaf-fe norske forskningsmiljøer internasjonale nettverk og gode forskerrekrutter. D e t t e f l e r t a l l e t frykter at universiteter og høyskoler vil mangle insentiv til å ansette stipendiater fra MSCA når toppfinansieringen fra Forskningsrådet forsvinner. D e t t e f l e r -t a l l e -t vil la norske universi-te-ter og høyskoler få bruke øremerkede midler til rekrutteringsstillinger for å toppfinansiere MSCA-stipendiater. Det vil gi institusjonene nødvendig stimulans til fortsatt å søke slike stipendiater. Isolert sett vil det gi noe færre års-verk i øremerkede rekrutteringsstillinger, men dok-torgradsproduksjonen vil bli opprettholdt. Det er unødvendig detaljstyring av institusjonene å legge begrensning på hvilken tilleggsfinansiering de kan
innhente for å nå Kunnskapsdepartementets måltall for stipendiater. Det er et enkelt og ubyråkratisk grep for å styrke insentivene for å søke MSCA-stipendia-ter. Det vil øke handlingsrommet til UH-institusjone-ne. Det vil være særlig nyttig for de institusjonene som har mange øremerkede stipendiatstillinger. De aller fleste av disse er finansiert vesentlig dårligere enn nye stipendiatstillinger.
D e t t e f l e r t a l l e t foreslår at bevilgningene på kap. 260 post 50 reduseres med 2,272 mill. kroner mot en tilsvarende økning på kap. 260 post 70.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at budsjettforliket gir 147 nye stipendiatstillinger i 2015, og viser for øvrig til opptrappingen av stipendiatstillinger varslet i langtidsplanen for forskning.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til a-t de-t var en markan-t økning i antall nye studieplasser i perioden 2006 til 2013. Den rød-grønne regjeringen prioriterte særlig fagområder med behov for arbeidskraft, som lærere, ingeniører og sykepleiere. Behovet finnes ennå, og flere godt utdannete kandidater innenfor disse områ-dene er nødvendig for å styrke kunnskapssamfunnet.
D i s s e m e d l e m m e r merker seg derfor med und-ring at regjeund-ringen ikke foreslo opprettelse av nye studieplasser i det framlagte budsjettet.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , viser til finansinnstillingen hvor Ar-beiderpartiet foreslo å bevilge 37,5 mill. kroner til 100 nye stipendiatstillinger, i tillegg til de nye 47 sti-pendiatstillingene som ligger i regjeringens budsjett-forslag.
D i s s e m e d l e m m e r mener stipendiatstillin-ger er viktige for å styrke oppbyggingen av forskningsmiljøer. I så måte er det viktig å styrke de fagmiljøene det pekes på i langtidsplanen for forskning: hav, klima/miljø/miljøvennlig energi, of-fentlig sektor (særlig helse og omsorg), muliggjøren-de teknologier, et innovativt og et omstillingsdyktig næringsliv. I denne sammenheng er det naturlig at UiS, UiN og UiA får et særskilt løft.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e mener det er behov for en kraftig økning i antall rekrutte-ringsstillinger i UH-sektoren, jf. blant annet rappor-ten «Etterspørsel og tilbud av stipendiatstillinger i Norge frem mot 2020», forfattet av en arbeidsgruppe nedsatt av Kunnskapsdepartementet og Universitets-og høgskolerådet. I rapporten, som tar for seg en rek-ke momenter knyttet til forsrek-kerrekruttering og -ut-danning, anslås det et behov for ca. 400 nye
stipendiat-stillinger pr. år i perioden frem til 2020. Størst behov er forventet innen teknologi- og realfagene.
D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 136 mill.
kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillin-ger fra høsten 2015, forholdsmessig fordelt på offent-lige og private institusjoner. 100 av disse stipendiat-stillingene er satt av til Universitetet i Nordland, Universitetet i Stavanger og UniUniversitetet i Agder. D e t -t e m e d l e m vil unders-treke a-t disse universi-te-tene må få likere vilkår med de øvrige universitetene.
D e t t e m e d l e m mener det også er viktig å sik-re et tilstsik-rekkelig antall postdoktorstillinger, slik at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdan-nings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alterna-tive statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 34 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktor-stillinger f.o.m. høsten 2015, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner. De nye univer-sitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse med til-deling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeld-te behov.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjettforslag om å styrke forskningen gjennom 50 mill. kroner til rekrutteringsstillinger ved de tre nye universitetene, i Agder, Stavanger og Nordland.
Studieavgift for studenter utenfor EØS-området K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket av 21. november 2014 hvor det slås fast at det ikke skal innføres studieavgift for studenter fra tred-jeland. Etter f l e r t a l l e t s syn tilfører de utenland-ske studentene viktig kompetanse og mangfold, som gjør våre utdanningsinstitusjoner bedre. Som resultat av budsjettforliket 21. november 2014 økes derfor basisbevilgningene til UH-institusjonene med 80,5 mill. kroner utover regjeringens forslag.
