Programkategori 7.50 Voksenopplæring m.m.
omfatter tilskudd til å delta i Erasmus+, som er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett i 2014–2020, tilskuddsordninger for folkehøyskoler, studieforbund, nettskoler, studiesentre og
voksen-opplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox, nasjo-nalt fagorgan for kompetansepolitikk og tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Videre gis over-førbare tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA), som skal bidra til å styrke grunn-leggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere.
Kap. 252 EUs utdannings- og ungdomsprogram Det foreslås en bevilgning på kr 439 921 000, vesentlig kontingent til deltakelse i utdanningspro-grammet Erasmus+ 2014–20 gjennom EØS-avtalen.
K o m i t e e n viser til at Norge gjennom EØS-av-talen deltar i EUs program for utdanning, ungdom og idrett, Erasmus+. Programperioden er 2014–2020.
Norge dekker også sine forpliktelser i prosjekter un-der livslang læring (LLP) som ikke er avsluttet fra programperioden 2007–2013. LLP har bidratt til økt utveksling, samarbeid og mobilitet mellom utdan-ningssystemene i Europa. Programmet besto av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage, grunn-skole og videregående, samt lærerutdanning; Eras-mus for samarbeid mellom høyere utdanningsinstitu-sjoner; Grundtvig for voksenopplæring og Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid mellom utdanningssektoren og næringsli-vet. Fra 2014 vil Erasmus+ slå sammen og bygge vi-dere på LLP, Erasmus Mundus og Aktiv Ungdom.
K o m i t e e n viser til at samarbeidet med land uten-for EU, EFTA/EØS-landene og EUs kandidatland i større grad vil bli integrert i Erasmus+ enn i tidligere program og at norsk deltakelse dermed vil gi norske skoler, universiteter, høgskoler og andre aktører til-gang til et omfattende nettverk av samarbeidspartne-re av høy kvalitet. Programmet omfatter både mobi-litet, institusjonssamarbeid, samarbeid med arbeids-og næringsliv arbeids-og politikkutforming.
K o m i t e e n viser videre til at det er av stor be-tydning at institusjoner, elever, studenter og ansatte tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kul-turforståelse. Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert marked. Internasjonalt samarbeid om utdanning og opplæring er viktig for ytterligere å styrke kvaliteten, relevansen og attrak-tiviteten til det norske utdanningssystemet og ar-beidsmarkedet. Det er derfor svært viktig med syste-matisk arbeid for å gjøre ordningen godt kjent for ak-tuelle brukere og dermed sikre at tiltakene når ut til flest mulig.
Kap. 253 Folkehøyskoler
Det foreslås en bevilgning på kr 748 597 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n vil fremheve betydningen folke-høyskolene har i utdanningssystemet. K o m i t e e n mener folkehøyskolene har vært og fortsatt skal være viktige arenaer for kunnskap, kultur, folkeopplys-ning og dannelse. K o m i t e e n er opptatt av å bevare skoleslagets egenart. K o m i t e e n mener folkehøy-skolene bidrar til livslang læring med grunnlag i at kunnskap læres best når man er sammen med andre.
K o m i t e e n mener at folkehøyskolene fortsatt må ha anledning til å tilby kortkurs.
