Programkategori 7.20 Grunnopplæringen finan-sierer nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunn-skolen og den videregående opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og friskoler som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkes-kommunene (dvs. rammetilskudd og skatteinntek-ter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og moder-niseringsdepartementet.
Kap. 220 Utdanningsdirektoratet
Det foreslås en bevilgning på kr 457 986 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n understreker Utdanningsdirektora-tets viktige funksjon for å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
K o m i t e e n merker seg at det i 2010–2013 har vært ført større tilsyn med om lag 60 pst. av de kom-munale/fylkeskommunale skoleeierne knyttet til det psykososiale arbeidsmiljøet. K o m i t e e n registrerer at færre skoler fikk pålegg om retting i 2013 enn tid-ligere år. På tross av dette vil k o m i t e e n peke på de
avvik som har kommet fram under tilsynet, og viktig-heten av at disse følges opp i det videre arbeidet.
K o m i t e e n viser til regjeringens forslag til statsbudsjett hvor bevilgningen på post 1 foreslås styrket med 2 mill. kroner til tilsyn med private sko-ler, bl.a. for å forhindre at skoleeier tar ulovlig utbyt-te.
K o m i t e e n merker seg regjeringens satsing på ny realfagsstrategi og at budsjettposten økes med 1 mill. kroner til formålet.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å redusere bevilgningen med 15 mill.
kroner sammenlignet med Prop. 1 S (2014–2015).
Kap. 221 Foreldreutvalgene for grunnopp-læringen og barnehagene
Det foreslås en bevilgning på kr 13 859 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i tillegg til grunnskolen har an-svaret for det første året i videregående opplæring.
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
K o m i t e e n mener et godt samarbeid mellom hjem og skole, og hjem og barnehage, bidrar til å gi barna trygge rammer og gode forutsetninger for et godt læremiljø. K o m i t e e n mener at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn.
K o m i t e e n viser til den viktige rollen Foreldre-utvalget for grunnskoleopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. K o m i t e e n viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departe-mentet. K o m i t e e n har merket seg at FUG har ut-arbeidet viktig informasjonsmateriell som på en en-kel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvor-dan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag.
K o m i t e e n har merket seg at FUG har hatt fore-drag, hatt kontakt med relevante organisasjoner og institusjoner og deltatt i arbeids- og referansegrupper på nasjonalt nivå.
K o m i t e e n viser til Foreldreutvalget for barne-hager (FUB) sin viktige rolle i å stimulere til et godt samarbeid mellom barnehage og hjem, og ivareta foreldrenes interesser overfor barnehagene. K o m i -t e e n har merke-t seg forskning som viser a-t alle for-eldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra po-sitivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Forel-dres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av
utdannings-bakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betyd-ning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.
K o m i t e e n viser til at departementet foreslår en bevilgning på 13,9 mill. kroner. Dette er reelt sett en reduksjon på 1,2 mill. kroner i forhold til saldert bud-sjett 2014. Av dette skyldes 0,8 mill. kroner innføring av nøytral merverdiavgift for ordinære statlige for-valtningsorgan. K o m i t e e n viser til at bevilgningen i tillegg er redusert med 74 000 kroner som tiltak for avbyråkratisering og effektivisering. Bevilgningen er ytterligere redusert med 250 000 kroner som et ytter-ligere krav til effektivisering av driften.
K o m i t e e n mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole er en av de viktigste forutsetningene for at barn skal lykkes faglig og sosialt på skolen, greie å realisere sitt fulle potensial og ha like mulig-heter til et godt liv. Forskning viser at barn presterer bedre faglig og utvikler seg bedre sosialt når det er et godt samarbeid mellom hjem og skole. K o m i t e e n mener det er behov for å styrke samarbeidet mellom skolen og hjemmet, og barnehagen og hjemmet. I dette arbeidet er foreldreutvalgene for grunnskole-opplæring og barnehagene (FUG og FUB) viktige.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i merker seg a-t regjeringen har valgt å skjære ned på bevilgningen til Foreldreutval-gene med 324 000 kroner, og er bekymret for at dette vil svekke deres viktige arbeid for et godt læringsmil-jø og skole-hjem-samarbeid.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at FUG får en re-duksjon i overføringene som i all hovedsak skyldes 0,8 millioner reduksjon som konsekvens av innføring av nøytral merverdiavgift for statlige forvaltningsor-gan og det generelle effektiviseringskravet som med-fører en reduksjon på 74 000 kroner. I tillegg er det et ytterligere effektiviseringskrav på 324 000 kroner for utvalget. D i s s e m e d l e m m e r mener dette er en beskjeden reduksjon i støtten som samlet er på 13 859 000 kroner og at FUG kan gjennomføre en slik effektivisering uten at det går ut over arbeidet de er satt til å gjøre.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K r i s t e l i g F o l k e p a r t i viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2015 reduserer bevilgningen til ut-valgene. D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Fol-keparti i sitt alternative budsjett for 2015 foreslo å øke bevilgningen til Foreldreutvalget for grunnskole-opplæring og Foreldreutvalget for barnehage med 0,5 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alterna-tive budsjettforslag, der det ble foreslått å øke til-skuddet til Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) med 0,5 mill. kroner utover regjeringens for-slag.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgnin-gen til FUG med 0,5 mill. kroner.
