sykebehandling og forsikring
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ønsker å fjerne ordningen med skattefritak for arbeidsgivers dekning av
behand-lingsforsikringer og direkte behandlingsutgifter.
D i s s e m e d l e m m e r mener at ordningen innebæ-rer en uakseptabel forskjellsbehandling. Noen få ar-beidstakere får dekket utgifter til privat behandling skattefritt, mens andre må velge mellom enten å be-tale tilsvarende behandling med egne, skattlagte mid-ler, eller å vente på behandling i det offentlige helse-vesen.
På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m -m e r følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 andre ledd fjerde punktum oppheves.
II
Endringene under trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."
35.2 Engangsutbetaling av erstatning
K o m i t e e n s medlemmer fra Arbeiderpartiet vi-ser til at engangsutbetaling av erstatning for fremti-dig økonomisk tap av inntekt ikke er skattepliktig, f.eks. trafikkskadde. Det fremkommer i dag ulike vurderinger og vedtak fra skattemyndighetenes side i forhold til formuesbeskatningen i slike saker.
D i s s e m e d l e m m e r ber Regjeringen gjen-nomgå dagens regelverk, slik at engangsutbetaling av erstatning fortsatt blir behandlet likt (fortsatt skatte-fritt) fra myndighetenes side.
35.3 Utbytteskatt
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at Arbei-derpartiet og sent-rumspartiene i statsbudsjettet for 2001 ble enige om å innføre en skatt på utbytte på mottakers hånd. Den-ne skatten skulle være midlertidig, inntil et nytt sys-tem for nærings- og kapitalbeskatning var på plass.
Til tross for at et slikt system fortsatt var under utred-ning, valgte regjeringen Bondevik II å fjerne utbytte-skatten i 2002-budsjettet. D i s s e m e d l e m m e r går inn for å gjeninnføre en midlertidig utbytteskatt inntil et nytt system for nærings- og kapitalbeskatning er på plass. Skattesatsen settes til 16 pst., og det gis et grunnfradrag på 10 000 kroner. Ingen annen inn-tektsart er så skjevt fordelt mellom ulike grupper som aksjeinntekter. En liten gruppe mennesker med høy inntekt mottar mesteparten av utbetalt aksjeutbytte.
Internasjonalt er det også vanlig med en egen skatt på utbetalt utbytte.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte mul-tiplisert med 12/28 av aksjonærens skattesats for al-minnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjø-relsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonæ-rens skattesats:
c) Mottaker av utbyttet er et aksjeselskap eller like-stilt selskap etter § 10-1 første ledd.
d) Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyt-tet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inn-tektsår utbyttet utdeles.
e) For den del av samlet utbytte til aksjonæren som ikke overstiger 10 000 kroner (bunnfradrag).
Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholds-vis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdi-en, eventuelt med opp- eller nedregulering med et be-løp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er bebe-løp fast-satt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt ak-sjen, reguleres med 12/28 av beløpet. Forrige punk-tum får ikke anvendelse på realisasjon foretatt av ak-sjeselskap og likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, ved realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virk-ning for realisasjon og for utbytte besluttet utdelt fra og med 2. november 2004."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S o s i a l i s -t i s k V e n s -t r e p a r -t i viser -til sine merknader -til Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005), der det foreslås å innføre skatt på aksjeutbytte på 17 pst.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:
I
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 10-12 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:
(1) Godtgjørelse fastsettes til mottatt utbytte mul-tiplisert med 11/28 av aksjonærens skattesats for al-minnelig inntekt.
(2) I følgende tilfeller fastsettes likevel godtgjø-relsen til mottatt utbytte multiplisert med aksjonæ-rens skattesats:
a. Mottaker av utbytte er et aksjeselskap eller like-stilt selskap etter § 10-1 første ledd.
b. Mottatt utbytte til aktiv aksjonær, så langt utbyt-tet ikke overstiger den beregnede personinntekt som tilordnes aksjonæren fra selskapet i det inn-tektsår utbytte utdeles.
