Forslag til virkeområde basert på distriktsindeksen

distriktspoli-tiske virkeområdet med utgangspunkt i indikatorer og indikatorsett som er vektet sammen i en distriktsindeks. Vi har sagt at det er vanskelig å bruke verdien på distriktsindeksen som det eneste kriteriet for avgrensning av virkeområdet, og at befolkningsandelen (som i 2000 var 25,8 % i sone A-C) er et godt tilleggskrite-rium. Dette er utgangspunktet for kartene nedenfor.

4.3.1 Grunnlagskart

I kapittel 2 har vi diskutert målsettingene i norsk distriktspolitikk og argumentert for at landet kan deles i to (distrikter og ikke-distrikter) i distriktspolitisk forstand.

Dette impliserer at det finnes et distriktspolitisk grunnlagskart, eller et kart over hvilke kommuner som er innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Distrikts-politiske virkemidler, enten vi snakker om DU, DA eller TS (eller eventuelt andre virkemidler), skal da per definisjon kun komme bedrifter og innbyggere innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til gode. Disse virkemidlene skal ikke brukes utenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det snakkes ofte om DU-sone A-C når

det distriktspolitiske virkeområdet skal avgrenses. Kommunene sorteres etter verdi på distriktsindeksen, og de tilordnes det distriktspolitiske virkeområdet etter stigende indeks. Når samlet befolkning innenfor det distriktspolitiske virkeom-rådet har nådd 25,8 %, vil de øvrige kommunene havne utenfor virkeomvirkeom-rådet.

Kart 4.4 Indeksbasert grunnlagskart over det distriktspolitiske virkeområdet (mørkegrønn skravur), gitt at 25,8 % av innbyggerne er bosatt innenfor (A-C).

TØI-rapport 824/2006

Kart 4.4 viser hvilke kommuner som inngår i det distriktspolitiske virkeområdet om kun distriktsindeksen brukes som kriterium og befolkningstaket settes til 25,8 %. Basert på dette, vil antall kommuner innenfor det distriktspolitiske virke-området øke fra 266 i tabell 4.1 til 299 i kart 4.4. På grunn av befolkningsut-viklingen og utbefolkningsut-viklingen i distriktsindeksen (som gir en annen rekkefølge på kommunene) i distriktskommunene øker altså antall kommuner innenfor virke-området med 33 sammenliknet med sist. Indeksverdien for distriktsindeksen varierer fra 1,9 til 55,9, med en medianverdi på 31,5.

Tabell 4.2 illustrerer forskjellen mellom dagens soneinndeling (A-E) og de kom-munene som havner henholdsvis utenfor og innenfor det distriktspolitiske virke-området når vi baserer oss på distriktsindeksen. Den viktigste beregningsmessige forskjellen mellom dagens inndeling og forslaget som er basert på distriktsindek-sen er at det er gjennomført en Nord-Norgeprioritering i dagens distriktspolitiske

virkeområde. En slik prioritering vil føre til en annen rekkefølge mellom kommu-nene dersom distriktsindeksen og den eksogene prioriteringen av Nord-Norge ikke er lik, noe som er svært sannsynlig. Denne prioriteringsforskjellen vil også føre til forskjellig antall kommuner i de to tilfellene. Nå viser også kartet at det er relativt få kommuner i Nord-Norge som faller utenfor virkeområdet dersom distriktsindeksen følges. Det er kun Alta og Hammerfest, Tromsø og Bodø som faller utenfor virkeområdet blant alle nordnorske kommuner.

Tabell 4.2. Antall kommuner utenfor og innenfor det distriktspolitiske virkeområdet i dag (A-E) og i følge distriktsindeksen (kart 4.4).

Utenfor Innenfor Totalt

A 2 21 23

Kilde: Egne beregninger, det distriktspolitiske kartet

Tabellen viser først og fremst²¹ at antall kommuner som er innenfor er 253 og at antall kommuner som er utenfor er 122 i begge alternativer. Dermed er det 375 kommuner som beholder status, henholdsvis innenfor eller utenfor, uavhengig av bergningsmåte. Dette betyr at det er svært mange likhetstrekk mellom de to inn-delingene, noe kartet også antyder. 12 kommuner flyttes ut sammenliknet med dagens inndeling, mens 46 kommuner som var i D og E nå vil komme innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

Hovedinntrykket er altså stor grad av stabilitet over tid, noe som betyr at det er godt samsvar mellom det distriktspolitiske virkeområdet og de beregnede verdier for distriktsindeksen. Vi har antydet at forskjeller må forventes, siden det ikke er gitt noen prioritering til Nord-Norge i den nye beregninga. De relativt små for-skjellene mellom det eksisterende distriktspolitiske området og forslaget tyder på at distriktsindeksen gir et godt uttrykk for distriktsproblemene, samt at distrikts-problemene nok er relativt stabile når vi sammenlikner den enkelte kommunes plassering over tid.