Kap. 222 Statlige grunn- og videregående skoler og grunnskoleinternat
Det foreslås en bevilgning på kr 93 005 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n vil understreke at den norske same-politikken er forankret i Grunnloven § 110 a, og i en rekke internasjonale konvensjoner som Norge har forpliktet seg til å følge. Det pålegger derfor norske myndigheter å legge til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv.
Målet med støtten til Sameskolen i Hattfjelldal og til de samiske videregående skolene i Karasjok og Kau-tokeino er nettopp å bidra til å holde oppe, utvikle og styrke samisk identitet, språk og kultur.
Kap. 223 Sametinget
Det foreslås en bevilgning på kr 40 331 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n merker seg at det stadig er en man-gel på samiske lærere og læremateriell. K o m i t e e n forventer at departementet følger dette nøye og job-ber for å sikre samiskspråklige elever nødvendig til-gang på læringsressurser.
Kap. 224 Senter for IKT i utdanningen
Det foreslås en bevilgning på kr 84 738 000 un-der dette kapitlet.
K o m i t e e n vil peke på at digitale ferdigheter er en av de grunnleggende ferdighetene i Kunn-skapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis mulighet til å beherske denne ferdig-heten. K o m i t e e n er opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig verktøy for økt læringsutbytte og ut-vikling av læringsstrategier. God kompetanse hos an-satte i skolen, infrastruktur og tilgjengelighet er av-gjørende forutsetninger for å lykkes med dette.
K o m i t e e n ønsker å understreke at læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Det er der-for viktig at læreren har den nødvendige
kompetan-sen for å undervise med digitale hjelpemidler og i di-gitale ferdigheter.
K o m i t e e n vil understreke behovet for gode IKT-verktøy som hjelpemiddel for karriereveiled-ning i grunnopplæringen. K o m i t e e n viser til at barn og ungdom bruker mye tid på disse spørsmålene når de ikke er på skolen, og at de ofte søker råd på In-ternett og hos foresatte. K o m i t e e n viser til at det i Danmark er gjennomført en karriereveiledningstje-neste på Internett, som er døgnåpen med faglærte veiledere som veileder og gir råd til de som oppsøker tjenesten. K o m i t e e n mener at en slik tjeneste vil være et svært godt supplement til karriereveilednin-gen på skolen.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t mener -det er nø-dven-dig me-d en satsing på digital pedagogisk kompetanse for lærere og læ-rerstudenter. D i s s e m e d l e m m e r viser til Arbei-derpartiets forslag i finansinnstillingen om å øremer-ke 15 mill. kroner innenfor rammen av «Kompetanse for kvalitet» til en satsing på IKT-kompetanse for læ-rere.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t mener det er viktig å fortsette arbeidet med å for-bedre og styrke rådgivningstjenesten, både i grunn-skolen og i videregående skole. Utvikling av veiled-ningstjenester på Internett er her ett av flere tiltak.
D e t t e m e d l e m viser i den sammenheng til Senterpartiets alternative budsjettforslag der det foreslås å øke ressursene til studie-, yrkes- og karriererådgiving for elever ved å øke bevilgningen over kap. 572 post 60 med 40 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble satt av 6,5 mill. kroner til å opprette en ny statlig karriere-veiledningstjeneste på Internett under Senter for IKT i opplæringen.
Kap. 225 Tiltak i grunnopplæringen
Det foreslås en bevilgning på kr 1 669 910 000 under dette kapitlet.