K o m i t e e n vil understreke at folkehøyskolene har en viktig rolle i utdanningssystemet og gir et va-riert og verdifullt tilbud til ungdom og fremmer all-menndannelse, folkeopplysning og egenutvikling.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket der det ble satt av 22,7 mill. kroner i økt bevilg-ning til folkehøyskoler sammenlignet med regjerin-gens forslag til statsbudsjett. Dette betyr at det fore-slåtte kuttet i bevilgningene til kortkurs ved folke-høyskoler ikke blir vedtatt.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at folkehøyskolene er en viktig del av det norske utdanningssystemet for ungdom i overgangen til videre utdanning og ar-beidsliv. Langkurs er folkehøyskolenes kjernevirk-somhet og har lang tradisjon. Kortkurs er gjennom-gående kurs i fritidsrelaterte aktiviteter som ikke er en del av folkehøyskolenes tradisjonelle samfunns-oppdrag. Dette er kurs som har størst deltakelse i al-dersgruppen 40–70 år. Kursene gir ingen kompetan-segivende opplæring til senere bruk i arbeidslivet el-ler utdanningssystemet. D i s s e m e d l e m m e r tar til etterretning at den foreslåtte reduksjon er reversert i budsjettforliket.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til proposisjonen og re-gjeringens kutt på 22,7 mill. kroner. Regjeringen be-grunner sitt kutt med at lange kurs er kjernevirksom-heten til folkehøgskolene, og at kuttet derfor skal ret-tes inn mot kortkurs. Det ville betydd nedleggelse av Nestor seniorutvikling i Vestfold og Nordnorsk Pen-sjonistskole i Nordland. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser til at kun 10 pst. av folkehøgskolenes virksomhet er korte kurs. Skolene har lagt opp sin virksomhet et-ter gjeldende beregningsregelverk. Regjeringens for-slag midt i skoleåret resulterer derfor i kutt i all virk-somhet ved skolene. D i s s e m e d l e m m e r under-streker folkehøgskolenes særstilling i Kunnskaps-Norge. Videre er d i s s e m e d l e m m e r opptatt av at sommerkurs for psykisk utviklingshemmede,
fore-bygging av seksuelle overgrep, skrivekurs, kurs om spiseforstyrrelser og arbeid for dialogmøter for fred i regi av Nansenskolen, som bare er noen av de over 500 kortkurs folkehøgskolene tilbyr, fortsetter.
D i s s e m e d l e m m e r frykter at regjeringens forslag om å kutte i støtten for folkehøgskoler vil føre til en skjevere sosial rekruttering og et svekket tilbud.
Et år på folkehøgskole er et modningsår som har gitt mange unge mennesker kunnskap, mestring og nye perspektiver, og økt motivasjon for videre utdanning.
For flere som ville hatt stor nytte av et år på høgskole, vil en redusert studiestøtte gjøre at folke-høgskole ikke lenger er en reell valgmulighet.
D i s s e m e d l e m m e r viser til finansinnstillin-gen hvor disse partiene gikk inn for å reversere regje-ringens kuttforslag på 22,7 mill. kroner. D i s s e m e d l e m m e r er tilfreds med at i forliket med Venstre og Kristelig Folkeparti er regjeringens opp-rinnelige forslag lagt bort.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilgningen på post 70 med 20 mill. kroner for å opprettholde statsstøtten og til-budene med kortkurs ved folkehøgskolene.
Nye skoler
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , mener det er viktig å legge til rette for at det kan utvikles nye og nyskapende tilbud på folkehøgskolene i samarbeid med Folkehøgskole-rådet.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser i den forbindelse særlig til forslaget om å etablere en kreativ folkehøg-skole, SKAP, i Mandal kommune og freds- og men-neskerettsskolen i Eresfjord i Nesset kommune, som d i s s e m e d l e m m e r mener hadde vært svært po-sitive tilskudd til opplæringstilbudet i Norge.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i ønsker at SKAP kreative folkehøgskole i Mandal skal realiseres. Målet med skolen er å fremme kreati-vitet og innovasjon.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til Kristelig Folkepartis alternati-ve budsjett for 2015 hvor det ble foreslått å bevilge 0,7 mill. kroner i oppstartsmidler til folkehøgskolen.
K o m i t e e n m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Fauske kommunes søknad om opprettelse av Sjunkhatten folkehøgskole, en skole som skiller seg ut som et spesielt godt tilbud til ungdom med funksjonsnedsettelser og andre utfor-dringer.
D e t t e m e d l e m vil styrke folkehøgskoletilbu-det, og viser til at Sosialistisk Venstreparti i sitt alter-native statsbudsjett også ga støtte til Sjunkhatten på Fauske.
