Fylkesmannen i Oppland

I Oppland er begrepet «Lyntoget» dekkende for hvordan prosessen har blitt organisert og gjennomført. Tidligere fylkesmann Kristin Hille Valla forteller at hun fra første stund benyttet det mulighetsrommet som var til stede i reformen og knyttet kommunereform og potensialet for utvikling i Oppland sammen. «Jeg hadde en temabeskrivelse som jeg brukte fast og gjentok og gjentok. Det var: Vekst og utvikling for kommunene i Oppland, og kommunereformen er verktøyet. Det fungerte veldig bra.». Valla forteller videre at diskusjonen og debatten også fikk flere arenaer, blant annet i Tenketanken som ble etablert senhøsten 2013. Vektleggingen av reformen som et verktøy og ikke mål i seg selv forteller den tidligere fylkesmannen var et strategisk trekk fra hennes side:

«Jeg benyttet muligheten til å spørre ordførere om de ville være på med å tenke nytt, og det gjorde jeg på regionmøtene. Jeg tok opp dette med om vi skulle starte denne nye arbeidsmetoden Tenketanken. Og alle ordførerne sa ja. Absolutt alle 26. Det var kanskje en overraskelse. Noen av mine medarbeidere mente at jeg kanskje kom for bardust på de. Jeg tror ikke det, men i alle fall så sa de ja.».

Tidligere prosessveileder og nåværende prosessveileder hos Fylkesmannen i Oppland, Eli Blakstad og Anette Musdalslien deler Vallas strategi. Blakstad understreker at:

«Vi var opptatt av å lage en strategi for kommunene i Oppland der kommunereformprosessen kunne brukes som en del av en utviklingsprosess. Hva ligger i dette for oss? I stedet for en ”ovenfra og ned, slå oss sammen”-prosess, ble det i stedet en utviklingsprosess.».

Samtidig understreket Valla at selv om de så på reformen som et utviklingsverktøy, hadde både kommunene og Fylkesmannen fått et ansvar fra departementet, nemlig å koordinere reformprosessene i kommunene. Valla presiserer at hun synes oppdraget som Fylkesmennene fikk i forbindelse med kommunereformen, var veldig spesielt, ettersom de fikk en større plass enn hva som hadde blitt gjort tidligere, og rollen innebar en større pådriver- og styringsfunksjon. «Det førte til at vi hadde en skikkelig runde i embetet på hvordan vi skulle ivareta embetets rolle.», informerer hun. Valla understreker videre at Fylkesmannsembetet var svært involvert i selve arbeidet og det ble satt av mange ressurser i forbindelse med reformprosessen. Tidligere prosessveileder Blakstad forteller at alle avdelingene hos Fylkesmannen ble inkludert, og man ønsket ikke at det skulle være en reformprosess som en prosjektleder drev med på siden av: «Hele kommunebilde-utviklinga og strategi har ligget langt fremme hos hele ledergruppa hos Fylkesmannen i Oppland.». Fylkesmannen la dermed opp ulike løp for kommunene i Oppland ut ifra hvor langt de var kommet i reformprosessen og hvordan man så for seg veien videre:

«Denne fasen kalte jeg ”Lyntoget”, og ”Lyntoget” ble da et spesielt begrep i Oppland. Om de ville være med på ”Lyntoget”, eller om de ville gå på det

”tradisjonelle toget”, eller om de ville stå igjen på ”perrongen”. Disse tre bildene er viktige. Jeg var opptatt av at kommunene skulle ta en avgjørelse i regionene: Om hvordan de ville gå, hvem de ville samarbeide med, hvem de ville bruke til å utrede og hvordan de ville gå frem.».

Derimot opplevde fylkesmann Valla en del motbør når det gjaldt Lesja og Dovre-prosessen.

