6. Fritaksmetoden
6.4 Fritaksmetodens anvendelse på
6.4.1 Sammendrag
BEHOVFORÅBEGRENSEFRITAKSMETODENS ANVENDELSEFORGRENSEOVERSKRIDENDE INNTEKTER
Hovedbegrunnelsen for fritaksmetoden er at den forebygger kjedebeskatning av inntekt. Innenfor sitt virkeområde medfører fritaksmetoden at aksjeinntekt ikke blir underlagt beskatning hos mottakeren. Der-som aksjeinntekten gjenspeiler inntekt Der-som ikke skattes, eller som beskattes svært lavt, slår ikke be-grunnelsen for fritaksmetoden til. Dette vil som regel være tilfelle for aksjeinntekter fra utland med lav el-ler ingen selskapsbeskatning (lavskatteland).
En generell anvendelse av fritaksmetoden på inn-gående aksjeinntekter vil gi økte incentiver til å flytte virksomhet fra Norge til selskaper hjemmehørende i lavskatteland, samt til å foreta arbitrasjeforretninger med selskaper hjemmehørende i slike land. Slike til-pasninger vil medføre tap av skattegrunnlag til utlan-det.
Et system som fritar selskaper fra norsk beskat-ning av alle grenseoverskridende aksjeinntekter, kan bli så gunstig at det rammes av internasjonale oppfat-ninger av hva som utgjør skadelig skattekonkurranse.
I OECD og EU arbeides det for å motvirke skadelig skattekonkurranse mellom landene. En generell fri-taksmetode ville åpnet for at inntekter kunne strøm-me skattefritt gjennom norske holdingselskaper uten reell virksomhet i Norge, fra lavskatteland til uten-landske bakenforliggende eiere.
De nevnte hensynene tilsier at fritaksmetoden ikke kan gis generell anvendelse for grenseoverskri-dende inntekter. Ved den nærmere vurdering av hvordan fritaksmetoden kan begrenses i internasjo-nale forhold, må det tas i betraktning at skattereglene ikke kan stride mot Norges forpliktelser etter EØS-avtalen.
NOKUS-REGLENE
Skatteloven §§ 10-60 flg. har særlige regler om beskatning av eier av norsk-kontrollert aksjeselskap og likestilt selskap eller sammenslutning, som er hjemmehørende i lavskatteland (NOKUS-reglene).
Formålet med NOKUS-reglene er å hindre skat-temotivert kapitalflukt ved at skattytere investerer og samler opp overskudd i selskaper hjemmehørende i lavskatteland for å unngå løpende norsk beskatning.
NOKUS-reglene medfører at norske eiere beskattes direkte for sin andel av nettoresultatet i norsk-kon-trollert selskap hjemmehørende i lavskatteland. Re-sultatet fastsettes etter de norske skattereglene, som om selskapet var norsk skattyter. Norsk kontroll an-ses i hovedregelen å foreligge når minst halvparten
av selskapets andeler eller kapital direkte eller indi-rekte eies eller kontrolleres av norske skattytere.
Lavskatteland er i skatteloven § 10-63 definert som land hvor den alminnelige inntektsskatt på det utenlandske selskapets samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet ville ha blitt ilignet dersom det hadde vært hjemme-hørende i Norge.
Ved vurderingen etter skatteloven § 10-63 må fritaksmetoden anses som en fremgangsmåte for å unngå økonomisk dobbeltbeskatning. Det innebærer at den norske effektive beskatningen av fritatte aksje-inntekter som innvinnes av selskaper ikke kan settes lik null, når beskatningen i det underliggende selska-pet og eventuelle selskap lenger ned i eierkjeden tas i betraktning.
Det foretas ikke NOKUS-beskatning av norske eiere i selskap hjemmehørende i land som har skatte-avtale med Norge, når selskapet har inntekter som ikke hovedsakelig er av passiv karakter. Bakgrunnen for dette er at skatteavtalene har vært ansett å være til hinder for at virksomhetsinntekt som opptjenes i det andre landet kan NOKUS-beskattes.
Innenfor sitt virkeområde vil NOKUS-reglene forhindre at fritaksmetoden gir incentiver til grense-overskridende tilpasninger. Departementet tar sikte på en gjennomgang av NOKUS-reglene, herunder lavskattelanddefinisjonen i skatteloven § 10-63, for bl.a. å vurdere mulig utvidelse av virkeområdet.
