Forslag til vekting

Alle kommuner (eventuelt BA-regioner for DA) er tilordnet en og bare en verdi for hver indikator. Denne verdien er indeksert til samme skala for alle indikatorer, med sikte på å kunne veie dem sammen og summere dem. I tillegg er verdien trunkert på 90- og 10-prosentfraktilen for å ta bort betydningen av ekstremverdier for den enkelte variabels del. Variablene, og hvordan de varierer på kommunenivå før indeksering og trunkering, er oppsummert i tabell 3.3.

Tabell 3.3. Oppsummerte verdier for de variabler som foreslås inkludert i distrikts-indeksen. Ikke-trunkerte og ikke-indekserte tall.

Variabel Maks Min Snitt 90% 10%

Befolkningsvekst 95 til 05 i % 32,0 -26,5 -0,4 11,5 -12,1 Befolkningstetthet. (innb/kvkm) 1716,7 0,3 52,3 114,9 1,5

Antall gamle i % av befolkning 25,1 6,6 15,2 19,5 10,7 Antall kvinner (20-39) i % av

befolkning 31,9 23,3 27,4 29,5 25,5 Antall sysselsatte i % av

befolkning 20-64 år 129,4 25,0 72,1 91,3 52,1 Sysselsettingsvekst 99 til 04 i % 42,4 -25,5 7,0 17,2 -4,6

Reisetid til Oslo i minutter 514,8 10,0 218,5 340,3 73,2 Antall ledige i % av yrkesaktive 8,8 0,5 2,0 2,9 1,0

Inntekt per innbygger over 17 år

i 1000 kroner 385,6 177,4 238,5 276,3 206,3 TØI-rapport 824/2006

I avsnitt 3.1 har vi gjennomført en kort drøfting av vektingsproblematikken, og tabell 3.1 viser de vektene som er nyttet i dag og de vektene Mønnesland m fl (2002) foreslo for indikatorsettene. Det framgår med all tydelighet av drøftingen

ovenfor at både valg av indikatorer og valg av vekting mellom indikatorer er av avgjørende betydning for den endelige distriktsindeksen. Hver kommune tilordnes en og bare en verdi på distriktsindeksen, og det er denne som vil ligge til grunn for de forslag til avgrensning av distriktspolitisk virkeområde, så vel som sone-inndeling, som framkommer i kommende kapitler (særlig 4 og 5).

Det finnes ingen gode og entydige faglige begrunnelser som munner ut i en klar prioritering mellom ulike indikatorer, enn mindre i en klar kvantitativ vekting mellom dem. Bare det å si at for eksempel geografi skal telle mer enn demografi, og at arbeidsmarked skal telle noe mer enn levekår (inntekt), som gis lavest vekt, er et uttrykk for politiske prioriteringer, ikke for faglighet. Vi har, i tråd med Mønnesland m fl (2002), ikke ambisjoner om å foreta en slik prioritering av rekkefølgen. I stedet velger vi å basere oss på eksisterende vekter. Det er naturlig å oppfatte Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) som forvalter av de mål-settinger som gjelder for politikken. Det skjønn KRD utøver kan slik sett sies å være en operasjonalisering av disse målsettingene. KRD har, gjennom den dist-riktsindeksen som er brukt ved forrige revisjon av virkeområdet, gitt uttrykk for et slikt skjønn. Derfor er det også naturlig å ta utgangspunkt i den indikatorvekting som ble nyttet ved forrige virkeområderevisjon.

Samtidig understreket Mønnesland m fl (2002) at situasjonen kan ha endret seg fra forrige gjennomgang av virkeområdet til deres evaluering av DA. Regional og distriktspolitikken kan ha endret seg. De intensjoner en hadde med politikken i sin tid har kunnet endret seg. Siden dette var en evaluering, peker Mønnesland m fl (2002) også på at evaluator kan ha innvendinger i forhold til den virkelighets-forståelse som er lagt til grunn for tolkningen av målene, slik KRD har materiali-sert dem ved konstruksjon av distriktsindeksen. Uansett er det viktig at avvik fra KRDs vekting gis en begrunnelse, siden KRD er politikkforvalter på dette områ-det. At det har gått ytterligere fire år siden Mønnesland m fl (2002) gjennomførte sin evaluering, innebærer at behovet for tolkning og begrunnelse er økt. For å ta konklusjonen først:

• Vi foreslår å bruke samme vekting, så vel som samme (men oppdaterte) indikatorer som hos Mønnesland m fl (2002)

I tabell 3.4 framgår både de indikatorer og vekter som ble benyttet av departemen-tet ved forrige revisjon og de indikatorer og vekter som er foreslått av Mønnes-land m fl (2002), og som vi foreslår å benytte ved konstruksjon av distriktsindek-sen.