K o m i t e e n registrerer at andelen eksamenssvar som leveres elektronisk gjennom Prøvegjennom-føringssystemet (PGS) er 65 pst., men at det i mange fag er opp til 90 pst. som leveres elektronisk. K o -m i t e e n vil påpeke at det er et -mål å øke denne an-delen ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen enda mer effektiv. K o m i t e -e n m-erk-er s-eg at d-en eløpig-e -evalu-ering-en av for-søk med tilgang til Internett på eksamen i enkelte fag våren 2013 viser positive resultater. Elevene oppgir at de har hatt nytte av tilgang til Internett, uavhengig
av faglig nivå. K o m i t e e n viser allikevel også til en noe mer delt oppfatning blant lærerne og sensorene, og ser derfor positivt på at forsøket ble videreført vå-ren 2014 og skal evalueres.
K o m i t e e n viser til Sametingets høringsinn-spill 22. oktober 2014 hvor det påpekes et prekært behov for å øke satsingen på samiske læremidler. Det mangler læremidler i alle tre samiske språk, i mange sentrale fag og emner, på alle nivåer. K o m i t e e n mener det å løfte samiske læremidler på minimums-nivå er et helt nødvendig ledd i arbeidet med å redde disse kulturbærende språkene, jf. også merknad un-der kap. 281 om oppfølging av Butenschøn-utvalget.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative statsbudsjett hvor satsingen på samiske læremidler styrkes med 5 mill. kroner.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a V e n s t r e o g S e n t e r p a r t i e t mener det er viktig å inspirere barn og unge til å lære mer om teknologi og naturvi-tenskap. D i s s e m e d l e m m e r viser til at disse par-tiene i sine alternative statsbudsjetter foreslo å gi et tilskudd på 5 mill. kroner til First Scandinavia.
Landslinjer
K o m i t e e n har merket seg at departementet foreslår å opprette en ny landslinje i Tinn kommune for natur- og miljøfag, og at dette øker post 60 med 0,6 mill. kroner i 2015.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , mener landslinjene utgjør et viktig supplement i utdanningsløpet, og sikrer at vi utdan-ner ungdom i en rekke fag som det ellers hadde vært vanskelig å tilby opplæringstilbud i. F l e r t a l l e t er kjent med at flere av de videregående skolene med landslinjer har særskilte utgifter til utstyr og infra-struktur for å kunne opprettholde landslinjetilbudet.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a H ø y r e , F r e m s k r i t t s p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e , viser til budsjettforli-ket av 21. november 2014 om å bevilge 5 mill. kroner til Sogn jord- og hagebruksskole for realisering av et byggeprosjekt. D e t t e f l e r t a l l e t peker på at dette er nødvendig for å sikre at landslinjen i økologisk landbruk blir opprettholdt. Likevel vil d e t t e f l e r -t a l l e -t unders-treke a-t de-t er fylkeskommunene som har ansvaret for bygningsmassen knyttet til landslin-jer, men at det i dette tilfellet er nødvendig med en særskilt bevilgning knyttet til dette prosjektet.
K o m i t e e n m e d l e m m e r f r a S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e -p a r t i -peker i denne sammenhengen særskilt -på Sogn jord- og hagebruksskule, som driver opplæring i økologisk landbruk.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alterna-tive budsjettforslag, der det ble foreslått 10 mill. kro-ner til Sogn jord- og hagebruksskule.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble satt av 10 mill. kroner til landslinjen for økologisk land-bruk ved Sogn jord- og hageland-bruksskule.
Rentekompensasjon for skole- og svømmeanlegg K o m i t e e n vil påpeke viktigheten av et godt læringsmiljø for elevene i grunnskolen og den vide-regående skolen, og at denne ordningen stimulerer til dette på en positiv måte. K o m i t e e n viser til at in-vesteringsrammen økes med 3 mrd. kroner.
Leirskoler
K o m i t e e n viser til at tilskuddsordningen til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever et leirskoleopphold i løpet av skoletiden.
K o m i t e e n er opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. K o -m i t e e n registrerer at ca. 9,5 pst. av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2013–2014, og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. K o m i t e e n merker seg at Kunnskapsdeparte-mentet ikke legger opp til å lovpålegge et leirskole-tilbud.