Genèveskolen
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i påpeker a-t Genèveskolen har hatt sin plass på statsbudsjettet i en årrekke, og fikk også offentlige tilskudd før det. Det samme er tilfellet i de andre nordiske landene. Skolen er et nordisk samarbeidsprosjekt som har eksistert siden 1931 hvor tusenvis av tillitsvalgte fra hele fagbevegelsen i de fem nordiske land har hatt muligheten til å lære om internasjonale faglige og politiske spørsmål.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at regjeringens eneste grunn for å fjerne tilskuddet er at skolen ikke er en godkjent folkehøgskole etter folkehøgskolelo-ven. Folkehøgskolebegrepet ble knyttet til Genève-skolen lenge før folkehøgskoleloven ble vedtatt og viser til skolens pedagogiske tilnærming og internat-tilværelse i Genève. D i s s e m e d l e m m e r er ueni-ge i at dette er en begrunnelse for å fjerne det offent-lige tilskuddet til skolen. D i s s e m e d l e m m e r fin-ner det oppsiktsvekkende at Norge da blir stående som det eneste landet i Norden uten offentlig bevilg-ning til dette viktige fellesnordiske tiltaket.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til finansinnstillingen der disse partier foreslo å opprettholde støtten med 0,7 mill. kroner.
Kap. 254 Tilskudd til voksenopplæring
Det foreslås en bevilgning på kr 168 703 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n viser til at studieforbundene har som hovedoppgave å tilby opplæring ubundet av pensum og eksamener, men også å gi formell kompe-tansegivende utdanning som supplement og alterna-tiv til det offentlige utdanningssystemet. Deres vik-tigste fortrinn er å være en åpen og tilgjengelig læ-ringsarena for alle. K o m i t e e n viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov som for eksempel funksjonshemmede. K o m i t e e n mener studieforbundene blant annet driver et
uvur-derlig arbeid når det gjelder demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold. Etter at den nye voksenopplæringslo-ven trådte i kraft kan studieforbundene vise til økende aktivitet, i tråd med intensjonene i loven. K o m i -t e e n er kjen-t med a-t de-t gjennomføres en evaluering av voksenopplæringen. K o m i t e e n vil i denne sam-menhengen fremheve at studieforbundene på en uby-råkratisk måte støtter opp om det opplæringsarbeidet som foregår i frivillig sektor.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , vil understreke betydningen av å beholde tilskudd til studieforbund som en forutsig-bar, fri og fleksibel tilskuddsordning. Det er viktig å opprettholde prinsippet om brukerstyring: Behov og ønsker for hva slags kurs og opplæring som skal til-bys blir definert lokalt, fritt for statlig styring.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket der det foreslås 40 mill. kroner i økt bevilgning til studieforbund sammenlignet med regjeringens for-slag til statsbudsjett. Dette betyr at det foreslåtte kut-tet i bevilgninger til studieforbund ikke blir vedtatt.
D e t t e f l e r t a l l e t mener studieforbundene bidrar til livslang læring og gir gode og viktige utdannings-tilbud over hele landet.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t vil prioritere kompetanse-givende utdanningstilbud og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegi-vende karakter. D i s s e m e d l e m m e r mener at til-skuddsordningen bør endres slik at tilbudet kon-sentreres om relevant kompetansegivende kursvirk-somhet med vekt på grunnleggende ferdigheter, vi-deregående og høyere utdanning, og kurs til mennes-ker med nedsatt funksjonsevne.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til regje-ringens forslag om å kutte 40 mill. kroner i tilskudd til studieforbundene. F l e r t a l l e t viser til alle de brev, mailer og innspill som komiteen har mottatt fra ulike organisasjoner i denne saken. Alle er meget be-kymret for det kuttet som regjeringen foreslo. Mange opplyser at mye av det lokale studiearbeidet må leg-ges ned, og en fersk forskningsrapport fra Oxford Research, bestilt av Kunnskapsdepartementet, viser at 35 pst. av kursvirksomheten til de frivillige orga-nisasjonene vil forsvinne uten
voksenopplæringstil-skuddet. Totalt arrangeres det ca. 43 000 kurs i løpet av et år med ca. 500 000 deltakere, det vil si at ca. 10 pst. av Norges befolkning deltar. F l e r t a l l e t mener det er over tid vi virkelig vil se de store konsekven-sene av regjeringens kuttforslag. F l e r t a l l e t er opptatt av at rekruttering og spesialisering til ulike fagområder og kulturuttrykk opprettholdes.