F l e r t a l l e t er enige om at ordinære studieplas-ser ved offentlige institusjoner skal være gratis, og vil ikke gi adgang til å innføre studieavgift for stu-denter fra tredjeland.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i mener de-t er vik-tig å beholde gratisprinsippet i norsk høyere utdanning og hegne om lik rett til utdanning. D i s s e m e d l e m m e r er derfor tilfredse med at flertallet avviser forslaget om å innføre studieavgift. Ved forrige behandling av
statsbudsjettet ble forslaget om å utrede en studieav-gift for studenter avvist at stortingsflertallet. Det er ikke flertall i Stortinget for å innføre en studieavgift, og d i s s e m e d l e m m e r forventer derfor at alle forslag om å innføre studieavgift legges til side og ikke fremmes på nytt.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at forslaget gjaldt studieavgift fra studenter fra land utenfor EØS-området og Sveits fra og med høstsemesteret.
Et av de viktigste målene i vedtatt politikk for forskning og høyere utdanning er økt internasjonali-sering. Rekruttering av utenlandske studenter og forskere er avgjørende for om vi skal lykkes med å nå de ambisiøse målene vi har for å få fram forsknings-miljøer i verdensklasse. Da er det svært uheldig å innføre en studieavgift for studenter fra land i områ-der som har voksende markeområ-der og som norsk næ-ringsliv i stadig større grad orienterer seg mot: Asia, Afrika og Sør-Amerika. Dessuten vil det påvirke ut-vekslingen av studenter mellom Russland og Norge, som særlig universitet og høyskoler i Nord-Norge vil merke følgene av. Norge sliter med å være attraktiv, både på grunn av manglende kunnskap om hva vi har å tilby og på grunn av høye levekostnader.
D i s s e m e d l e m m e r peker dessuten på at re-gjeringen foreslo denne endringen på en uheldig må-te. Budsjettet for universiteter og høyskoler ble fore-speilet et kutt på 80,5 mill. kroner, mot at de som selv ønsket det kunne innføre studieavgift. Kuttene ville rammet alle institusjoner, uavhengig om dette var studier som hadde utenlandsstudenter eller ikke.
Dessuten ville det medføre oppbygging av unødig, lokalt byråkrati, for å kreve inn pengene, stikk i strid med vedtatte intensjoner om mindre byråkrati.
D i s s e m e d l e m m e r konstaterer med tilfreds-het at behandlingen i Stortinget har stoppet regjerin-gens planer om å ta studieavgift.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er opp-tatt av at alle norske statlige kunnskapsinstitusjoner skal være åpne for alle. D e t t e m e d l e m vil under-streke viktigheten av gratisprinsippet i norsk høyere utdanning. D e t t e m e d l e m viser til at ved behand-lingen av Prop. 1 S (2013–2014) gikk et flertall i Stortinget imot å utrede studieavgift for internasjona-le studenter utenfor EU/EØS-området. D e t t e m e d l e m registrerer at regjeringen likevel foreslo å trosse gratisprinsippet og innføre mulighet for stu-dieavgift, samtidig som institusjonene trekkes i ba-sisbevilgning. D e t t e m e d l e m viser til Venstres alternative statsbudsjett der det på denne bakgrunn ble satt av 80,5 mill. kroner mer til universiteter og høgskoler.
Studiesenteret Finnsnes AS
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket der det er satt av 5,7 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes AS (SF). Dette betyr at det foreslåtte kuttet i bevilgninger til SF i regjeringens forslag til stats-budsjett, ikke blir vedtatt. F l e r t a l l e t viser til at midlene bevilges under rammen til Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet (UiT) som til-skudd til drift av senteret. Samarbeidsformen utredes nærmere mellom partene og skal være innrettet mot behovene i regionen både innenfor privat og offentlig sektor. F l e r t a l l e t mener dette vil bidra til en styr-king av tilbudet om livslang læring i regionen.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til disse partienes ulike merknader om Studiesenteret Finnsnes AS under kap. 254.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i mener S-tudiesen-tere-t Finnsnes AS har en betydningsfull rolle ved å tilby en desentralisert og fleksibel utdanning i Midt-Troms. Studiesenteret gir et tilbud til voksne som er etablert i regionen, og som har store utfordringer med å flytte til en by med høgskole eller universitet. D i s -s e m e d l e m m e r vi-ser til at tilbudet er avgjørende for lokal rekruttering og utdanning innenfor ulike yrkesgrupper.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen hvor Arbei-derpartiet foreslo å bevilge 6,3 mill. kroner til Studie-senteret Finnsnes og studieStudie-senteret.no over kap. 254 post 73. D i s s e m e d l e m m e r er videre tilfreds med at regjeringen i forliket med Venstre og Kriste-lig Folkeparti har lagt bort forslaget om å kutte i be-vilgningen til Studiesenteret Finnsnes AS.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å videreføre statlig tilskudd og øke tilskud-det til både Studiesenteret.no og Studiesenteret Finnsnes AS med til sammen 10 mill. kroner.
Sørlandslab
K o m i t e e n har merket seg at Universitetet i Agder (UiA) og næringsklyngene på Sørlandet sam-arbeider om etableringen av Mechatronic Innovation Lab, også kalt Sørlandslab, som et senter for utvik-ling, testing og pilotering av nye og innovative tek-nologiske løsninger. Dette vil være en viktig