Nåværende annet, tredje og fjerde ledd blir henholds-vis tredje, fjerde og femte ledd.
§ 10-32 annet ledd skal lyde:
(2) Inngangsverdien settes til anskaffelsesverdi-en, eventuelt med opp- eller nedregulering med et be-løp fastsatt etter § 10-34 eller § 10-35. Er bebe-løp fast-satt etter § 10-34 positivt, skal inngangsverdien ved realisasjon som nevnt i § 10-37, og realisasjon ved overføring av aksje til selskapet som har utstedt ak-sjen, reguleres med 11/28 av beløpet. Forrige punk-tum får ikke anvendelse for realisasjon foretatt av ak-sjeselskap eller likestilt selskap etter § 10-1 første ledd, for realisasjon av andel i verdipapirfond, eller ved realisasjon som nevnt i § 2-5 første ledd bokstav b og annet ledd bokstav a. Anskaffelsesverdien settes til det beløp skattyter har betalt for aksjen dersom ikke annet er bestemt.
II
Endringene under I trer i kraft straks og med virk-ning fra og med 10. november 2004."
35.4 Aksjerabatt
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i viser til at ved beregning av formuesskatt på unoterte aksjer verdsettes disse til 65 pst. av aksjenes skatte-messige verdi. Formuesverdien, som er basert på den skattemessige verdien av eiendelene, vil normalt være vesentlig lavere enn aksjens reelle verdi. Aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til 65 pst. av kursverdien. D i s s e m e d l e m m e r går inn for å heve verdsettingen til 100 pst. av skattemessig verdi på ikke-børsnoterte selskaper og 100 pst. av kursverdien på aksjer notert på SMB-listen. Også grunnfondsbevis skal verdsettes til 100 pst. av kurs-verdien.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 4-12 andre, tredje, fjerde og sjette ledd skal lyde:
(2) Aksje notert på SMB-listen ved Oslo Børs verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret.
(3) Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller all-mennaksjeselskapets samlede skattemessige formu-esverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter på-lydende.
(4) Ikke-børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til aksjens antatte salgsverdi 1. januar i lig-ningsåret. Aksjen skal verdsettes etter tredje ledd når skattyteren krever dette og kan sannsynliggjøre sel-skapets skattemessige formuesverdi.
(6) Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsi-kringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selv-eiende finansieringsforetak verdsettes til kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til den antatte salgsverdi.
§ 4-13 første ledd skal lyde:
(1) For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
Er stiftelsen skjedd ved overgang fra personlig firma til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, legges verdien 1. januar i ligningsåret til grunn, fastsatt i samsvar med § 4-12 tredje ledd.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virk-ning fra og med inntektsåret 2005."
35.5 Fradrag for fagforeningskontingent
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g K y s t p a r t i e t mener -det er viktig å ha et velorganisert arbeidsliv med høy organisa-sjonsgrad. D i s s e m e d l e m m e r går inn for å øke fradraget for fagforeningskontingent fra 1 800 til 2 200 kroner, og fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 2 200 kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virk-ning fra og med inntektsåret 2005."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til merknader i Bud-sjett- Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 om fjerning av fradragsreglene for fagforeningskontingent i skatte-loven og fremmer følgende forslag:
"I skatteloven gjøres følgende endring:
I
§ 6-20 oppheves.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virk-ning fra og med inntektsåret 2005."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til bud-sjettavtalen mellom re-gjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.
35.6 Delingsreglene
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at inntekter fra næringsvirk-somheter hvor eierne deltar aktivt, er dels avkastning på arbeid og dels avkastning på kapital, uten at dette skillet kommer fram i regnskapet. Fordi skattesatsen for arbeidsinntekt (personinntekt) er høyere enn sat-sen for kapitalinntekt (alminnelig inntekt), er det nødvendig med regler for næringsdrivende som be-stemmer hvordan den samlede inntekten skal forde-les på arbeid og kapital. Med dagens regler for be-grensning av personinntekt for ikke-liberale foretak klassifiseres en for liten del av inntekten som ar-beidsinntekt. D i s s e m e d l e m m e r går inn for å fjerne takreglene for ikke-liberale foretak, og frem-mer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 12-16 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 12-17 oppheves.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virk-ning fra og med inntektsåret 2005."