F l e r t a l l e t påpeker at kuttet på 40 mill. kroner er foreslått uten begrunnelse i proposisjonen, og har merket seg at de frivillige organisasjonene stiller seg uforstående til kuttet. Det bemerkes at regjeringen tidligere har uttalt at en ønsker en levende frivillig sektor. Norge forpliktet seg til UNESCOs konven-sjon om immateriell kulturarv i 2007, og koblingen mellom utdanning, formidling og opplæring er en viktig del av konvensjonen. F l e r t a l l e t mener at kunnskap og kompetanse ikke bare handler om det som gir studiepoeng. F l e r t a l l e t er opptatt av at fri-villige organisasjoner også i framtiden skal være kunnskapsformidlere og kulturbærere. Det skal være en lav økonomisk terskel for deltagelse på kurs, og opplæring i organisasjoner skal være tilgjengelig for alle, og ikke bare for de som har god betalingsevne.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i merker seg a-t i regjeringspar-tienes forlik med Venstre og Kristelig Folkeparti leg-ges forslaget om å kutte i bevilgningene til studiefor-bundet bort.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen hvor Arbei-derpartiet foreslo å reversere regjeringens kuttforslag med 40 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g V e n s t r e mener det er -potensial fra statens side å redusere byråkratiet knyttet til voksen-opplæring. D i s s e m e d l e m m e r mener med for-del organisasjonene selv kan ta større ansvar, og at Vox kan avbyråkratiseres. Det kan også være formåls-tjenlig å se om Vox kan samorganiseres med rele-vante direktorater.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alterna-tive budsjettforslag, der det ble foreslått å øke bevilg-ningene til studieforbund med 45 mill. kroner, øke tilskuddet til voksenopplæringsorganisasjoner med 7 mill. kroner, samt opprettholde tilskudd til nettsko-ler og studiesenter ved å øke bevilgningen med hhv.
10 mill. kroner til studiesenter og 18 mill. kroner til nettskoler.
Videre viser d e t t e m e d l e m til finansinnstil-lingen og Senterpartiets alternative budsjett med
for-slag om å innlemme studieforbundene i ordningen med merverdiavgiftskompensasjon for frivillige or-ganisasjoner ved å øke bevilgningen under kap. 315 post 70 med 10 mill. kroner utover regjeringens for-slag i proposisjonen.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e mener at for at studieforbundenes aktivitet ikke skal svek-kes i 2015, må budsjettet kompensere for pris-veksten. D e t t e m e d l e m viser til at det på denne bakgrunn ble foreslått i Venstres alternative stats-budsjett å øke bevilgningen til studieforbundene med 47,2 mill. kroner og til voksenopplæringsorganisa-sjonene med 6,2 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å reversere regjeringens kuttforslag på 40 mill. kroner.
Nettskoler og studiesentre
K o m i t e e n mener det er viktig å bidra til at det fins et godt utbygd norskspråklig undervisningstil-bud på Internett.
K o m i t e e n mener staten skal legge til rette for at nettbaserte studier er tilgjengelige for alle som er kvalifisert til å delta i dem.
K o m i t e e n viser til at dagens utdanningstilbud innen voksenopplæring er fragmentert og lite over-siktlig. K o m i t e e n viser også til at det skjer en di-gitalisering av ordinær campusundervisning ved in-stitusjonene.
K o m i t e e n viser til at det har utviklet seg nye muligheter for voksne som vil ta utdanning. K o m i -t e e n er derfor posi-tiv -til a-t depar-temen-te-t sammen med Voksenopplæringsforbundet (VOFO) har startet et arbeid med å vurdere hvordan tilskuddsordning, lov og forskrift, kan utvikles for å bedre nå målopp-nåelse og gi en mer effektiv forvaltning av voksen-opplæring som er mer i tråd med dagens muligheter innen nettbasert utdanning.