Av praktiske grunner kan imidlertid ikke NO-KUS-reglene utvides til å omfatte utenlandsinveste-ringer med relativt lav norsk eierinteresse. Det vil være urimelig å pålegge minoritetsaksjonærer de do-kumentasjonskrav som NOKUS-beskatning forutset-ter, samtidig som NOKUS-beskatning kan medføre likviditetsproblemer for aksjonær som ikke har kon-troll over selskapets utbyttepolitikk.
AVGRENSNINGMOTINNTEKTPÅINVESTERINGERI LAVSKATTELANDUTENFOROGI EØS
Departementet går inn for å begrense fritaksme-toden, slik at den ikke kommer til anvendelse for ut-bytte og gevinst på investering i utenlandsk selskap som beskattes lavt. Det innebærer at det oppstilles et minstekrav til underliggende selskapsbeskatning, for at fritaksmetoden skal få virkning for inntekt på uten-landsinvesteringer. Dersom minstekravet ikke er oppfylt, vil gevinst og utbytte bli beskattet på samme måte som i det gjeldende systemet. Tilsvarende vil det i disse tilfeller gis fradrag for tap etter de almin-nelige regler.
Et slikt minstekrav forutsetter at det foretas må-ling av den utenlandske selskapsbeskatningen, som deretter sammenholdes med et sammenlignings-grunnlag. Minstekravet er oppfylt dersom
selskaps-beskatningen i utlandet er større enn sammenlig-ningsgrunnlaget.
Praktiske hensyn tilsier at minstekravet ikke bør utformes slik at det hver gang det innvinnes utbytte eller gevinst på en utenlandsinvestering, må fastset-tes hvordan den konkrete underliggende inntekten er eller vil bli beskattet. Isteden bør det foretas en mer generell vurdering av den utenlandske selskapsbe-skatningen, basert på skattereglene som gjelder når utbyttet eller gevinsten innvinnes av skattyter. De-partementet legger til grunn at den utenlandske be-skatningen må måles etter de samme prinsipper som gjelder i skatteloven § 10-63, det vil si at det avgjø-rende er hvilken effektiv inntektsbeskatning som foretas i utlandet av den aktuelle type selskaper.
Sammenligningsgrunnlaget kan fastsettes som en absolutt størrelse, for eksempel slik at minstekravet skal anses oppfylt dersom den effektive selskapsbe-skatningen i utlandet er høyere enn 15 pst. Alternati-vet er å sammenligne med den effektive beskatnin-gen dersom selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge. Sistnevnte løsning er lagt til grunn i definisjo-nen av lavskatteland i skatteloven § 10-63.
Administrative hensyn tilsier at minstekravet bør knyttes direkte opp til lavskattelanddefinisjonen som skal gjelde i forhold til NOKUS-reglene. I motsatt fall vil det i realiteten bli to regelsett med ulike defi-nisjoner av lavskatteland.
Både NOKUS-reglene og et minstekrav til uten-landsk selskapsbeskatning for at fritaksmetoden skal gjelde, har som formål å hindre uønskede tilpasnin-ger overfor utlandet. Det er forskjellen mellom norsk og utenlandsk beskatning av den aktuelle type selska-per som medfører at det i utgangspunktet foreligger incentiver til tilpasninger. Dette tilsier at lavskatte-land bør defineres med utgangspunkt i den relative forskjellen i skattenivå. Med en slik definisjon av lavskatteland blir regelverket mer treffsikkert enn om den effektive beskatningen av det utenlandske sel-skapet sammenlignes med en absolutt størrelse.
Etter dette har departementet kommet til at fri-taksmetoden i utgangspunktet bør avgrenses mot inn-tekt på eierandeler i selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland som definert i skatteloven § 10-63. Av-gjørende vil være hvorvidt det utenlandske selskapet er hjemmehørende i lavskatteland i det inntektsår ut-bytte eller gevinst innvinnes, eller tap oppofres.
Også EØS-stater kan ha så lav beskatning at de må anses som lavskatteland etter skatteloven § 10-63. Det reiser seg spørsmål om inntekt på investerin-ger i lavskatteland innenfor EØS kan unntas fra fri-taksmetoden, uten at dette kommer i konflikt med EØS-avtalen. Departementet legger til grunn at fri-taksmetoden skal gjelde generelt for aksjeinntekter mellom norske selskaper.