35.7 Arbeidsgiverperiode ved permittering K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem-mene fra Senterpartiet og Kystpartiet, går derfor inn for å redusere arbeidsgivers periode med lønnsplikt fra 10 til 5 dager, og fremmer følgende forslag:
"I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under per-mittering gjøres følgende endring:
I
§ 3 første ledd skal lyde:
Arbeidstaker har krav på lønn og annet arbeids-vederlag fra arbeidsgiver i en arbeidsgiverperiode den første tid etter at permittering er iverksatt. Ar-beidsgiverperioden løper fra og med den første ar-beidsdag permitteringen omfatter. Arbeidsgiverperi-odens lengde er
a) 5 arbeidsdager ved hel permittering og ved minst 40 pst. reduksjon av arbeidstiden
b) 15 arbeidsdager ved mindre enn 40 pst. reduk-sjon av arbeidstiden.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. januar 2005."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t o g S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i mener at i en situasjon med høy ledighet er det viktig å redusere arbeidsgivernes kostnader ved permitte-ringer, for å forhindre ytterligere oppsigelser og at bedrifter på den måten mister verdifull kompetanse.
K o m i t e e n s m e d l e m f r a S e n t e r p a r t i e t viser til eget forslag i Budsjett-innst. S. I (2004-2005) punkt 3.2.7.2.5.
35.8 Dagpengeordningen
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a A r b e i -d e r p a r t i e t viser til at Regjeringen i 2003 foreslo flere kutt i dagpengeordningen, og fikk flertall for dette sammen med Fremskrittspartiet. Som en følge av dette ble ytelsene strammet betydelig inn og langt færre har nå krav på dagpenger. Arbeidsledighet ska-per ofte økonomiske problemer for dem som ram-mes, og disse medlemmer vil bidra til at det ikke blir verre enn nødvendig. D i s s e m e d l e m m e r vil der-for bedre dagpengeordningen ved å redusere kravet til minsteinntekt fra 1,5G til 1,25G og redusere antall ventedager fra 5 til 3 dager.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for-slag:
"I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol-ketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-4 punkt a) og b) skal lyde:
For å få rett til dagpenger må medlemmet a) i det siste avsluttede kalenderåret før det søkes
om stønad ha hatt utbetalt en arbeidsinntekt som minst svarer til 1,25 ganger grunnbeløpet på søk-nadstidspunktet, eller
b) i løpet av de siste tre avsluttede kalenderårene før det søkes om stønad ha hatt utbetalt en arbeids-inntekt som minst svarer til 3 ganger grunnbelø-pet på søknadstidspunktet.
§ 4-9 skal lyde:
Det kan ytes dagpenger når medlemmet har vært arbeidsløs og stått tilmeldt Aetat som reell arbeidssø-ker (se § 4-5) i minst tre av de siste femten dager.
Lørdag og søndag regnes ikke med. Dagpengene lø-per fra dagen etter at ventetiden etter første punktum er avsluttet. Dagpenger ytes likevel ikke fra et tidli-gere tidspunkt enn søknadstidspunktet."
35.9 Avskrivningssatser
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m s k r i t t s p a r t i e t , S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r -t i o g K y s -t p a r -t i e -t viser -til merknader i Budsje-t-t- Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 om økte avskriv-ningssatser i skatteloven og fremmer følgende for-slag:
"I skatteloven gjøres følgende endring:
I
§ 14-43 første ledd litra d. skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru-menter, inventar mv. - 25 pst.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virk-ning fra og med inntektsåret 2005."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til bud-sjettavtalen mellom re-gjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.