Ved forrige revisjon hadde KRD gitt geografi en vekt på 50 % og demografi en vekt på 20 %, til sammen 75 %. Indikatorer for arbeidsmarked og inntekt hadde 25 % vekt. Vi oppfatter dette som en rimelig konkretisering av de distriktspoli-tiske mål, jfr. kapittel 2 og diskusjonen i kapittel 3 ellers. I det minste retorisk har fokus på økonomi og konkurransekraft (og –evne) innenfor regionalpolitikken økt de seinere år. Det er blant annet lagt sterke føringer mot at virkemidlene skal ret-tes mot å stimulere til varige og lønnsomme arbeidsplasser, og til såkalte vekst-kraftige regioner. En jevnere utvikling i sysselsetting, og da spesielt innenfor pri-vat sektor, og bosetting er i større grad enn før uttalte formål med distriktspolitik-ken. Disse momentene tilsier etter vår vurdering at arbeidsmarkeds- og bosettings-indikatorer gis en sterkere vekt på bekostning av geografiindikatorene. Vi har

der-for valgt å redusere vekten fra 50 % til 40 % der-for geografi, og å øke vekten med 5 prosentpoeng for hhv. befolkning og arbeidsmarked sammenliknet med den eksi-sterende distriktsindeksen.

Tabell 3.4: Indikatorer og vekting ved generering av distriktspolitisk virkeområde

Dagens indikatorer (KRD) Anvendt vekt

Hele settet aggregert

Geografi Sentralitet 30 50

Befolkningstetthet 10

Andel av befolkning bosatt i tettsted 10

Demografi Befolkningsutvikling 15 25

Befolkningsandeler i alder 18-30 år 5 Befolkningsandeler; kvinner i alder 20-39 år 5

Arbeidsmarked Andel arbeidsledige 10 15

Andel uføretrygdede 5

Inntekt Inntekt pr. skatteyter 10 10

Foreslåtte indikatorer (Mønnesland m fl 2002) Anbefalt vekt Aggregert

Geografi Sentralitet, NIBR-11 20 40

Befolkningstetthet 10

Reisetid 10

Demografi Befolkningsvekst siste 10 år (%) 20 30 Befolkningsandeler i alder 67 år og over 5

Befolkningsandeler; kvinner i alder 20-39 år 5

Arbeidsmarked Andel sysselsatte av befolkning 20-64 år 10 20 Vekst i sysselsetting 92-98 10

Inntekt Inntekt pr. innbygger 17+ 10 10

Kilde: Mønnesland m fl (2002)

Mønnesland m fl (2002) understreker at sentralitetsindikatoren ble gitt en indeks-representasjon ved forrige revisjon som medførte at denne fikk et faktisk gjen-nomslag som var langt sterkere enn den formelle vekt, siden nærmest tre fjerde-deler av kommunene ble lagt i ekstremverdien av indeksskalaen. Dette problemet er løst ved at vi nå benytter en 11-inndeling hvor det er mer jevn gruppering av kommunene innen inndelingen. Dette gir spesielt en finere inndeling av utkant-kommunene, som motvirker noe av de ekstreme utslagene fra sist revisjon. Vi oppfatter 30 %-vekten til sentralitetsindikatoren som en intendert faktisk vekt og vil anbefale denne fortsatt. Derimot oppfatter vi at indikatoren reisetid (som er foreslått i kapittel 3, men som ikke var med ved forrige revisjon) avspeiler et aspekt som en tidligere ikke hadde dekket annet enn i den grad sentralitetsindi-katoren reflekterte dette. Det virker derfor naturlig nå å la summen av sentralitet og reisetid utgjøre 30 %. Reduksjonen i samlet vekt for geografivariabler oppnås ved at indikatoren for andel bosatt i tettsted er tatt ut.

For befolkning har vi latt indikatorene for hhv. alders- og kjønnssammensetning ha uendret vekt. Vektøkningen på 5 prosentpoeng er i sin helhet lagt til indika-toren for befolkningsvekst, som mest direkte reflekterer bosettingsmålet.

For arbeidsmarkedet er indikatorene endret fra å fokusere på problemutslag til å reflektere samlet sysselsettingsandel og utviklingstendenser i denne. Vi har valgt å gi de to indikatorene samme vekt.

For inntektsindikatoren foreslås ingen vektendring i forhold til forrige revisjon.