De aktuelle bestemmelsene i EØS-avtalen er først og fremst artikkel 31 om fri etableringsadgang og artikkel 40 om fri flyt av kapital. Begge disse fri-hetene innebærer et forbud mot diskriminering og/el-ler restriksjoner, og medfører at norske skatteregog/el-ler i utgangspunktet ikke kan gjøre det vanskeligere for norske selskaper å investere i utlandet enn i Norge.
Traktatfestede og domstolskapte godtgjørelsesgrun-ner kan imidlertid legitimere en begrensning i frihe-tene. De aktuelle godtgjørelsesgrunnene er sammen-hengen i skattesystemet og hensynet til å forebygge misbruk.
Hva de nevnte EØS-reglene innebærer i forhold til en bestemt skatteregel, er oftest uklart dersom EF-eller EFTA-domstolen ikke har tatt stilling til den ak-tuelle typen skatteregler. Dette skyldes først og fremst at det er uklart hvor langt godtgjørelsesgrun-nene rekker. Verken EF- eller EFTA-domstolen har tatt stilling til den EØS-/EU-rettslige siden av regler som gjør aksjeinntekter mellom innenlandske selska-per skattefri, mens visse aksjeinntekter fra utlandet er skattepliktige.
EF-domstolen har uttalt seg om forskjellsbehand-ling av utbytte som tilfaller fysiske personer fra innenlandske og fra utenlandske selskaper. Det vises til proposisjonens punkt 6.5.4.3 for en nærmere rede-gjørelse om disse uttalelsene.
EU-kommisjonen avga 19. desember 2003 en meddelelse om beskatning av grenseoverskridende utbytter til fysiske porteføljeaksjonærer (COM (2003) 810 final). Kommisjonen uttaler der at den en-kelte medlemsstat ikke kan legge høyere skatt på bytte fra andre medlemsstater enn på innenlandsk ut-bytte, og at skattefritak for innenlandsk utbytte må gjelde også for utbytte fra andre medlemsstater.
Medlemsstatene i EØS står fritt i valget mellom å underlegge aksjeinntekt økonomisk dobbeltbeskat-ning eller å forhindre dette ved fritaks- eller godtgjø-relsesmetoder. For EU-statene gjelder dette med for-behold for mor-datterselskapsdirektivet (90/435/
EEC) fra 1990. Etter departementets vurdering må det ligge innenfor medlemsstatenes kompetanse å ta beskatningen i det underliggende selskapet i betrakt-ning ved anvendelsen av en fritaksmetode, slik at fri-taket avgrenses mot aksjeinntekt som reflekterer un-derliggende inntekt som beskattes under et visst nivå.
Regler som tar hensyn til skattebelastningen i det un-derliggende selskapet, innebærer ikke den form for forskjellsbehandling som EF-domstolen har avvist, nemlig forskjellig behandling av utbytte av over-skudd fra selskap alt etter om det utdelende selskap har betalt skatt til utbyttemottakerens bostedsstat el-ler ikke.
En forutsetning for å avgrense fritaksmetoden mot inntekt på aksjer i selskaper hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, uten at det kan bli ansett
som avtalestridig forskjellsbehandling, er at den gående aksjeinntekten reflekterer underliggende inn-tekt som beskattes lempeligere enn om det utenland-ske selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge.
Det følger av lavskattelanddefinisjonen i skatteloven
§ 10-63 at denne forutsetningen regelmessig vil være oppfylt. Unntak kan imidlertid tenkes i enkelttilfel-ler.
Et slikt unntakstilfelle kan være dersom det uten-landske selskapet har opptjent den underliggende inntekten på et langt tidligere tidspunkt og med stren-gere beskatning, enn det som gjelder når aksjeinntek-ten innvinnes. Det er de uaksjeinntek-tenlandske skattereglene på innvinningstidspunktet som er avgjørende for om ak-sjeinntekten kommer til beskatning i Norge eller ikke. Det kan også tenkes at den underliggende inn-tekten beskattes i tredjeland, uten at skatteloven § 10-63 gir grunnlag for å ta denne beskatningen i betrakt-ning ved vurderingen av hvorvidt det utenlandske selskapet skal anses hjemmehørende i lavskatteland.
Videre følger det av forarbeidene til skatteloven
§ 10-63 at det ved sammenligningen av skattenivå ikke bør tas hensyn til skatt på utbytte og skatt på ge-vinst ved realisasjon av aksjene i det utenlandske sel-skapet, jf. Innst. O. nr. 47 (1991-92) side 140.