35.10 Inntektstaket for pensjonister
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til merknader i Bud-sjett- Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 om fjerning av inntektstaket på 2 G for pensjonister i Folketrygdlo-ven og fremmer følgende forslag:
"I folketrygdloven gjøres følgende endring:
I
§ 19-6 tredje ledd nytt første punktum skal lyde:
Alderspensjonen skal ikke reduseres selv om al-derspensjonisten har pensjonsgivende årsinntekt i til-legg til pensjonen.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virk-ning fra og med inntektsåret 2005."
35.11 Skattefradrag for enslige
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a S e n t e r -p a r t i e t o g K y s t -p a r t i e t viser til at aleneboende utgjør en stor del av antall husholdninger i landet.
Aleneboende får i dag en forholdsvis mye større be-lastning som følge av høye grunnavgifter for eksem-pel på vann og renovasjon. Derfor mener d i s s e m e d l e m m e r at det er rett å gi et særskilt fradrag i skatt på 1 000 kroner for enpersonshusholdninger med inntekt under 180 000 kroner.
D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 16-1 skal lyde:
§ 16-1 Fradrag i skatt for enslige
(1) Enslig personlig skattyter som ikke bor i hus-standsfellesskap med andre, gis fradrag i skatt og trygdeavgift når alminnelig inntekt ikke overstiger et beløp på 180 000 kroner.
(2) Fradrag som nevnt i forrige ledd skal være 1 000 kroner.
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hen-syn tilsier det, kan departementet utvide eller begren-se kretbegren-sen av personer som har krav på fradrag etter denne paragraf."
35.12 Særfradrag for alder og uførhet
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t o g K y -s t p a r t i e t vi-ser til merk-nader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005) kapittel 2 og fremmer følgende forslag:
"I skatteloven gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 skal lyde:
§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v.
(1) Særfradrag for alder gis etter følgende regler:
Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.
Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skatt-yter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvaren-de. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspen-sjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen.
Dersom begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med en halvpart på hver.
(2) Fra og med den måned skattyter mottar fore-løpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 697 kroner pr. påbegynt måned.
(3) Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdven eller uførepensjon etter nevnte lov eller andre lo-ver, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfra-draget etter første ledd a første punktum.
(4) Reglene om ektefeller i denne paragraf gjel-der tilsvarende for samboere som omfattes av § 2-16.
(5) Departementet kan gi forskrift om fordelin-gen av særfradrag etter denne paragraf.
II
Endring under I trer i kraft straks og med virk-ning fra og med inntektsåret 2005."
K o m i t e e n s m e d l e m m e r f r a F r e m -s k r i t t -s p a r t i e t vi-ser til bud-sjettavtalen mellom re-gjeringspartiene og Fremskrittspartiet, og slutter seg på bakgrunn av dette subsidiært til forslag som følger av avtalen.
35.13 Bunnfradrag i boligbeskatningen
K o m i t e e n s m e d l e m f r a K y s t p a r t i e t viser til merknad om økning av bunnfradraget i bo-ligbeskatningen i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).
D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:
"I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 7-11 første ledd bokstav d første punktum skal ly-de:
Ved beregning av nettoinntekt etter bokstav a skal det gjøres et fradrag på 200 000 kroner i lig-ningsverdien.
Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."
35.14 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy K o m i t e e n s m e d l e m f r a K y s t p a r t i e t viser til merknad om skattlegging av fiskefartøyer i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2004-2005).
D e t t e m e d l e m mener at man må ta hensyn til fiskerienes spesielle karakter når skattesystemet ut-formes. Fiskeryrket er fortsatt avhengig av vær og vind, i tillegg til omfattende reguleringer - regulerin-ger som kan iverksettes på kort tid etter nye analyser fra forskerne - og som kan føre til sterkt reduserte kvoter, stenging av fiskefelt og stopp i fisket. Fisker-ne er med andre ord underlagt reguleringsregimer som kan føre til uventede og dramatiske variasjoner i inntektene. Det er både i landets og fiskernes interes-se at vi har en streng forvaltningspolitikk - og fisker-ne selv er svært interessert i en bærekraftig utvikling i våre fjord- og havområder.
