Programkategori 08.40 omfatter statlige bevilg-ninger til Den norske kirke. Kommunene har etter kirkeloven det økonomiske ansvaret for bygging, drift og vedlikehold av kirker, for anlegg og drift av gravplasser og for enkelte kirkelige stillinger. Andre tros- og livssynssamfunn får tilskudd som omtrent tilsvarer offentlige bevilgninger til Den norske kirke, målt pr. medlem, jf. kap. 310 foran.
Kap. 340 Den norske kirke
Det foreslås en bevilgning på kr 1 847 667 000 under dette kapitlet.
K o m i t e e n ser positivt på at regjeringen gjen-nomfører en politikk i tråd med det inngåtte kirke-forliket. Historisk og kulturelt står Den norske kirke i en særstilling, og kristen tro og tradisjoner har gjen-nom tusen år vært med på å prege norsk kultur og samfunnsliv. Tro, religion og livssyn spiller en viktig rolle i det norske samfunnet, både for fellesskapet og for enkeltmennesker. Tros- og livssynsfrihet er en ukrenkelig menneskerett og en grunnleggende demo-kratisk verdi. K o m i t e e n viser til at Den norske kir-ke skal opprettholdes som en åpen, landsdekkir-kende folkekirke.
Omstillingsmidler
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til at Kulturde-partementet har sendt på høring et forslag om at Den norske kirke skal etableres som et eget rettssubjekt, som en oppfølging av skillet mellom stat og kirke.
F l e r t a l l e t forventer at midlene fra budsjettforliket av 21. november 2014 på 16 mill. kroner i omstil-lingsmidler til kirken, sammen med resten av overfø-ringene til den norske kirke, vil bidra til omstillings-prosessen.
F l e r t a l l e t viser for øvrig til at avbyråkratise-ringsreformen økte til 0,6 pst. i budsjettforliket av 21.
november 2014, noe som får konsekvenser også for bevilgningene på kap. 240 post 1.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i s-tiller spørsmål ved a-t regje-ringen har varslet en omfattende reform for å gjen-nomføre ytterligere endringer i forholdet mellom stat og kirke, men ikke bevilget penger til å tilrettelegge for en god prosess i sitt forslag til statsbudsjett.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er tilfre-ds me-d at -det er foreslått å be-vilge midler til omstilling i regjeringspartienes bud-sjettforlik med Venstre og Kristelig Folkeparti, og viser videre til Arbeiderpartiets forslag i finansinn-stillingen, hvor det ble foreslått å bevilge 16 mill.
kroner til å sikre en god omstillingsprosess.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettfor-slag foreslo å øke bevilgningen til omstilling i Den norske kirke ved å øke post 1 med 17 mill. kroner ut-over forslaget i proposisjonen.
Prestetjenesten
K o m i t e e n merker seg at Den norske kirke er og skal være en landsdekkende og lokalt forankret kirke. Derfor er kirken også i fremtiden avhengig av en prestetjeneste som er nærværende i lokalsamfun-nene. K o m i t e e n viser i den sammenheng til at det er betydelige rekrutteringsutfordringer mange steder.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at en landsdekken-de prestetjeneste er en viktig forutsetning for at landsdekken-den norske kirke skal oppfylle sin rolle som en bred og åpen folkekirke. Det er utfordrende for kirken å sikre en tilfredsstillende prestedekning i områder med stor befolkningsvekst og i spredtbygde strøk. D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringen har varslet at
den vil oppheve boplikten for prester og at sak om dette er under utredning.
IKT
K o m i t e e n viser til at å knytte kirkens organi-sasjonsenheter sammen i felles ikt-systemer er viktig for kirkelig organisasjonsutvikling, moderniseringen av kirkens kommunikasjonsformer og effektivise-ring av oppgaveløsningen.
K o m i t e e n har merket seg at intranettløsningen skal være ferdigstilt i løpet av første halvår i 2015, et-ter at det i 2013 og 2014 ble bevilget vel 20 mill. kro-ner til en felles inter- og intranettløsning for kirken.
