Grovheten av den krenkelse som ble begått ved ervervet av beviset

Høyesterett har i flere avgjørelser lagt stor vekt på grovheten av den krenkelse som ble begått ved ervervet av beviset. Rettspraksis viser at det kan være tale om krenkelser av ulik karakter.

6.3.1.1 Krenkelser av den personlige integritet

I Rt. 1991 side 616, ble bevis ervervet ved hemmelig videoovervåkning på arbeidsplassen avskåret. Sakens faktum er nærmere omtalt under punkt 5.3.3.

Beviset ble avskåret på bakgrunn av en helhetsvurdering hvor flere hensyn inngikk i vurde-ringen, men det følger av rettens argumentasjon at krenkelsen av den personlige integritet ble tillagt vesentlig vekt i retning av å oppstille et bevisforbud.

«(…) Selv om det kan være noe diskutabelt om hemmelige video-opptak på arbeidsplassen rammes av positive lovbestemmelser, er det etter min oppfatning klart at fremgangsmåten medfører et slikt inngrep i den personlige integritet at den ut fra alminnelige personvernhen-syn i utgangspunktet bør ansees uakseptabel. (…)»

«Å ha blitt utsatt for hemmelig video-overvåkning på arbeidsplassen må av en arbeidstaker oppleves som sterkt belastende. Etter min mening taler vesentlige personvernhensyn for at domstolene nekter bruk av et bevis tilveiebragt på denne måte.» ⁵⁶

Dette standpunktet ble stadfestet av Høyesterett i Rt. 2001 side 668. Sakens dreide seg også her om bruken av bevis ervervet ved hemmelig videoovervåkning på arbeidsplassen. Sakens faktum er nærmere omtalt under punkt 5.3.3.

Retten kom frem til at videoopptaket måtte avskjæres med følgende begrunnelse:

«Det er i denne saka tale om ei alvorleg integritetskrenking. Målretta, hemmeleg videoover-vaking på arbeidsplassen vil av ein arbeidstakar måtte opplevast som sterkt krenkande. (…)»

57

55 Rt.1999 side 1269(side 1272)

56 Rt.1991 side 616(side 623)

57 Rt. 2001 side 668(side 671)

29

Selv om krenkelsen av den personlige integritet ble tillagt stor vekt og førte til at det ble opp-stilt bevisforbud både i Rt. 1991 side 616 og Rt. 2001 side 668, er det viktig å ta i betraktning at videoopptakene viste at det ble begått relativt beskjedne forbrytelser. Dersom videopptake-ne hadde vist alvorlige forbrytelser er det grunn til å tro at hensyvideopptake-net til krenkelsen av den per-sonlige integritet ikke ville blitt tillagt den samme vekten ved avskjæringsvurderingen, jfr.

hensynet til sakens alvorlighet, omtalt under punkt 6.3.3-6.3.3.1.

6.3.1.2 Tilsidesettelse av regler som er til vern av siktede

Straffeprosessretten inneholder en rekke regler som har til formål å verne om siktedes proses-suelle rettigheter.

I forarbeidene til straffeprosessloven er det, som omtalt under punkt 5.1, understreket at selv om hovedregelen bør være at overtredelser av prosessuelle bestemmelser ved et beviserverv ikke fører til at beviset må avskjæres, er det særlig to forhold som kan tale for avskjæring. Det ene forholdet er hvor formålet bak bestemmelsen som er overtrådt taler for at beviset ikke skal tillates ført, og det andre forholdet er tilfeller hvor beviset er ervervet ved grove brudd på gjeldende regler. ⁵⁸

Rt. 1994 side 1139 omhandlet påtalemyndighetens adgang til opplesing av en politiforklaring, angående forhold tiltalte tidligere hadde opplyst om i et politiavhør. Tiltalen i saken gjaldt kjøp og salg av narkotika.

I en sak hvor tiltalte tidligere hadde vært siktet for forsettlig drap, hadde han forklart seg om forhold som var omfattet av tiltalebeslutningen i narkotikasaken. Tiltalte nektet under hoved-forhandlingen å forklare seg om disse forholdene og spørsmålet om opplesning av tidligere avgitt forklaring ble på bakgrunn av dette aktuelt.