D e t t e m e d l e m har registrert at man fra Stor-tingets side har stor forståelse for fiskernes situasjon - og stor forståelse for nødvendigheten av strenge re-guleringer som kan iverksettes på kort tid. Det må også påpekes at fiskeriene er en internasjonal næring, og at prisene her i landet blir fastsatt ut fra de interna-sjonale markedene og markedsprisene, et forhold fis-kerne i liten grad kan påvirke. Stortingets medlem-mer er nok innforstått med at dette betyr at fiskerne ikke kan regne med en jevn og sikker inntekt. Det be-tyr også at fiskerne på grunn av statlige reguleringer ikke har mulighet til å øke sin inntjening gjennom bedre utnytting av investert kapital og økt arbeidsinn-sats, de kan ikke øke inntektene ved å fiske så mye de bare vil - der kommer reguleringene inn i bildet. De kan heller ikke styre prisene i særlig grad, der kom-mer internasjonale prismekaniskom-mer inn i bildet. Det er forhold fiskerne ikke kan gardere seg imot. Det be-tyr også at de ikke kan gjennomføre en langsiktig planlegging av fremtidige inntekter og avkastning.
Derfor kan også svingningene i inntektene bli store, og særlig dramatisk blir det hvis både fiskepriser fal-ler og regufal-leringene strammes til, elfal-ler hvis fiskerne opplever "svart hav". År om annet opplever man sli-ke situasjoner i fissli-kerinæringen. Slisli-ke situasjoner er dramatiske for både fiskebåtredere, fiskere og små og store fiskerisamfunn langs kysten, og har ført til økonomiske kollaps og tragedier for de som rammes, både yrkesutøvere og lokalsamfunn. Det er også en situasjon som bankene tar med i sine vurderinger når de får forespørsel om å bidra til finansiering av ny-bygg i fiskeflåten. De store økonomiske svingninge-ne i fiskerinæringen bør tilsi at næringsaktøresvingninge-ne må få en mulighet til å gjøre fondsavsetninger i gode ti-der. De må få anledning til å bygge opp egenkapital
og reserver til å møte dårlige tider og de må få en mu-lighet til å bygge opp kapital til investeringer i nye fartøyer og utstyr, som er særdeles kapitalkrevende.
D e t t e m e d l e m vil på nytt påpeke at fiskerne er underlagt reguleringer som blir iverksatt av staten gjennom kvoteforhandlinger og forskernes vurderin-ger av bestandssituasjonen. Fiskerne og fiskernes or-ganisasjoner har arbeidet for en sterk forvaltning av våre fiskeressurser. Men dette, sammen med store svingninger i vind- og værforhold, gjør fiskerinærin-gen til en usikker næring, med store økonomiske svingninger fra år til år. Som medspiller i dette sam-arbeidet bør også staten bidra til å få mer stabile øko-nomiske forhold i fiskerinæringen.
D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for-slag:
"I lov om skatt av formue og inntekt av 26. mars 1999 nr. 14 gjøres følgende endring:
Ny § 8-7 skal lyde:
§ 8-7 Fondsavsetning for eiere av fiskefartøy:
Skattyter som driver fiskerivirksomhet med eget fiskefartøy, eller som leier ut slikt fartøy til andre som benytter fartøyet i fiskerivirksomhet, kan kreve fradrag i alminnelig inntekt for avsetning til fond et-ter reglene i denne bestemmelse.
Avsetningen er begrenset oppad til 30 pst. av årets alminnelig inntekt av virksomhet som nevnt i foregående ledd.
Krav om avsetning må fremmes innen utløpet av selvangivelsesfristen.
Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmel-sene foran, skal legges til skattyterens inntekt for det året midlene dispenseres, og senest ved ligningen for det femte året etter at det ble gitt fradrag for beløpet.
Departementet gir forskrift til utfylling og gjen-nomføring av denne bestemmelsen.
Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."
36. FORSLAG FRA MINDRETALL