K o m i t e e n viser til behandlingen av statsbud-sjettet for 2014 i Innst. 12 S (2013–2014) der en sam-let komité uttalte følgende:
«Komiteen legger til grunn at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner og vert-skommuner, vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine elever.
Komiteen viser til at leirskoleopphold er en ver-difull opplevelse for skoleelever. Komiteen vil opp-fordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Komiteen merker seg at regjeringen vil vurdere en endring av opplæringsloven for å sikre alle elever et leirskoleopphold i løpet av grunnskolen.»
K o m i t e e n vil igjen understreke at leirskole-opphold er en verdifull opplevelse for skoleelever.
K o m i t e e n vil oppfordre regjeringen til å gå igjen-nom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette
tilbudet sikres på en god måte, og fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå praktise-ringen av gratisprinsippet i leirskoleopplæpraktise-ringen, slik at dette tilbudet kan sikres på en god måte.»
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til viktigheten av at flest mu-lig elever får nyte godt av et tilbud om leirskole i lø-pet av grunnskolen. F l e r t a l l e t er kjent med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten av et godt leirskoletilbud og avsatte statlige midler – har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. En av hovedgrunnene til dette er øvrige oppgaver som tillegges kommunene, uten tilfredsstillende finansiering fra statlig hold.
F l e r t a l l e t legger til grunn at departementet, i sam-råd med berørte interesseorganisasjoner og verts-kommuner, vil se nærmere på tiltak som bidrar til å sikre at kommunene har mulighet til å prioritere leir-skoleopphold for sine elever, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i merker seg Norsk Leirskole-forenings oversikt for 2013 som viser at over 10 000 elever er rammet av leirskolekutt, utelukkende be-grunnet i kommuneøkonomi. Det innebærer at mel-lom 15 til 20 pst. av elevene ikke lenger får tilbud om leirskoleopphold. Ifølge Norsk Leirskoleforening er det i Vestfold en nedgang på 60 pst. i antall elever som får dra på leirskole, og flere kommuner velger bort leirskole for sine elever. D i s s e m e d l e m m e r er kjent med at det ofte er foreldrene som tar på seg ansvaret for å finansiere reise og opphold. Gjennom dugnader, gaver og frivillige bidrag samles det inn penger i felleskassa for å holde seg innenfor rammen av gratisskoleprinsippet. D i s s e m e d l e m m e r mener dagens praksis er uoversiktlig og gir grobunn for konflikter i forsøket på å holde seg innenfor gra-tisskoleprinsippet.
D i s s e m e d l e m m e r viser til proposisjonen og kan ikke se at regjeringen har redegjort for den varslede gjennomgangen, og merker seg at regjerin-gen ikke har til hensikt å lovfeste en rett til leirskole-opphold for alle elever.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t er kjent med at mange kom-muner – til tross for bred politisk enighet om viktig-heten av et godt leirskoletilbud – har problemer med å finansiere slike tilbud på en god nok måte. D i s s e
m e d l e m m e r er bekymret for at kommunene gene-relt pålegges for mange lovpålagte oppgaver, og er derfor positive til at departementet ikke legger opp til en lovfesting av leirskoletilbudet.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at 95 pst. av elevene i årskullet som skal delta på leirskole får et slikt tilbud, noe som må sies å være tilfredsstillende.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til finansinnstillingen og Senterpartiets alterna-tive budsjettforslag, der det ble foreslått å utvide dagens tilskuddsordning på med 100 mill. kroner slik at flere skoler kan sende elevene på leirskole i 2015 ved at kommunene også kan gi tilskudd til reise og opphold i forbindelse med leirskoleopphold.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det foreslås bevilget 0,4 mill.
kroner til Skeiv Ungdoms sommerleir.
Yrkesfag, lærlinger og lærekandidater (post 70, jf. kap. 571)
K o m i t e e n er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram.
