Casestudie som forskningsdesign

Problemstillingen er førende for hvilket forskningsdesign som blir anvendt i et studium (Yin 2003:7) det være seg statsvitenskapelige eller andre samfunnsvitenskapelige forskningsopplegg. Denne analysen er en komparativ casestudie av kommunereformen i store utkantkommuner som først og fremst benytter kvalitative forskningsmetoder. Enhetene er to norske kommuner, Stor-Elvdal og Lesja kommuner der ordførerne og andre sentrale aktører i reformprosessen er gjenstand for analyse. Fordelen med en casestudie i dette tilfellet vil være å forklare komplekse sammenhenger som blant annet kjennetegner reformer i offentlig forvaltning. Videre kan det argumenteres for at en komparativ casestudie er et aktuelt forskningsdesign i studier av to kommuner i en reformprosess. Her vil både historisk kontekst og lokale saker og enkeltaktører vil kunne påvirke prosessen, noe som vil kunne fanges opp ved bruk av case som design. Disse to kommunene er spesielt valgt ut ettersom de kan oppfattes som svært like, både arealmessig, innbyggertall, økonomisk situasjon og næringsgrunnlag i kommunen. Studien kan på mange måter karakteriseres som å være et tvillingstudie. Forskjellen derimot er den forskjellige fremdriften i kommunene med tanke på kommunereformen, og casestudie strukturert etter most similar systems design vil være hensiktsmessig i så måte for å forsøke å forstå og forklare denne forskjellen.

Kommunereformprosessen i henholdsvis Stor-Elvdal og Lesja kommuner har gjennomgått flere faser, blant annet innledende diskusjoner, utredning og debatt. Høgskolen i Hedmark utarbeidet i 2005 en rapport⁹ om kommunesammenslåing i Sør-Østerdalsregionen og også i Lesja var det snakk om mulig sammenslåing med Dovre i 2010 (Heitkøtter 2010). Videre ble spørsmålet på ny aktualisert etter regjeringsskiftet i 2013 og nye utredninger de påfølgende

årene. For å forstå hvilke faktorer som har påvirket og utformet fremdriften i reformprosessen er det nødvendig å gå dypere ned i den informasjonen som foreligger, gjennom et dybdestudie. Ved å undersøke hvilke aktører som har blitt involvert, og hvordan det politiske lederskapet har utformet og påvirket fremdriften i kommunene, anses valget av casestudium gjennom prosessporing som design for oppgaven som naturlig og hensiktsmessig.

Prosessporing innebærer å identifisere steg i en kausal prosess som leder til et utfall på en gitt avhengig variabel i et bestemt case i en bestemt historisk kontekst (George og Bennett 2004:176). Gjennom konkrete bevis eller såkalte «smoking gun»-observasjoner basert på detaljert og «tykk» empiri fra det caset en studerer kan man forklare hvordan et kausalforhold ser ut «innvendig». I denne studien vil konkrete bevis knytte seg til faktiske handlinger fra den politiske ledelsen, Fylkesmannen eller aktører i lokalsamfunnet. Styrken ved slike design er dets iboende mulighet for en robust årsaksanalyse ved å snevre inn antallet potensielle årsaker og testing av teori (Tansey 2007:765). Her vil den gitte historiske konteksten starte fra og med presentasjonen av Sundvolden-erklæringen oktober 2013 som startskuddet for reformen, og slutte våren 2016. Et naturlig sluttpunkt for et studie av en pågående reformprosess er derimot vanskelig å fastsette. Kommunereformen er planlagt å foregå så lenge som til 2020, så av praktiske årsaker og tidsmessige hensyn vil studiet begrenses til og med mars 2016.

4.1.1 Avhengig og uavhengig variabel

Som beskrevet tidligere er analyseenhetene for denne studien to utkantkommuner: Stor-Elvdal og Lesja. Disse kommunene har en rekke fellestrekk, som blant annet arealstørrelse, innbyggertall, økonomi, demografi, næringsgrunnlag, andel utmark mv. Derfor var det naturlig å forvente at disse kommunene ville ha en relativ lik fremdrift i kommunereformprosessen, med tanke på kommunenes felles utfordringer og problemstillinger. Dette viste seg allerede fra oppgavens start av å ikke være tilfelle, og derfor søker denne oppgaven å forklare den ulike fremdriften i kommunene. Ettersom kommunenes fremdrift utgjør oppgavens avhengige variabel er det dermed et betimelig spørsmål hvordan en skal måle og operasjonalisere fremdriften. Her vil fremdriften måles i hvilken fase i kommunereformen de aktuelle kommunene befinner seg i. De fleste kommuner i kommunereformen forholder seg til fire faser: Sondering, utredning, debatt og beslutning.