I unntakstilfeller som omtalt ovenfor kan aksje-inntekt fra selskap hjemmehørende i lavskatteland innenfor EØS, reflektere underliggende inntekt som beskattes på minst samme nivå som om selskapet hadde vært hjemmehørende i Norge ved opptjenin-gen av den underligopptjenin-gende inntekten. Beskatning av den inngående aksjeinntekten kan da anses som en forskjellsbehandling av den utenlandske investerin-gen i forhold til tilsvarende investering i Norge. En slik forskjellsbehandling vil kunne ha en usikker side mot EØS-avtalens krav om lik behandling av like til-feller.
Det kan være mulig å forebygge slik forskjellsbe-handling ved at norske selskaper som mottar inntekt på aksjeinvesteringer i lavskatteland innenfor EØS, gis adgang til å dokumentere beskatningen av den underliggende inntekten. Aksjeinntekten vil i så fall bare omfattes av fritaksmetoden dersom det blir do-kumentert at beskatningen av den underliggende inn-tekten minst er på nivå med beskatningen av en til-svarende inntekt i et norsk selskap. Etter EF-domsto-lens praksis kan hensynet til effektiv skattekontroll berettige at grenseoverskridende aktiviteter pålegges byrder gjennom særskilte dokumentasjonskrav. De-partementet har i andre saker lagt til grunn at EØS-retten gir mulighet for å stille særskilte dokumenta-sjonskrav for at en materiell rett skal gjelde i grense-overskridende tilfeller.
Ved den nærmere utforming av dokumentasjons-kravene kan det i praksis oppstå en del problemstil-linger ved fastsettelse av hvilken skatt som knytter
seg til den underliggende inntekten. Blant annet må det tas stilling til hvilken underliggende inntekt ak-sjeinntekten skal anses å reflektere. Særlig problema-tisk kan dette være i forhold til gevinster, som kan gjenspeile både opptjent og forventet inntekt i det utenlandske selskapet. En dokumentasjonsregel kan også medføre en viss asymmetri i beskatningen av gevinst og tap, da den bare er aktuell i gevinstsitua-sjoner. En mulighet kan derfor være å gi fritaksmeto-den generell anvendelse ved realisasjon av investe-ringer i lavskatteland innenfor EØS, mens fritak for utbytte på slike investeringer bare innrømmes der-som det dokumenteres tilstrekkelig underliggende beskatning. Praktiske hensyn taler mot at en slik do-kumentasjonsordning gjøres gjeldende for investe-ringer som gir lav eierinteresse.
Spørsmålet om beskatning av inntekt på investe-ringer i lavskatteland innenfor EØS, må også ses i sammenheng med reglene om kreditering for skatt betalt til utlandet. I det gjeldende systemet innrøm-mes det kredit for underliggende skatt etter reglene i skatteloven §§ 16-30 flg. ved beskatningen av inngå-ende utbytter. Departementet foreslår å videreføre disse reglene med mindre justeringer, men varsler samtidig at det tas sikte på en bredere gjennomgang av reglene. Gjennomgangen vil også omfatte kredit-reglene i skatteloven §§ 16-20 flg.
Basert på ovenstående legger departementet til grunn at fritaksmetoden inntil videre bør gis anven-delse for inntekt på investeringer i lavskatteland innenfor EØS. Muligheten for å unnta slike inntekter fra fritaksmetoden, eventuelt i kombinasjon med en dokumentasjonsadgang som skissert ovenfor, vil imidlertid bli utredet nærmere. Dette vil skje i nær sammenheng med den varslede gjennomgangen av NOKUS-reglene, herunder lavskattelanddefinisjo-nen i skatteloven § 10-63, og kreditreglene, samt un-der iakttakelse av den viun-dere rettsutvikling innenfor EØS.
Departementet foreslår etter dette at fritaksmeto-den avgrenses mot inntekt på investeringer i selska-per hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS. Til-svarende vil fradragsrett for tap på slike investeringer ikke avskjæres av fritaksmetoden.
For gevinst og tap på derivater innebærer dette at fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse, dersom det underliggende objektet er eierandel i selskap som er hjemmehørende i lavskatteland utenfor EØS på re-alisasjonstidspunktet.
Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje ledd bok-stav a i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsen trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for ge-vinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004.