Enkelte kritiserte fylkesmannen for å ikke tenke stort nok, og fordi hun aktivt støtten en

var også aktiv opp mot KMD og formidlet de ulike utfordringene og problemstillingene som ble diskutert i Oppland, og da spesielt problemstillingen rundt utmarksforvaltning, statsallmenninger og jakt- og fiskerettigheter. Valla utdyper:

«Utfordringene med tanke på jaktmuligheter er store. Og Fylkesmannen i Oppland bestilte en utredning, for den prosessen som vi hadde og behovet for fakta, kom opp tidligere i Oppland enn andre steder i landet. Så jeg bestilte og betalte noen utredninger, der den ene gikk på utmark. Den ga jeg også til Sanner, og det gjorde at utmarksutvalget kom i gang. Jeg ba utvalget fortelle statsråden at han måtte si noe om utmarksforvaltningen fordi vi fikk aldri helt svar på om regjeringen hadde tenkt å gjøre noe eller bidra til å avklare når det gjaldt utmark. Ordførerne fikk jo brevet

”Kommunereformen og statsallmenningene”, som for øvrig var undertegnet av tre statsråder. Dette kom altså 22.juli 2015, og det var minst ett år etter at jeg ba han komme med noe.».

I tillegg til arbeidet med utmarksforvaltningen jobbet også Fylkesmannen i Oppland under Valla med ulike måter å skape regionale arbeidsplasser i Oppland. Baktanken var at kommunereformen var viktig for kommunene på grunn av at dette kunne demme opp mot mer sentralisering mot storbyene, ettersom man kunne få mer regional kompetanse og arbeidsplasser. I den forbindelse satte embetet i gang et omfattende prosjekt der alle avdelingsdirektørene fikk i oppdrag å komme med forslag til oppgaver som Fylkesmannen hadde i dag som man kunne overlate til større kommuner. Disse forslagene ble innarbeidet i et dokument som regjeringen kunne bruke i oppgavemeldinga.

«Når Sanner kom på min avslutningsmarkering i desember 2014 så hadde jeg pakket inn dette med en stor, rød sløyfe på. Jeg sa: ”Her får du et ferdigskrevet kapittel til stortingsmeldinga di, og det er et kapittel om nye oppgaver til større kommuner.” […]

Han hadde aldri hørt om at en statlig leder hadde satt i gang prosesser for å gi fra seg oppgaver. Det er et fabelaktig godt dokument, det er jeg veldig stolt av.».

Også arbeidet med Tenketanken var en viktig strategi for Fylkesmannen ettersom Tenketanken jobbet på tvers av regioner og kommunegrenser. «Tenketanken gjorde susen. Vi var jo det eneste fylket som hadde det, og der hadde de frister for hva kommunene ville og hva de ville at Fylkesmannen skulle gjøre.», forteller Valla. Arbeidet med Tenketanken

fungerte også som en arena der kommunene kunne gi innspill til departementet gjennom Fylkesmannen, der blant annet de spesielle utfordringene i Oppland ble diskutert. Her ble det tydelig formulert det som særpreget fylket, nemlig store arealer og lite folk, og at regjeringen gjennom den første stortingsmeldingen tok lite hensyn til disse kommunene. Som tidligere Tenketank-leder Bjørn Iddberg påpeker: «Det var viktig å ha en mangfoldig innfallsvinkel til kommunereformen. Det å operere med befolkningstall og minimumstall, det passet veldig dårlig på Oppland hvor man måtte ha kjempekommuner for å oppnå disse befolkningstallene.».

Senhøsten og vinteren 2014 var Kristin Hille Vallas siste måneder som Fylkesmann ettersom hun gikk av med pensjon etter 13 år i embetets tjeneste. Flere av informantene beskriver henne som en engasjert og drivende kraft i reformprosessen. En av disse var Iddberg som forteller: «Jeg synes Valla hadde en proaktiv og engasjert holdning til kommunereformen.

Det står stor respekt av hennes fremoverlente holdning.». Samtidig er det også flere av informantene som karakteriserer henne som veldig «på» og til tider presset kommunene.

Dette er også noe Valla har forståelse for: «[…] det er helt klart noen som kan ha oppfattet meg som autoritær eller styrende. Jeg var veldig aktiv. Jeg ønsket at kommunene skulle bli med […] og at mange skulle være med i første runde.». Dette understreket Valla i sitt siste oppdrag som Fylkesmann da hun besøkte kommunestyret i Lesja:

«Da gjorde jeg en gimmick. Da gikk jeg gjennom alt som var viktig, og da ba jeg de om å reise seg opp hele kommunestyret. Og de sto. Også hadde jeg laget en billett til

”Lyntoget”. Den var stemplet med Fylkesmannen, også stod det ”Lyntoget til kommunereform”, også delte jeg ut en billett til hver av kommunestyremedlemmene.

de tok i mot den og sa ja til å være med på ”Lyntoget”.».