K o m i t e e n viser til at livslang læring er avgjø-rende for omstillingsevnen til den enkelte og for å sikre at bedrifter og yrkesliv har tilgang til ansatte med nødvendig kompetanse.
K o m i t e e n viser til at utvikling av utdannings-tilbud over Internett, blant annet «Massive Open On-line Courses» (MOOC), innebærer nye utfordringer og muligheter for livslang læring. K o m i t e e n er kjent med at det opprettede MOOC-utvalget i sin inn-stilling «MOOC til Norge. Nye digitale læringsfor-mer i høyere utdanning» (NOU 2014:5) foreslår en rekke konkrete tiltak rettet mot myndighetene og in-stitusjonene.
K o m i t e e n ser frem til videre arbeid med digi-tale læringsplattformer, forelesinger tilpasset podcast
for mobil, eller læringsprogram og simuleringer som blir gjort tilgjengelige på nettet.
K o m i t e e n viser til partienes ulike merknader om Studiesenteret Finnsnes AS også under kap. 260.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til merknad og bevilgning til Studiesenteret Finnsnes AS under ram-men til Universitetet i Tromsø, kap. 260.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til regjeringens ku-t-tfor- kuttfor-slag til Studiesenteret.no AS og Studiesenteret Finn-snes AS.
Studiesenteret.no er et nettverk av 46 studiesen-tre i hele Norge, som i dag har ca. 1 300 studenter i ulike utdanningsretninger. D i s s e m e d l e m m e r viser til at sentrene skal medvirke til at det tilbys eller formidles kurs, høyere utdanning og andre voksen-opplæringstiltak der folk bor og er etablert. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at for svært mange av studentene er det ikke noe alternativ å ta høyere ut-danning andre steder. I statsbudsjettet foreslår regjeringen å fjerne tilskuddet til sentrene. D i s s e m e d -l e m m e r mener dette er svært -lite fremtidsrettet med hensyn til å sikre kompetanse og kapasitet over hele landet. Studiesenteret.no er en drivkraft i å ut-vikle nordisk utdanningssamarbeid. Studiesente-ret.no har gjennom 14 år levert utdanning til tusenvis av mennesker i distriktene. Dette vil være et miljø som kan være ett av flere verktøy i arbeidet med å gi alle mulighet til utdanning og deltakelse i kunnskaps-samfunnet.
D i s s e m e d l e m m e r mener det er viktig å vi-dereutvikle distribuert læring og anvendelse av ny teknologi og pedagogiske metoder. Her spiller sent-rene en viktig rolle. D i s s e m e d l e m m e r påpeker at dette nasjonale samarbeidet, tuftet på offentlig eierskap og partnerskap med statlige høgskoler, er et godt eksempel på at et bredt samarbeid lar seg etable-re, og at det effektivt kan skape bedre studietilbud i distriktene. Bevilgningen på statsbudsjettet gir stort utbytte i kompetansehevning, og er i mange regioner avgjørende for rekruttering og utdanning av blant an-net sykepleiere og lærere. D i s s e m e d l e m m e r vi-ser også til NILUs (Norsk interesseorganisasjon for lokale utdanningssentre) epost 6. november 2014 til komiteen:
«Regjeringens kutt vil også få ringvirkninger i mange av landets kommuner som satser på kompe-tanseutvikling for sine ansatte og befolkningen som helhet, og rammer høyskoler og universitet som leve-rer utdanning inn i nettverket og risikeleve-rer å miste stu-denter».
