Betydningen av ressurssterke aktører i lokalsamfunnet

Oppgavens andre teoretiske tilnærming tar for seg aktørene som befinner seg utenfor de formelle styringsorganene, men som likevel utøver innflytelse. Studier innenfor community power-tradisjonen vektlegger aktørene i lokalsamfunnet, hvilke ressurser de anvender ved involvering, og i hvilken grad de har innflytelse på beslutningene som tas og den politiske dagsordenen. Videre retter den teoretiske tilnærmingen søkelyset mot konkurrerende interesser i et lokalsamfunn og hvordan dette preger de politiske beslutningene. I større reformer, som kommunereformen, vil det dermed forventes å være noen som har ulike preferanser og dermed være «vinnere» og/eller «tapere» når beslutningen fattes. Dermed er det rettet fokus mot aktører utenfor politikken for å undersøke hvordan eksterne aktører har engasjert seg i reformprosessen i både Lesja og Stor-Elvdal, og om dette har påvirket fremdriften og de politiske beslutningene som ble fattet. I denne delen av analysen vil således aktørenes rolle i reformprosessen bli drøftet i lys av den foreliggende empirien. Antagelsen som ble utledet fra teorimangfoldet i community power-tradisjonen var:

Den forskjellige fremdriften i reformprosessen kan forklares av ressurssterke aktører og/eller grupper i lokalsamfunnet har koblet seg på prosessen med klare preferanser for utfallet.

6.2.1 Lesja

Den empiriske gjennomgangen viste et fravær av aktører som «koblet» seg på reformprosessen og utøvde innflytelse av særlig grad. Dette var både «gammelordfører», prosjektkoordinator og nåværende ordfører overrasket over og etterlyste i større grad debatt og engasjement fra befolkningen. Derimot viser empirien at engasjementet trappet seg opp i etterkant av vedtaket i mai 2014, og frem til mars 2016.

I forkant av studien var det forventet at enkelte interessegrupper og foreninger tilknyttet utmarksforvaltning og turisme ville søke å påvirke eller involveres i kommunereform-prosessen i Lesja. Denne forventningen ble delvis bekreftet da Lesja og Dovre Fjellstyrer i forkant av maivedtaket 2014 etterlyste svar angående konsekvenser for forvaltningen av fjellstyrene ved en eventuell kommunesammenslåing. Sammen med Norges Fjellstyresamband (NFS) ble det sendt ut en felles uttalelse på vegne av samtlige av Norges

fjellstyrer, der man gikk inn for å beholde dagens fjellstyrestruktur. Dette engasjementet ble ikke videreført ettersom regjeringen presiserte at det var mulig å opprettholde flere fjellstyrer i en sammenslått kommune. Heller ikke fra turistindustrien som blant annet Bjorli Skisenter eller Nasjonalparkriket Reiseliv, ble det vist særlig interesse eller preferanse for et gitt alternativ.

Med unntak av fjellstyret har deltakelsen og engasjementet av aktører utenfor det politiske styringsorganet vært fraværende, og det er derfor betimelig å drøfte hvorvidt det har vært en involvering som ikke har kommet frem gjennom møtedokumenter eller intervju med aktuelle informanter. Dette knytter seg til kjernen i Bachrach og Baratz (1962) kritikk av Dahls metodiske tilnærming i studiet av beslutningsprosesser, nemlig om maktutøvelsens usynlige og uformelle side. I Lesja ble det vektlagt åpenhet i prosessen og diskusjonene blant politikere og særlige involverte i reformprosessen som ordfører og formannskapene som utgjorde forhandlingsutvalget. Det er lite som tyder på at det har vært en påvirkning gjennom uformelle kanaler, noe som også bekreftes av informantene i kommunen og i Dovre.