Mange unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt el-ler delvis. K o m i t e e n registrerer at det har vært en vekst i antall søknader, men at denne er langt mindre enn veksten fra 2011–2012. K o m i t e e n vil vise til merknader i tidligere budsjettbehandlinger og på-peke at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende, og oppfordrer departementet til å følge utviklingen nøye.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t mener -det er nødvendig å løfte yrkesfagene gjennom konkrete sat-singer. I regjeringens forslag til budsjett for 2015 var det lagt opp til kun én ny satsing innen yrkesfag, med 8 mill. kroner til faglige nettverk. Totalt sett innebar budsjettforslaget et netto kutt til yrkesfagfeltet. D i s -s e m e d l e m m e r mener dette trekker i gal retning og ønsker en større satsing på yrkesfag.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til Arbei-derpartiets forslag i fi-nansinnstillingen om 160 mill. kroner i økt lærlingtil-skudd, 100 mill. kroner til utstyr i videregående opp-læring, og 50 mill. kroner til kompetanseheving, rekruttering og hospitering for yrkesfaglærere.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets hovedprioriteringer under punkt 2.6. D e t t e m e d l e m mener det mangler til-strekkelig innhold i det som presenteres som et løft
for yrkesfagene i regjeringens forslag til statsbud-sjett, både i Kunnskapsdepartementets og Kommu-nal- og moderniseringsdepartementets budsjettpro-posisjoner. D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet gjennom ulike tiltak i sitt alternative budsjett ville sette skoleeier i økonomisk stand til å gjennomføre et reelt løft for yrkesfagene. D e t t e m e d l e m viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, og merkna-der unmerkna-der de respektive kapitler og poster, merkna-der ulike tiltak for å styrke fag- og yrkesopplæringen ble økt med til sammen 265 mill. kroner, inkludert økning og omprioritering av videreutdanningsmidler til yr-kesfaglærere og bedre rådgivning. I tillegg kommer reversering av regjeringens forslag om kutt i bosti-pend for lærlinger.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til Sosialistisk Venstrepartis alternative budsjett, der det ble foreslått bevilget 100 mill. kroner til å styrke fylkeskommunens arbeid med lærlinger, samt 11,3 mill. kroner for å øke ut-styrsstipendet på bygg- og anleggsfag, se for øvrig merknad under kap. 226.
Kunst og kulturarbeid i opplæringen
K o m i t e e n merker seg at posten økes med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende reduksjon på post 74 for å samle alle tilskudd til kunst- og kulturformål i opplæringen under samme post.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t o g S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i er opp-ta-t-t av a-t skolen skal bygge på et bredt kunnskapssyn, og mener kunst og kultur har en naturlig plass i skolen. Å få utfolde seg kreativt gir glede og mestring, og vi vet også at krea-tive evner bidrar til bedre læring i andre fag.
D i s s e m e d l e m m e r viser til tidligere merknader, blant annet i forbindelse med behandlin-gen av statsbudsjettet for 2014, med kritikk av regje-ringens manglende vilje til å prioritere økte ressurser til musikk- og kulturskolene. D i s s e m e d l e m m e r viser til tall fra Norsk kulturskoleråd som viser at det inneværende år er 110 432 elever i kulturskolene, noe som kun utgjør ca. 16 pst. av grunnskoleelevene.
D i s s e m e d l e m m e r viser til at dette er langt un-der målsettingen om at 30 pst. av elevene i grunnsko-lealder skulle kunne ha tilgang til et kulturskoletil-bud. I tillegg til kulturskoleundervisningen samar-beider mange kulturskoler med grunnskoler, barne-hager og med frivillige kulturliv. Samarbeidet med skolen omfatter blant annet felles prosjekter, bruk av kulturskolens lærere i grunnskolens undervisning og felles forestillinger. I det frivillige kulturliv bidrar kulturskolen i utstrakt grad med dirigenttjenester til kor og korps.
D i s s e m e d l e m m e r mener elevtallsutviklin-gen, de økede forventninger om utvikling av nye fag-tilbud og samarbeid med skoleverk og kulturliv, samt den økede oppmerksomhet rundt kulturens betyd-ning i samfunnsperspektiv, viser behovet for en stør-re satsing på musikk- og kulturskolene. D i s s e m e d l e m m e r mener musikk- og kulturskoler ikke skal være et eksklusivt tilbud for de få, men et tilbud for de barn og ungdommer som ønsker å forfølge sine interesser og evner innen ulike kulturuttrykk.
Når regjeringen vil avvikle den ukentlige gratis kul-turskoletimen den rød-grønne regjeringen innførte, svekker den arbeidet med kultur og kreativitet i sko-len.
D i s s e m e d l e m m e r mener 1 pst. av statsbudsjettet bør gå til kulturformål. D i s s e m e d l e m -m e r viser til disse partiers -målsetting o-m å gjen-nomføre Kulturløftet 3 og at dette er fulgt opp i for-slag til finansinnstilling. En sentral del av et slikt løft er styrking av de kulturelle tilbudene til barn og unge.