Internettløsningen skal være operativ i november 2014. Målet med ikt-satsingen er at alle kirkens orga-nisasjonsenheter får tilgang til felles ikt-løsninger, selv om enhetene er organisert og finansiert ulikt.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , er opptatt av å bevare legitimiteten til Den norske kirke. F l e r -t a l l e -t mener -tilli-ten -til kirkens medlemsda-tabase må styrkes for å bevare denne legitimiteten. F l e r -t a l l e -t mener a-t Den norske kirke må fremskynde arbeidet med å få på plass en mulighet til å melde seg inn og ut av kirken på Internett.
Kirkevalg
K o m i t e e n konstaterer at det etter endringene i kirkeloven i 2013 er bestemt at det skal gjennomføres direkte valg til bispedømmerådene og Kirkemøtet samtidig med kommune- og fylkestingsvalgene. For perioden 2015–2019 skal dette gjennomføres i 2015.
Valgene forberedes av Kirkerådet, med bakgrunn i valgreglene som Kirkemøtet fastsetter for å ivareta demokratiske verdier og prinsipper.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , A r b e i d e r p a r t i e t , F r e m s k r i t t s -p a r t i e t , S e n t e r -p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til at det skal gjennomføres direkte valg til bispedømmerådene og Kirkemøtet samtidig med kommune- og fylkestingsvalget i sep-tember 2015. I 2014 ble det bevilget 5,5 mill. kroner til forberedelse av kirkevalgene i 2015, jf. Innst. 260 S (2013–2014) og Prop. 93 S (2013–2014). Utover denne bevilgningen foreslår regjeringen at det for budsjettåret 2015 bevilges ytterligere 76 mill. kroner til gjennomføring av kirkevalgene. Den samlede be-vilgningen til kirkevalgene i 2015 vil da være 81,5 mill. kroner.
F l e r t a l l e t viser til at målet for denne bevilg-ningen er å sikre at kirkens organer gjennom valg skal være representative for kirkens medlemmer og ha demokratisk legitimitet.
Sjømannskirken
Sjømannskirken ivaretar på vegne av Den norske kirke den kirkelige betjeningen av nordmenn i utlan-det. K o m i t e e n viser til det viktige arbeidet som ut-føres med base i 31 faste stasjoner og 20 medarbeide-re i ambulemedarbeide-rende tjeneste. Sjømannskirken er til ste-de på alle kontinenter og i mer enn 80 land.
K o m i t e e n har merket seg at det diakonale ar-beidet ved mange stasjoner er økende og i endring med mange nye grupper nordmenn i utlandet. Dette krever både kompetanse og kapasitet. K o m i t e e n vil understreke betydningen av dette arbeidet og ser at det er ressurskrevende.
K o m i t e e n viser til at et økende antall nord-menn velger å bo i utlandet i lengre eller kortere pe-rioder. K o m i t e e n mener Sjømannskirken har stor betydning som et kirkelig, kulturelt og sosialt møte-sted for mange av disse.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at manglende bevilgninger gjennom flere år gjør at Sjømannskirken nå har et år-lig etterslep på om lag 25 mill. kroner, som tilsvarer 37 stillinger. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å bevilge 10 mill. kroner til flere stillinger i Sjømanns-kirken i 2015.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettfor-slag foreslo å øke bevilgningen til Sjømannskirken med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag i pro-posisjonen.
Trosopplæring
K o m i t e e n viser til at reform av trosopplærin-gen i Den norske kirke ble igangsatt i 2004, jf.
St.meld nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid.
Målet er at menighetene skal kunne tilby et systema-tisk og sammenhengende trosopplæringstilbud for alle barn og unge som er døpt i Den norske kirke.
Trosopplæringstilbudet er forankret lokalt. Kirkemø-tet vedtok i 2009 en nasjonal plan for trosopplærin-gen som er retningsgivende for det lokale opp-læringstilbudet.