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen hvor Arbei-derpartiet foreslo å bevilge 6, 3 mill. kroner til Studie-senteret Finnsnes AS og StudieStudie-senteret.no AS.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i vil styrke satsingen på fjernunder-visning og desentralisert underfjernunder-visning, både i regi av nettskoler og studiesentre og i regi av andre offentlig finansierte utdanningsinstitusjoner.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å videreføre tilskuddet til Studiesen-teret.no AS og Studiesenteret Finnsnes AS med til sammen 10 mill. kroner og å styrke nettskolene med 18 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e stiller seg undrende til regjeringens forslag til kutt i bevilgninger til nettskoler og studiesentre. D e t t e m e d -l e m viser ti-l Venstres a-lternative statsbudsjett, der det ble foreslått å bevilge 15,7 mill. kroner til nett-skoler og 6,3 mill. kroner til studiesentre.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i registrerer at nettskolene er blant de mest innovative miljøene på fleksible og nettbaserte utdanningstilbud, og at behovet for slike utdannings-tilbud er økende. I et slikt perspektiv er det et myste-rium at regjeringen kutter all støtte til utvikling av dette tilbudet. D e t t e m e d l e m registrerer at regje-ringen senker ambisjonsnivået på dette viktige områ-det i en tid hvor nettets muligheter blir stadig større og viktigere, og viser til Sosialistisk Venstrepartis al-ternative budsjett hvor nettskolene styrkes med 15 mill. kroner.
D e t t e m e d l e m viser videre til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 6,6 mill. kroner til Studiesenteret Finnsnes AS og Studiesenteret.no AS.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til a-t høgskolesen-tere-t i Kongsvinger gir et viktig tilbud om høyere utdanning rettet mot privat og offentlig sektor, og har som mål å bidra til å utløse potensialet for vekst og utvikling i en region som har kritisk behov for tilgang til kom-petanseutvikling.
K o m i t e e n m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser også til at det i Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett ble foreslått en driftsstøtte til Høgskolesenteret i Kongsvinger.
Voksenopplæringsorganisasjoner
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , foreslår at bevilgnin-gene på kap. 254 post 73 økes med 6,2 mill. kroner som tilskudd til VoFo og FuN, mot en reduksjon på kap. 256 post 21 på 1,6 mill. kroner, en reduksjon på kap. 228 post 78 på 3,1 mill. kroner og en reduksjon på kap. 258 post 21 på 1,5 mill. kroner. F l e r t a l l e t mener det er potensial fra statens side til å redusere byråkratiet knyttet til voksenopplæring. F l e r t a l l e t mener VoFo og Fleksibel utdanning Norge er viktige samarbeidsorgan for utvikling av denne typen utdan-ning. Derfor ønsker f l e r t a l l e t å opprettholde støt-ten til VoFo og FuN.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t viser til voksen-opplæringsorganisasjonens rolle i å representere stu-dieforbundene i offentlige utvalg, arbeidsgrupper og prosesser på voksenopplæringsfeltet. Videre viser d i s s e m e d l e m m e r til arbeidet som gjøres ved å fremme kunnskap om, og utvikling innenfor, fagom-rådet voksnes læring, og alle de viktige fellesopp-gavene som blir utført for studieforbundene.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen hvor Arbei-derpartiet foreslo å bevilge 4 mill. kroner utover re-gjeringens forslag på post 73, uten å kutte i overførin-gene til Vox og i komplementerende undervisning for elever på internasjonale skoler, slik flertallet gjør.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjett der det ble foreslått å øke tilskuddet på post 73 med 7 mill. kro-ner utover regjeringens forslag.
Kap. 255 Tilskudd til freds- og menneskeretts-sentre
Det foreslås en bevilgning på kr 104 526 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n gjør oppmerksom på det viktige ar-beidet som utføres av freds- og menneskerettssentre-ne i Norge.
K o m i t e e n mener Stiftelsen Arkivet tilbyr et viktig opplæringstilbud om fred og menneskerettig-heter for barn og unge. K o m i t e e n mener det er viktig at barn og unge får god kjennskap til krigshis-torie, folkeretten og menneskerettighetene, og Stif-telsen Arkivets tilbud er viktig for å oppnå dette.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i mener derfor dette tilbudet bør styr-kes, og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt
alternati-ve budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen til Stiftelsen Arkivet med 0,5 mill. kroner.