4.3.2 Soneinndeling i DU-området

Ovenfor har vi diskutert hvordan det distriktspolitiske virkeområdet kan avgrenses fra området utenfor ved hjelp av distriktsindeksen og befolkningsandeler. De ulike kommunene har ulikt behov for distriktspolitisk innsats. Derfor deles det distrikts-politiske virkeområdet i soner, basert på en behovsmessig gradering. Distriktsin-deksen er et uttrykk for behovet for distriktspolitisk innsats og kan derfor nyttes

21 Vi ser at antall kommuner innenfor A-C har sunket med en sammenliknet med de tall som er presentert tidligere. Det skyldes at Bodø og Skjerstad er slått sammen. I tillegg er Våle og Ramnes slått sammen i perioden, men disse befinner seg i sone E (utenfor virkeområdet).

også til soneinndeling. Kart 4.5 er basert på at kommunene er prioritert etter dist-riktsindeksen. Grensene mellom sonene er befolkningsbaserte og de samme som ved forrige revisjon (framgår av tabell 4.3).

Kart 4.5. Forslag til soneinndeling²² innenfor DU-området. Prioritering: Distrikts-indeksen og befolkningsandeler som ved forrige revisjon.

Prioriteringen mellom sonene i kart 4.5 følger altså utelukkende verdiene på dist-riktsindeksen, med befolkningsandel som ved den forrige revisjonen av virke-området. Befolkningsandelene er som i tabell 4.3. Vi ser at antall kommuner sum-mert for A-C selvsagt blir det samme som i tabell 4.2. Når det gjelder sone D (kun tilretteleggende virkemidler), har vi satt den kumulerte befolkningsandelen til 30

%. Den kunne nok vært satt en prosentenhet eller to høyere, og fortsatt vært i sam-svar med den befolkningsandelen som har vært nyttet tidligere. I tabell 4.3

22 Vi har brukt et kartprogram som ikke kan lage skravur basert på bokstaver. Derfor har vi, i dette kartet og seinere, latt sone A vært mørkest (tall 0,0-1,0), gradert til sone E som er lysest (4,1-5,0).

TØI-rapport 824/2006

går også indeksverdiene, som gir grensene mellom de ulike sonene, og median-verdien for distriktsindeksen i hver sone. Verdiene øker naturlig nok med sonene.

Tabell 4.3. Egenskaper ved sone A-E. Forslag basert på beregnet distriktsindeks og gitte innbyggerandeler.

Indeksverdier Sone Antall kommuner Kumulert innb. % Maks Min Median

A 60 2,0 16,0 1,9 10,6

B 145 12,8 40,3 16,1 29,5

C 94 25,8 55,9 40,5 48,2

D 20 30,0 60,7 55,9 58,1

E 114 100,0 98,1 60,8 75,0

Landet 433 100,0 98,1 1,9 42,4

TØI-rapport 824/2006

Det tydeligste trekket ved geografien i kart 4.5 er nok den klare avgrensningen av sone E (utenfor virkeområdet) til de mest sentrale delene av Østlandet og rundt de store byene ellers. To kommuner i Finnmark (Hammerfest og Alta), så vel som Bodø og Tromsø havner utenfor det distriktspolitiske virkeområdet dersom vi kun baserer prioriteringene på distriktsindeksen. Når det gjelder den motsatte enden av skalaen (sone A), er geografien vesentlig mindre tydelig. I all hovedsak finner vi likevel A-kommunene fra Nord-Trøndelag (Namdalen) og nordover, med relativt få av disse kommunene i Sør-Norge ellers. Når det gjelder de øvrige sonene, er inntrykket også preget av et lappeteppe og uten et klart og tydelig geografisk mønster.

Dersom vi skulle basere soneinndelingen utelukkende på distriktsindeksen, ville vi altså fått liten sammenheng i geografien innenfor virkeområdet. Sone E (uten-for virkeområdet) er derimot omtrent slik vi skulle (uten-forvente det på (uten-forhånd.