K o m i t e e n mener videre at trosopplæringstil-budet er grunnleggende viktig for å opprettholde en bred og levende, landsdekkende folkekirke.
K o m i t e e n har merket seg at gjennomsnittlig 49 pst. av målgruppen deltok i opplæringstilbud i 2013, og at deltakerandelen generelt er noe økende selv om det fortsatt er de allerede godt etablerte og innarbeidede tilbudene, slik som dåpssamtalen, kon-firmasjonsopplæringen og tiltak for 4-åringene som har høyest oppslutning. K o m i t e e n peker også på
at trosopplæringsreformen fortsatt er under kontin-uerlig utvikling.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, legger vekt på at kjenn-skap og trygghet til eget livssyn er en viktig forutset-ning for toleranse og respekt for andres tro og livs-syn. I et flerkulturelt samfunn er dette grunnleggende for å sikre en god sameksistens og tillitsfull dialog.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t mener trosopp-læring er en av kirkens viktigste oppgaver, men til-skuddet til trosopplæring har ikke fått en økning som tilsvarer lønnsveksten. D i s s e m e d l e m m e r viser til at dersom kirken skal ha mulighet til å oppretthol-de innsatsen i trosopplæringen, må tilskudoppretthol-det økes slik at de ansatte kan få lønnsvekst på lik linje med andre.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at Kristelig Folkeparti i sitt al-ternative budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgnin-gen til trosopplæring med 7,5 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettfor-slag, foreslo å øke bevilgningen til trosopplæring med 7,5 mill. kroner utover regjeringens forslag i proposisjonen.
Kap. 342 Kirkebygg og gravplasser
Det foreslås en bevilgning på kr 126 524 000 un-der dette kapitlet.
Rentekompensasjon for kirkebygg
K o m i t e e n viser til at kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og ved-likehold av kirker. K o m i t e e n viser til tilstandsun-dersøkelsen av kirkebyggene som Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon (KA) gjennomførte i 2013–2014, og registrerer at undersøkelsen indikerer at vedlikeholdstilstanden stort sett er på samme nivå som kontrollen utført i 2010 viste. K o m i t e e n mer-ker seg at den positive utviklingen som framkom mellom undersøkelsene i 2006 og 2010, ser ut til å avta.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til forliket av 21. november 2014 om å styrke rentekompensa-sjonsordningen for kirkebygg, noe som får en bud-sjetteffekt på 245 000 kroner i 2015. F l e r t a l l e t er klar over at behovet for vedlikehold av kirkebygg er
stort og mener på bakgrunn av dette at de foreslåtte økte bevilgningene vil bidra til dette.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener behovet fortsatt er stort for å ta vare på den kulturarven som ligger i våre kirkebygg. D i s s e m e d l e m m e r er kritiske til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å ikke videreføre ordningen med rentekom-pensasjon for opprustning av kirkebygg. D i s s e m e d l e m m e r merker seg videre at det som resultat av forliket mellom regjeringen, Venstre og Kristelig Folkeparti ble foreslått styrket, og er tilfreds med det-te.
D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen hvor disse partier foreslo å øke investeringsram-men for opprustning av kirkebygg til 500 mill. kro-ner.
D i s s e m e d l e m m e r viser til de omfattende utfordringer kommunene står overfor når det gjelder vedlikehold og restaurering av kirkebygg. KA, Kir-kelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, beskri-ver i rapporten «Felles eie – felles ansvar – En til-standsrapport for norske kirker» (2013/2014) at mer enn hver fjerde kirke har problemer knyttet til ytter-veggene, at 21 pst. av kirkene har utilfredsstillende tilstand på yttertak og tårn. 14 pst. av kirkene har problemer med grunn og fundamenter. D i s s e m e d -l e m m e r ser rapporten som et varsku om et stort be-hov for innsats – også fra staten.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til at Senterpartiet i sitt alternative budsjettfor-slag foreslo å øke rammen for rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg med 1,5 mrd. kroner og for 2015 å øke bevilgningen på post 60 med 25 mill. kro-ner.