Rafto-stiftelsen
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket av 21. november 2014 hvor det bevilges 2 mill.
kroner til Raftostiftelsen, utover regjeringens forslag på over 2,8 mill. kroner. Raftostiftelsen har i 2013 gitt opplæring i menneskerettigheter og demokrati til nærmere 3 400 elever. F l e r t a l l e t er positive til opplæring i menneskerettigheter og demokrati, og forventer at denne stiftelsen vil gi flere elever opplæ-ring i 2015 som følge av økt bevilgning.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner til Rafto-stif-telsen for å sikre videre drift.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til at det ble satt av 2 mill. kroner til formålet i Ven-stres alternative statsbudsjett.
Kap. 256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
Det foreslås en bevilgning på kr 65 283 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n vil understreke viktigheten av ar-beidet Vox gjør for å øke deltakelsen i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået for voksne.
K o m i t e e n viser til sekretærfunksjonene Vox har for Nordisk Nettverk for Voksens Læring og Na-sjonalt fagskoleråd. K o m i t e e n har merket seg det gode arbeidet som er gjort med informasjonskam-panjen om fagskoleutdanningen. K o m i t e e n mener det er positivt at samarbeidet med kommunal grunn-opplæring for voksne, rusomsorgen, kriminalomsor-gen, Nav og tilbydere i BKA fortsetter. Videre har k o m i t e e n merket seg at Vox har levert en rekke publikasjoner, og at de deltar i flere nasjonale og in-ternasjonale prosjekter for å fremme voksnes læring.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , foreslår at bevilgnin-gen på kap. 256 post 21 reduseres med 1,6 mill. kro-ner, mot en tilsvarende økning på kap. 254 post 73.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til bygge- og an-leggsnæringens rapport «Enkelt å være seriøs» og ber regjeringen starte et arbeid med å etablere et
na-sjonalt kompetanseregister, som et grunnlag for utvi-det ID-kort-ordning for arbeidstakere på bygge- og anleggsarbeidsplasser. D i s s e m e d l e m m e r me-ner det må opprettes en database som grunnlag for et slikt register. Dette registeret etableres og administreres av Vox.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak-grunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen etablere et nasjonalt kompetanseregister, som grunnlag for en ordning med et utvidet ID-kort i bygge- og anleggsbransjen.
Registeret administreres av Vox.»
Kap. 257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 168 716 000 under dette kapitlet om utvidelse av programmet.
K o m i t e e n viser til at over 400 000 voksne nordmenn har svake grunnleggende ferdigheter innen lesing og tallforståelse og har dermed økt risi-ko for å falle ut av arbeidsmarkedet. Én av fem ar-beidstakere behersker ikke data, og svake lese-ferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. K o m i t e e n støtter derfor en styrking av programmet for basiskompe-tanse i arbeidslivet (BKA), samt utvidelsen med ba-siskompetanse i frivilligheten (BKF).
K o m i t e e n viser til BKA-ordningen hvor det er et prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake grunnleggende lese-, skrive-, regne- og IKT-ferdigheter. Fra 2014 inkluderes også ferdigheter i norsk muntlig da dette er nødvendig for å ta i bruk kunnskaper, samt fungere godt både i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Dette vil innebære at minori-tetsspråklige og arbeidsinnvandrere kan gis opplæ-ring i norsk muntlig i tilknytning til opplæopplæ-ring i øvri-ge grunnlegøvri-gende ferdigheter.
K o m i t e e n viser til at en del av innvandrerne fra EØS-land har grunnopplæring og/eller fagbrev fra hjemlandet, noe som medfører at de faller utenfor BKA-ordningen. K o m i t e e n er derfor fornøyd med den varslede utredningen fra departementet for den-ne gruppen.
K o m i t e e n viser til regjeringens forslag om opprettelse av en ny BKF-ordning, som har til formål å styrke grunnleggende ferdigheter for voksne gjen-nom frivilligheten og dermed enklere nå ut til voksne både i og utenfor arbeidslivet. K o m i t e e n mener den nye BKF-ordningen vil kunne bidra til å gi flere voksne et tilbud om opplæring og dermed øke deres muligheter i arbeidsmarkedet.
K o m i t e e n peker på at det er viktig å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for