Dette var det riktignok ikke alle informantene som anså som et lurt trekk fra Fylkesmannen i Oppland. En informant forteller at Fylkesmannen gikk hardt ut i starten av reformprosessen og var svært tydelig på budskapet og stilte store krav til kommunene. Informanten forteller videre at Fylkesmannen til tider satte seg litt i førersetet i prosessen, og dette inntrykket styrket seg da fylkesmannen delte ut togbillettene til «Lyntoget» til kommunestyret i Lesja.

«Jeg er usikker på om det var spesielt hensiktsmessig ettersom du skal drive en prosess der

Etter Kristin Hille Vallas avgang, tok tidligere regiondirektør i NHO, Christl Kvam over rollen som Fylkesmann i Oppland. For Kvam var det viktig å følge opp prosessene som hadde blitt satt i gang i kommunene. Men som Kvam understreker var det viktig å jobbe med de utfordringene som allerede eksisterte i regionene:

«For meg var utfordringen å fortelle kommunene at hvis de ikke turte å konsentrere innsatsen sin på noen områder så var det ikke nabokommunen som var konkurrenten, men Trondheim eller Oslo. For meg var viktig å gi nok fakta, nok bakgrunns-informasjon om demografiutvikling, om mobilitet, om kjønns-sammensetning og det at jentene reiser, slik at de selv skulle trekke konklusjonene.».

I midlertid forteller Kvam at hun ble møtt med en del skepsis og motbør ute blant kommunene. «Når du får så store arealer som det er i Lesja og Dovre, så er det vanskeligere å se effektiviseringsgevinsten.». Denne skepsisen, forteller en informant, kunne skyldes at fylkesmann Kvam hadde en annerledes tilnærming til Nord-Gudbrandsdalen enn Valla når det gjaldt størrelse. Informanten forteller at Kvam ofte snakket om 6K-sammenslåing, som tok utgangspunkt i de seks kommunenes (Lom, Sel, Vågå, Skjåk, Lesja og Dovre) allerede foreliggende samarbeid i regionen. «[…] Kvam med sine referanser i NHO var nok litt mer på større kommuner, uten at hun sa det direkte.», sier informanten. Derimot opplevde ingen av informantene det som uheldig at det i løpet av reformprosessen hadde vært tre forskjellige fylkesmenn. Det ble derimot fremhevet som noe positivt:

«[…] vi som lokalsamfunn er jo av og til i dialog eller direkte krangel med Fylkesmannen. Så det at vi fikk skiftet fylkesmann nå gjorde at vi fikk lagt bak oss litt frustrasjon.[…] De som har hatt et anstrengt forhold og diskusjon med Fylkesmannen opplever det som at staten kakker deg i hodet med en hammer, og da er jo kommunereformen et nytt hakk i hodet. Men så kom Christl og hun hadde vi ikke noe fortid med.».

Dette støttes også av Christl Kvam som synes det på mange måter har vært heldig med skifte av fylkesmann, men poengterer at dette er noe man ikke bør planlegge. «Det at Kristin var ivrig, satte i gang prosesser, og var tydelig på at her skulle vi ikke vente å se, men sette i gang, og bruke det som en innovasjonsarena, tenke nytt, det har vært kjempebra», forteller hun. En av fordelene med skiftet, forteller Kvam, var at man fikk fylkesmenn med ulike

egenskaper etter hva som krevdes i prosessen. Kvams fokus på dialog, involvering, og at hun tok en mer lyttende form, mener hun har vært riktig, ettersom Valla hadde stått for oppstarten og det å sette i gang kommunene. Kvam forteller avslutningsvis at Fylkesmannen i Oppland har gjennomgående vært tydelige overfor kommunene på hvilke kriterier som de oppfatter som viktige og sentrale i prosessen. Dette er for at kommunene ikke skal bli overrasket over hva embetet har vektlagt når Fylkesmannens vurdering foreligger i oktober 2016. «Vi kommer til å vurdere prosessen og produktet.», avslutter hun.