LISTEMEDLAVSKATTELANDOGLISTEMEDLAND SOMIKKEERLAVSKATTELAND
Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland utenfor EØS, vil medføre at det oftere enn i dag blir nødvendig å ta stilling til hvorvidt selskap er hjemmehørende i lav-skatteland. Mens ligningen av NOKUS-selskaper foretas ved sentralskattekontoret for storbedrifter, jf.
ligningsloven § 8-6 sjette ledd, vil ligningen av sel-skapers aksjeinntekter fra lavskatteland skje ved de lokale likningskontorer. For å kunne redusere res-sursbruken knyttet til dette og å øke forutberegnelig-heten for skattyterne, legger departementet opptil å gi forskrift med liste over land som skal anses som lav-skatteland og liste over land som ikke skal anses som lavskatteland.
For selskap som er hjemmehørende i land som er omfattet av liste som nevnt, vil det ikke være nødven-dig med noen nærmere vurdering etter skatteloven
§ 10-63 for å avgjøre hvorvidt selskapet er hjemme-hørende i lavskatteland eller ikke. Se likevel neden-for om at det kan fastsettes i neden-forskriften at opplisting av et land ikke skal være bindende for enkelte kate-gorier selskaper som er hjemmehørende i dette lan-det.
Styrende for om et land skal kunne inntas på en av listene, vil være om den generelle effektive inn-tektsbeskatningen av selskaper i det aktuelle landet ligger høyere eller lavere enn to tredjedeler av den generelle effektive inntektsbeskatningen av selska-per i Norge. Det vil i denne sammenheng være natur-lig å se hen til internasjonale arbeider som redegjør for skattenivået i ulike land. OECD har som ledd i ar-beidet mot skadelig skattekonkurranse mellom lan-dene, utarbeidet en oversikt over skatteparadiser og andre jurisdiksjoner med prefererte skatteregimer som kan medføre skadelig skattekonkurranse.
Enkelte land som ellers har et skattenivå som er høyere enn to tredjedeler av det norske nivået, kan ha særlig gunstige skatteregler for visse typer selskaper, virksomheter mv. Det kan også tenkes at det er gitt gunstigere skatteregler for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt geografisk område i det aktuelle landet. Det kan derfor være aktuelt å bestemme i for-skriften at opplisting av et land som ikke-lavskatte-land, skal være uten betydning for bestemte kategori-er av selskapkategori-er som kategori-er hjemmehørende i dette landet, eller at det bare skal ha betydning for selskaper som er lokalisert innenfor et bestemt geografisk område i landet. For selskap som på denne måten ikke omfat-tes av opplistingen, vil det bero på en sammenligning av skattenivå i medhold av skatteloven § 10-63, om selskapet skal anses hjemmehørende i lavskatteland eller ikke. Tilsvarende kan det være aktuelt at opplis-ting av et land som lavskatteland, ikke skal gis virk-ning for nærmere angitte kategorier av selskaper i
dette landet, eller at det bare gis virkning for selska-per som er lokalisert innenfor et bestemt område av landet.
Departementet legger til grunn at listen med lav-skatteland og listen med ikke-lavlav-skatteland skal være bindende (med de unntak som eventuelt følger av for-skriften selv, jf. ovenfor) både ved beskatningen av inntekt og tap på investeringer i selskaper hjemmehø-rende i lavskatteland, og ved NOKUS-beskatning av inntekt som opptjenes av selskaper, sammenslutnin-ger og andre selvstendige innretninsammenslutnin-ger eller formues-masser som er hjemmehørende i lavskatteland. Det bidrar til en enhetlig definisjon av lavskatteland i de to sammenhengene. Dersom EØS-land inntas på lis-te, vil dette bare ha betydning i forhold til NOKUS-reglene.
Av hensyn til forutberegneligheten for skattyter-ne, legger departementet til grunn at endring av for-skriften med opplisting av et nytt land som lavskatte-land eller ikke-lavskattelavskatte-land må kunngjøres innen 1. oktober, for at slik endring skal kunne gis virkning for det påfølgende inntektsåret. For øvrig må for-skriften oppdateres løpende, slik at land som i ut-gangspunktet er omfattet av en liste, tas ut dersom forutsetningene ikke lenger er til stede. Nevnte frist for kunngjøring skal ikke gjelde når forskriften en-dres ved at land tas ut av en liste.