D e t t e m e d l e m vil minne om de store utford-ringer som knytter seg til automatisk fredede stein-kirker, og mener at staten må ta et særlig medansvar for særlig viktige, automatisk fredede steinkirker.
D e t t e m e d l e m minner om at det i en nasjonal kontekst er særlig viktig å ta hensyn til de utfordrin-ger som knytter seg til domkirkene i Stavanutfordrin-ger og Bergen og viser i den forbindelse til Senterpartiets al-ternative budsjett med forslag om å øke kap.1429 post 73 med 40 mill. kroner.
D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse også til Senterpartiets alternative budsjett med forslag om en sterk økning av Riksantikvarens tilskuddsmidler, og særlig til økningen i tilskudd til automatisk fredede bygninger.
D e t t e m e d l e m viser også til primærkommu-nenes hovedansvar for kirkevedlikeholdet. D e t t e m e d l e m minner om at det er nær sammenheng mellom en sterk kommuneøkonomi og kommunenes
evne til å ivareta oppgaver som vedlikehold av kirke-bygg.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser i -den for-bindelse til forslaget om en kraftig styrking av kom-muneøkonomien i disse partiers alternative budsjet-ter for 2015.
Sikring av kirkebygg
K o m i t e e n viser til at mange kirkebygg er blant de viktigste historiske bygningene Norge har, og at det er av stor betydning at disse sikres og ivare-tas på en best mulig måte. K o m i t e e n er fornøyd med at Den norske kirke gjennom Kirkelig arbeids-giver- og interesseorganisasjon (KA) har etablert et kompetansemiljø innen kirkebyggforvaltningen som kan bistå kirkeeierne med å forvalte kirkebyggene på best mulig måte. K o m i t e e n er også positiv til at kompetansemiljøet blir tildelt støtte i budsjettet til drift og utvikling av kirkebyggdatabasen (dokumen-tasjon om kirkebyggene), tilrettelegging for brann-og innbruddsforebyggende tiltak, kunnskapsutvik-ling om effektiv energibruk i kirkene, tilstandsunder-søkelser av kirkebyggene og dokumentasjons- og formidlingsarbeid.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket av 21. november 2014 om å styrke bevilgningene til sikring av kirkebygg med 2 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t er tilfre-ds me-d at -det i forliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti er satt av 2 mill. kroner til sikring av kirkebygg. D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbeiderpartiets budsjettfor-slag i finansinnstillingen hvor det ble foreslått en til-svarende styrking.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at mellom 70 og 80 pst. av Den norske kirkes 1 625 kirker bør ha automatisk brannslukningsanlegg, ifølge KA. D e t t e m e d l e m mener derfor at innsatsen for å sikre disse byggene
bør trappes opp, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å bevilge 2 mill. kroner for å igangsette et nasjonalt løft for sik-ring av kirkebygg i 2015.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til rapporten «Felles eie – felles ansvar – En til-standsrapport for norske kirker» (2013/2014), hvor KA konstaterer at kun 11 pst. av kirkene har slokke-anlegg. D e t t e m e d l e m noterer imidlertid også at tilstanden er bedret for de fredede kirkene som grup-pe, men selv i denne gruppen mangler 70 pst. slokke-anlegg. D e t t e m e d l e m vil understreke alvoret i situasjonen, og mener det er behov for en sterkere statlig innsats for å sikre våre kirkebygninger mot brann og innbrudd. D e t t e m e d l e m viser i den for-bindelse til de bevilgningsøkninger som er foreslått i Senterpartiets alternative statsbudsjett på kap. 1429 Riksantikvaren.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til behovet for restaurering og sikring av en rekke av våre eldre kirkebygg. D e t t e m e d l e m viser i den-ne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det med dette som bakgrunn ble satt av 20 mill.
kroner til Stavanger Domkirke og 20 mill. kroner til Bergen Domkirke.