Forsvaret protesterte mot å la påtalemyndigheten lese opp politiforklaringen. En forutsetning for tiltaltes tidligere forklaring, hadde ifølge tiltalte selv, vært et løfte fra politiet om at opp-lysningene som kom frem kun skulle brukes som «bakgrunnsopplysninger i drapsetterforsk-ningen».

Retten tok ikke stilling til adgangen til å bruke politiforklaringen som bevis i saken, men ut-talte, under forutsetning av at opplysningene om at tiltalte var lovet amnesti stemte, følgende:

58 NUT 1969:3(side 197)

30

«Det vil være i strid med straffeprosessloven § 92 annet ledd dersom den som avhøres av po-litiet får et løfte om at det ikke vil bli reagert strafferettslig overfor han for forhold han forkla-rer seg om i avhøret. Legger man til grunn det som A hevder ble sagt til han under avhøret 10 januar 1992, vil hans politiforklaring være et ulovlig ervervet bevis i forhold til narkotikasa-ken. (…)»

«(…) Det er to betraktningsmåter som kan tale for å nekte opplesning av en politiforklaring som lider av en slik prosessuell feil som her er påberopt. (…)»

«(…) For det andre - og det er for meg det sentrale synspunktet - kan det fremstå som støten-de om politiet skal kunne oppnå domfellelse ved en så grov tilsistøten-desettelse av regler til vern for siktede, som det her vil være tale om.

Jeg finner det som utgangspunkt vanskelig å akseptere at politiforklaringer som er avgitt un-der "et løfte om amnesti", skal kunne kreves opplest etter straffeprosessloven § 290. (…)» ⁵⁹

Både forarbeidene til straffeprosessloven og Høyesteretts uttalelser i Rt. 1994 side 1139, un-derbygger at brudd på prosessuelle regler som er til vern av siktede er et særlig hensyn som kan tillegges betydelig vekt i avskjæringsvurderingen. Synspunktet synes også å finne støtte i rettspraksis for øvrig. ⁶⁰

6.3.1.3 Overtredelser av menneskerettigheter

Ørnulf Øyen har i sin omtale av hvilke typer lovbrudd som kan tale for å stille opp et bevis-forbud skrevet følgende angående adgangen til å oppstille et bevisbevis-forbud på bakgrunn av brudd på menneskerettigheter:

«Det kan reises spørsmål om brudd på enkelte rettsnormer er så graverende at lovbruddet i seg selv må føre til at det gjelder et bevisforbud. Tankegangen er i så fall at et bevisforbud er nødvendig for at rettspleien skal være en rettstat verdig. Et bevisforbud ut ifra en slik tanke-gang er særlig nærliggende hvis et bevis er fremskaffet gjennom brudd på et forbud eller en rettighet som har status som en menneskerettighet».⁶¹

59 Rt.1994 side 1139(side 1141)

60 Rt. 1992 side 698(side 705), Rt. 1999 side 1269(side 1271) og Rt. 2003 side 549(avsnitt 17)

61Se Øyen, Ørnulf. Straffeprosess(2016) side 412

31

6.3.1.4 Beviserverv som er foretatt på en illojal og støtende måte

I Rt. 1997 side 795, en sivil sak som omhandlet samværsrett, hadde moren tatt hemmelige opptak av telefonsamtaler mellom faren og barna. Moren ønsket å legge frem opptakene som bevis i saken. Viser for øvrig til punkt 5.3.3 hvor sakens faktum er omtalt nærmere.

Høyesterett valgte å avskjære lydopptaket. I avskjæringsvurderingen ble hensynet til at hem-melige opptak ofte ville være både «Illojale og støtende» tillagt vekt, da den andre parten i utgangspunktet måtte ha krav på å bli beskyttet mot en bevisførsel som var gjort mulig ved handlinger av en «slik karakter». ⁶²

6.3.2 Hensynet til at den som satt med beviset pliktet å forklare seg eller utlevere