Disse fasene vil være utgangspunktet når fremdriften i kommunene skal måles.

Videre vil oppgaven benytte seg av tre uavhengige variabler: Lokalt politisk lederskap, aktørinnflytelse i lokalsamfunnet og endringsledelse fra Fylkesmannens side. Lokalt politisk lederskap har ikke en entydig teoretisk definisjon og er således utfordrende å operasjonalisere. Ved å ta i bruk flere teoretiske tilnærminger operasjonaliseres det lokalpolitiske lederskapet som ordførers preferanser, ordførers evne til å skape oppslutning om en gitt preferanse, og ordførers bruk av ulike strategier. Aktørinnflytelsesperspektivet, eller community power-tradisjonen består av et mangfold av teorier og det er således viktig å konkretisere hvordan man kan undersøke aktørinnflytelse og påvirkning. I denne studien vil dette være om hvilke aktører har koblet seg på prosessen, hvordan har deres engasjement uttrykt seg, har dette engasjementet styrt prosessen til et gitt utfall, og om man kan spore fravær av saker eller beslutninger. Til slutt vil den tredje uavhengige variabelen ta for seg Fylkesmannens rolle i reformprosessen, og dette operasjonaliseres blant annet ved om Fylkesmannen har krevd rapportering, formidlet entusiasme, fungert som en fasilitator ved å innkalle til felles møter og etablert arenaer for diskusjon, med videre.

Figur 6: Kausalmodell

4.1.2 Utfordringer med designet

I motsetning til kvantitative undersøkelser der man studerer korrelasjoner – generelle sammenhenger mellom et stort antall enheter og caser – er det kvalitative studiets styrke at man har muligheten til å undersøke og utbrodere hva som skjer inne i «the black box». Dette innebærer å studere kausale mekanismer og sammenhenger nærmere, og hva som binder årsak og virkning sammen (Elster 2007; Gerring 2007). En ønsker å identifisere årsak og virkning, men det er viktig å bemerke seg at å måle effekten eller styrken av den kausale

undersøkes (Gerring 2007:43). Dette omhandler studiets ytre validitet og vil bli drøftet senere i kapitlet. Alle norske kommuner har ulike særpreg og egenskaper, og sammenslåingsprosessen må gjennomføres og forstås ut ifra lokale premisser og kontekster, noe som igjen vil påvirke prosessens forløp. Historie, der tidligere erfaring med kommunesammenslåing er av spesiell interesse og i tillegg enkeltsaker som er unike for kommunene, vil kunne begrense studiets generaliseringspotensiale i tilsvarende prosesser i andre kommuner. Samtidig er denne typen prosess nå aktuell for samtlige av landets kommuner der også vedtakene og føringene er sentralt formulert fra statlig hold. De trinnvise stegene som kommunereformen legger opp til: Sonderingsfase, utredningsfase, debattfase og vedtak- og gjennomføringsfasen, vil også andre av landets kommuner gå igjennom. Stor-Elvdal og Lesja kommuner har videre flere fellestrekk med flertallet av norske kommuner med tanke på innbyggertall og demografisk sammensetning. De funn og konklusjoner i denne studien vil derfor være aktuelt og relevant for andre kommuners fremdrift i sammenslåingsprosesser.

Når det gjelder prosessporing er en stadig tilbakevendende bekymring faren for å vektlegge ens egne formulerte antakelser i for stor grad. Dette kan øke sannsynligheten for at forskeren finner det man leter etter, men overser andre potensielle årsaksforklaringer, altså confirmation bias (George og Bennett 2005:217). For å bøte på denne utfordringen benytter denne analysen seg av flere alternative teoretiske forklaringsperspektiv til å forklare de ulike prosessene, ettersom det er ønskelig å gi et helhetlig bilde av prosessen og det blir mindre konsentrasjon rundt en antagelse.