D i s s e m e d l e m m e r viser til proposisjonen og merker seg at regjeringen ikke har samme ambisjon.
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a H ø y r e o g F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til behandlingen av statsbudsjettet for 2014 der den obligatoriske kultur-skoletimen ble fjernet og ressursene ble omdisponert til andre og mer læringsfremmende tiltak. D i s s e m e d l e m m e r viser til at heller ikke Arbeiderpartiet i sitt alternative budsjett prioriterte ressurser til å gjeninnføre en gratis kulturskoletime og vil hevde dette viser en bred politisk enighet om å prioritere ressursene i skolen annerledes.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til Senterpartiets alternative budsjettforslag, der det ble foreslått å øke tilskuddene til musikk- og kul-turskolene med 150 mill. kroner over kap. 571 post 60 slik at kommunene kan gi flere elever et tilbud, holde egenbetalingen på et moderat nivå og videreut-vikle musikk- og kulturskoletilbudet ytterligere, gjerne i samarbeid med skolen der en lokalt ønsker det.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til budsjettinnstillingen fra Kommunal- og forvaltningskomiteen, og Sosialistisk Venstrepartis forslag i alternativt budsjett om å vide-reføre tilbudet med en gratis kulturskoletime, gjennom en bevilgning på 77 mill. kroner. D e t t e m e d -l e m vi-l også gjøre oppmerksom på at Sosia-listisk Venstreparti gjennom sitt alternative statsbudsjett igjen ville sikre at én pst. av statsbudsjettet brukes på kulturformål, noe som innebærer en økning på 585 mill. kroner. Dette vil også øke barn og unges mulig-het til å oppleve og utøve kunst og kultur.
Internasjonalisering
K o m i t e e n anser det som verdifullt å tilrette-legge for skolegang og studieopphold i utlandet, både for elever og for lærere. I en globalisert verden mener k o m i t e e n at tilrettelegging for norsk delta-kelse i internasjonale utdanningsprogram er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt in-ternasjonalisering av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre at norsk utdan-ning holder høy kvalitet.
Organisasjoner
K o m i t e e n viser til at post 71 reduseres med 7,1 mill. kroner mot en tilsvarende økning på post 74 for å samle alle tilskudd til kunst- og kulturformål i opplæringen under samme post. Videre registrerer k o m i t e e n at tilskudd til Foreningen Norden og Norsk håndverksinstitutt flyttes til kap. 227 post 76.
K o m i t e e n viser til at departementet ønsker å samle tilskuddene til organisasjoner under en ny post for å sikre en bedre forutsigbarhet for organisasjone-nes finansiering.
K o m i t e e n viser til at departementet vil priori-tere organisasjoner som prioripriori-terer bekjempelse av mobbing, og organisasjoner som bidrar til å styrke grunnleggende ferdigheter hos elevene. K o m i t e e n viser til merknader ved tidligere budsjettbehandlin-ger.
K o m i t e e n s f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , K r i s t e l i g F o l k e p a r t i , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , mener det er viktig med nær kon-takt mellom skolene og frivillige organisasjoner. Det gir skolen viktige impulser utenfra innenfor alle fag-områder og oppgaver skolen har. F l e r t a l l e t slutter seg derfor ikke til departementets vurdering om å innsnevre formålet med tilskudd til organisasjoner til å først og fremst gjelde organisasjoner som styrker grunnleggende ferdigheter eller bekjempelse av mobbing. F l e r t a l l e t vil i denne sammenhengen vise til at organisasjoner som arbeider med seksuell helse og økt forståelse for seksuelt mangfold er svært viktig som et supplement til skolens ordinære seksual-undervisning, og at organisasjoner som arbeider med disse må ha forutsigbare rammevilkår for sin virk-somhet. F l e r t a l l e t vil også understreke viktighe-ten av å støtte organisasjoner som fremmer kunnskap om språklig mangfold og elevdemokrati. Disse orga-nisasjonene er med på å gi elevene kunnskap de ellers ikke ville fått tilgang til.
E t a n n e t f l e r t a l l , m e d l e m m e n e f r a A r b e i d e r p a r t i e t , S e n t e r p a r t i e t , V e n s t r e o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , vil understre-ke viktigheten av at det finnes prosjekter som bidrar