Fritaksmetoden er foreslått med virkning fra og med 1. januar 2004 for utbytte, og med virkning fra og med 26. mars 2004 for gevinster og tap. Forskrift med liste over lavskatteland og liste over ikke-lav-skatteland bør derfor kunne gis med virkning for be-skatningen av utbytte, gevinst og tap på lavskatte-landsinvesteringer som innvinnes fra og med inn-tektsåret 2004. For å sikre dette legger departementet til grunn at det for inntektsårene 2004 og 2005 er til-strekkelig at nye land på listene kunngjøres innen 1. januar 2005. Av hensyn til skattyternes forutbereg-nelighet, legges videre til grunn at forskriften ikke skal kunne tillegges betydning i forhold til NOKUS-reglene for disse to inntektsårene, verken hva gjelder opplistning av lavskatteland eller opplisting av ikke-lavskatteland.
AVGRENSNINGMOTINNTEKTPÅPORTEFØLJE
-INVESTERINGERUTENFOR EØS
Hensynet til å unngå kjedebeskatning står etter departementets vurdering sterkest i forhold til inntekt på direkteinvesteringer der eierselskapet kan utøve en viss innflytelse på det underliggende selskapet, men gjør seg også gjeldende for inntekt på porteføl-jeinvesteringer. Utgangspunktet er derfor at fritaks-metoden også skal gjelde for inntekt på porteføljein-vesteringer.
Det bør unngås at fritaksmetoden gis anvendelse for inntekt på utenlandsinvesteringer, dersom det
un-derliggende selskapet blir gjenstand for en effektiv beskatning som ligger betydelig under norsk nivå.
Avgrensning av fritaksmetoden mot inntekt på inves-teringer i lavskatteland medfører at det kan bli nød-vendig med sammenligning av skattenivå etter skat-teloven § 10-63, for å avgjøre om avkastningen er skattepliktig. Dette fordrer informasjon om skattere-glene i utlandet, herunder eventuelle særregler som gjelder for den aktuelle type selskaper, virksomheter eller inntekter. Selskaper med porteføljeinvesteringer i utlandet kan ha mindre muligheter til å dokumente-re slike sammenligninger av skattenivå. For liknings-myndighetene vil det medføre merarbeid knyttet til kontroll, om beskatningen av inntekt på utenlandske porteføljeinvesteringer skal bero på om det underlig-gende selskapet er hjemmehørende i lavskatteland el-ler ikke.
Departementet foreslår på bakgrunn av ovenstå-ende at utbytte og gevinst på porteføljeinvesteringer utenfor EØS skal unntas fra fritaksmetoden, uten hensyn til om det underliggende selskapet er hjem-mehørende i lavskatteland eller ikke. Tilsvarende vil fritaksmetoden ikke avskjære fradragsrett for tap på slike investeringer.
Det kan være vanskelig å forsvare i forhold til EØS-avtalen om inntekt på porteføljeinvesteringer i andre EØS-land beskattes, mens det innrømmes skat-tefritak for inntekt på norske porteføljeinvesteringer.
Departementet går derfor ikke inn for å avgrense fri-taksmetoden mot inntekt og tap på porteføljeinveste-ringer i land innenfor EØS. Dette medfører at fritaks-metoden vil gjelde uten særskilte begrensninger for inntekt og tap på både portefølje- og direkteinveste-ringer i andre EØS-land. Departementet vil imidler-tid vurdere nærmere muligheten for å avgrense fri-taksmetoden mot inntekt og tap på investeringer i lavskatteland innenfor EØS.
Det vises til proposisjonens punkt 6.5.4.5. for en nærmere redegjørelse av hvordan avgrensningen av fritaksmetoden mot inntekt og tap på porteføljeinves-teringer utenfor EØS konkret bør utformes.
Det vises til forslag til ny § 2-38 tredje ledd bok-stav b til d og fjerde ledd i skatteloven. Det foreslås at bestemmelsene trer i kraft straks med virkning for utbytte som innvinnes fra og med 1. januar 2004, og med virkning for gevinster og tap som realiseres fra og med 26. mars 2004. Videre vises til forslag til overgangsregel A ved ikrafttredelsen av ny § 2-38 i skatteloven.
Det kan være behov for å gi nærmere regler i for-skrift for hvordan fritaksmetoden skal avgrenses mot inntekt og tap på investeringer i utlandet. Det foreslås derfor at departementet gis hjemmel til å gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene som fore-slås inntatt i ny § 2-38 tredje og fjerde ledd i skatte-loven. Det vises til forslag til ny § 2-38 sjette ledd i