Det kan være flere årsaker til at næringslivet ikke har involvert seg i særlig grad i reformprosessen. For det første har ikke aktører fra næringslivet uttrykt preferanser for verken sammenslåing, grensejustering eller at dagens struktur skal bestå. Samtidig forteller informantene at prosessen i Lesja har vært åpen, og at det har vært flere anledninger for næringslivet som organisert aktør til å uttrykke det man ønsket. At det ikke har kommet en uttrykt preferanse, kan dermed tolkes som at næringslivet har vært enige i alternativet om sammenslåing mellom Lesja og Dovre kommune, og at man ikke har sett behov for å i legge ekstra ressurser for å fremme dette videre. For det andre kan denne manglende interessen være en konsekvens av ordførerens kjennskap til næringslivets interesser og anliggende.

Denne antakelsen stammer også fra Bachrach og Baratz (ibid.) som hevdet at den økonomiske elitens interesser var kjent for de politiske beslutningstakerne, og at man søkte å utforme politikk som i mindre grad ville provosere denne eliten. Det er dermed ikke så unaturlig å anta at næringslivet har engasjert seg i mindre grad nettopp fordi ordføreren har tatt hensyn vil næringslivets preferanser. Dette kan derimot ikke bekreftes eller avkreftes gjennom studiens empiriske funn. Videre er utviklingspolitikk, som Peterson (1981) hevder, lite omstridt ettersom det som oftest er bred konsensus rundt målsettinger om økonomisk

Som både empirien viser og beskrevet innledningsvis i dette delkapitlet forekom

«hovedengasjementet» og den store interessekonflikten i reformprosessen i etterkant av mai-vedtaket 2014. Denne interessekonflikten var særlig knyttet til grendemiljøet på Bjorli, vest i Lesja, der man ønsket en grensejustering mot nabokommunen Rauma, fremfor en kommunesammenslåing med Dovre. Dette temaet ble flere ganger underveis i reformprosessen diskutert blant politikerne etter flere initiativ fra høyrepolitikeren Hanne Velure. Som høyrepolitikeren påpekte kom engasjementet fra Bjorli såpass sent inn i reformprosessen som en konsekvens av at beslutningen rundt lokalisering av tjenester ikke ble diskutert tidligere, men at diskusjonene innledningsvis var av overfladisk art. Dette utsagnet gjør det interessant å diskutere om enkelte aktører har forsøkt å påvirke prosessen gjennom det Bachrach og Baratz (1962) omtaler som «nondecision making», altså et «ikke-vedtak». Ved at lokaliseringen ikke ble avklart tidlig i prosessen kan nettopp tolkes som dette fenomenet, at noen har unnlatt, konsekvent eller ikke-konsekvent, å føre dette opp på sakskartet. Samtidig må det innvendes på lik linje med Frey (1971) at studier av ikke-vedtak er svært vanskelig og krevende, og det kan derfor ikke fremlegges noe empirisk bevis for dette i denne studien.

I tillegg har enkeltaktører «koblet seg på» prosessen i Lesja, blant annet Egil Ulateig.

Community power-perspektivet tar ikke for seg enkeltaktører, men aktører i en spesiell gruppe eller sosialt lag. Til tross for Ulateigs engasjement gjennom mediene, og som et kjent navn i kommunen, har han, som det empiriske materialet og han selv beskriver, ikke lykkes i å påvirke beslutningsprosessen i kommunen.

6.2.2 Stor-Elvdal

Også i Stor-Elvdal viste det empiriske materialet et fravær av aktører som har involvert seg i reformprosessen i kommunen, eller utøvd innflytelse av særlig grad. Her er det kun Sollia Fjellstyre som har på lik linje med fjellstyret i Lesja stilt spørsmål vedrørende forvaltningen av statsallmenningen i en fremtidig kommune, dersom det blir kommunesammenslåing. Dette ble på samme måte avklart fra regjeringen, og dermed var det ikke lenger et behov for fjellstyret å involvere seg i reformprosessen.

På samme vis som i Lesja har heller ikke næringslivet som en organisert aktør «koblet» seg på i reformprosessen. Stor-Elvdal er en stor kommune som strekker seg 15 mil fra nord til sør

og deler også grense med Oppland fylke. Til tross for dette har det ikke vært snakk om grensejusteringer eller andre forhold. Dette kunne vært særlig aktuelt for arbeidet med Nasjonal Turistveg Rondane som strekker seg mellom fire kommuner og to fylker. Videre var det forventet at aktører innenfor hytteturismen og hytteutbygging ville involvere seg ettersom næringslivet i Stor-Elvdal i større grad baserer seg på hytteturisme. I tillegg til naturturisme innehar kommunen store skogområder, og det var forventet at trebearbeidende virksomheter ville ha interesse av en sammenslåing med for eksempel Rendalen som en stor skogkommune. Denne sammenslåingen ble av en informant karakterisert som strategisk, men det ble ikke jobbet videre med den tilnærmingen. Å forklare hvorfor næringslivet ikke har engasjert seg i kommunereformprosessen er utfordrende, men det kan være at ordføreren vet på forhånd hvilke preferanser næringslivet har hatt og derfor tilpasset politikken, eller at dette ikke er en sak for et næringsliv som i stor grad er stedsbasert.

Det var også forventet at grenden Sollia, gjennom enkeltpersoner, velforeninger eller grendeforeninger ville engasjere seg. Med tanke på de jakt- og fiskerettighetene som tilfaller grendens innbygdinger ville en større kommunesammenslåing bety at disse rettighetene måtte deles, og at man dermed ønsket samme struktur som i dag, eller søkte seg bort fra kommunen. Det siste alternativet ble aktuelt ettersom flere ga uttrykk på innbyggermøtene at man ønsket seg vekk fra kommunen. Dette ønsket ble også imøtekommet gjennom kommunestyrevedtaket i april 2015, men som ordfører Even Moen påpekte, var vedtaket kommet gjennom på grunn av manglende oppmerksomhet, snarere enn at foreningen hadde presset det gjennom. Det tyder dermed på at enkeltaktører eller foreninger i Sollia har engasjert seg og brukt sin innflytelse til å få gjennomslag for sine preferanser. I etterkant har fokuset og vektleggingen på dette vedtaket blitt moderert ettersom kommunen valgte å følge vedtaket i regionrådet mai 2015, der det var forutsatt at Sollia var en del av Stor-Elvdal.

6.2.3 Oppsummering aktørperspektiv

Det empiriske materialet viser til tross for forventningene om et engasjement utenfor de politiske styringsorganene, var ikke dette tilfellet verken i Lesja eller Stor-Elvdal. Dette er også et engasjement ordførerne i begge kommunene har etterspurt.

En forskjell er i Lesja der engasjementet som har kommet fra grenden Bjorli etter at

det er fundert i et grendeutvalg, har en klar preferanse i tilknytning til reformarbeidet og har hatt flere innbyggermøter i løpet av reformperioden. Det er viktig å presisere at dette engasjementet ikke stammer fra næringsaktøren Bjorli skisenter, men fra innbyggerne som tilhører og bor i grenden Bjorli.

At næringslivet ikke har involvert seg, står i motsetning til forventningen om aktørinvolvering som ble presentert tidligere i oppgaven. Her ble det forventet at næringslivet ville engasjere seg, men dette var ikke noe som kunne bekreftes av det empiriske materialet.

Det har derfor blitt diskutert hvorfor dette ikke var tilfelle. I tillegg ble det diskutert om det har forekommet såkalte «ikke-vedtak» i Lesja, der spørsmål om blant annet lokalisering av tjenester ble holdt utenfor sakskartet, uten at dette får støtte av empirien.

Felles for begge kommunene var at fjellstyrene engasjerte seg i forbindelse med konsekvenser av fjellstyrestrukturen ved en eventuell kommunesammenslåing. Ettersom forvaltningen av statsallmenningene forvaltes av Statskog, var ikke dette noe kommunene kunne beslutte, og det ble tidlig avklart at fra KMD at fjellstyrestrukturen ville bli uendret

Har de hatt en preferanse? Nei, kun opptatt av fjellstyrestrukturen.

Ja, enkeltpersoner i Sollia. Ja, Egil Ulateig.

Har dette hatt noen innvirkning på beslutningen?

Ja, Sollia ut av vedtak om utredning.

Nei.