Forskningsmetoden til en studie sier noe om hvordan dataene er innhentet (Bryman, 2016).
Etter som det i denne studien er blitt brukt en kvalitativ forskningsstrategi, er det gjennomført en tilhørende kvalitativ datainnhenting. Den mest utbredte genereringsmetoden av data innenfor kvalitativ forskning er ifølge Tjora (2017, s.113) ulike former for intervju. I denne studien har intervju blitt brukt som metode for å samle inn data, og for å få innsikt i hvordan ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag er en lærende organisasjon. De ulike
holdningene, meningene og erfaringene som har fremkommet fra intervjuene har bidratt til å øke forståelse rundt fenomenet som er studert. Dette kapitlet vil derfor kartlegge hvordan oppgaven har innhentet data gjennom intervjuer.
4.3.1 Innhenting av datamateriale fra intervjuer
Ti semistrukturerte intervjuer fordelt på tre ambulansestasjoner tilhørende Helse Nord-Trøndelag har blitt gjennomført for å innhente relevant empiri for å besvare oppgavens problemstilling. De
undersøkte ambulansestasjonene er fordelt på to lavaktivitetsstasjoner, og én høyaktivitetsstasjon.
Intervjuene ble gjennomført i tidsrommet februar til mars 2020.På grunn av Covid-19-situasjonen som oppstod i midten av mars mistet vi muligheten til å ha oppfølgingsintervjuer. Tabell 2 gir en oversikt over intervjuobjektene i studien, deres stilling, hvilken ambulansestasjon de tilhører, samt varighet på intervjuet. Alle intervjuene i studien kan karakteriserer som semi-strukturerte intervjuer. Et semi-strukturert intervju kjennetegnes ved at man har en liste med spørsmål og/eller spesifikke temaer som skal bli dekket (Bryman, 2016, s.471). Intervjuguiden besto av spørsmål delt inn etter det
analytiske rammeverket: læring på jobb, organisasjonslæring, læringsstruktur og læringsklima. I tillegg hadde intervjuet noen enkle oppvarmingsspørsmål og noen åpne avsluttende spørsmål der informantene kunne komme med innspill på eget initiativ. Under gjennomføringen av intervjuene ble det også stilt spørsmål som ikke var planlagt, fordi det dukket opp svar som var vanskelig å forstå eller interessante. Bryman (2016) nevner viktigheten av å være fleksibel under et intervju ut i fra hvordan intervjuet utvikler seg. Derfor kan den planlagte rekkefølgen på spørsmål kan endre seg, og nye spørsmål kan oppstå. Semi-strukturerte intervjuer med åpne spørsmål gir ifølge Tjora (107, s.114) informantene mulighet til å gå i dybden der de har mye å utdype. Dette gjør at man kan komme inn på temaer som intervjueren ikke nødvendigvis hadde foresett seg, men som kan synes viktig for
informanten og dermed vise seg relevant for undersøkelsen (Tjora, 2017, s.114). Dette var vi bevisste på og alle intervjuene ble tilpasset informantens svar.
30 Tabell 2 Oversikt over informanter i studien.
Intervju Intervjuobjekt Varighet (h:min:sek)
1 Seksjonsleder 1:00:28
2 Fagutvikler og ambulansearbeider stasjon 1 0:48:46
3 Ambulansearbeider stasjon 2 0:59:24
4 Ambulansearbeider stasjon 2 (vikar) 1:05:35
5 Ambulansearbeider stasjon 3 0:44:57
6 Ambulansearbeider stasjon 3 0:56:43
7 Ambulansearbeider stasjon 3 0:49:08
8 Ambulansearbeider stasjon 1 0:28:18
9 Ambulansearbeider stasjon 1 1:08:09
10 Ambulansearbeider stasjon 1 0:30:56
Intervjuene ble gjennomført ansikt-til-ansikt i informantenes egne lokaler, i enerom med intervjuobjektet. Før intervjuene startet ble intervjuobjektene ble presentert for prosjektet og hva dataene skulle brukes til. Videre ble de informert om at deltakelse er frivillig, om sine rettigheter til å trekke seg fra intervjuet, at dataen vil behandles konfidensielt i henhold til NTNUs rutiner, og at de vil bli anonymisert. For å konsentrere seg om informantene, skape flyt i intervjuet og stille oppfølgingsspørsmål ble det tatt lydopptak av alle intervjuene etter samtykke fra informantene. Alle intervjuobjektene signerte samtykkeskjema før intervjuet startet.
Tabell 2 viser at man har intervjuet seksjonslederen og fagutvikleren for de tre avdelingene, samt ambulansearbeidere på samtlige tre avdelinger. Som tidligere nevnt er kvalitativ
forskning preget av betydelig følsomhet overfor konteksten den gjennomføres i. Man må være forberedt på å justere eget prosjekt og ideer idet man møter forskningsfeltet for første gang fordi forholdene ikke alltid er slik man så for seg på forhånd. Av den grunn kan det være hensiktsmessig å legge datainnsamlingen relativt tidlig i prosjektet (Tjora, 2017, s.16). Derfor ble det i denne oppgaven gjennomført en tidlig intervjurunde for å kartlegge organisasjonens tilstand før en større intervjurunde ble gjennomført. Dette gav mulighet til å justere bruk av teori og perspektiver til det som fremstår som interessant i den empiriske analysen (Tjora, 2017, s.16). I første intervjurunde ble seksjonslederen og fagutvikleren intervjuet.
Fagutvikleren jobbet 50% som ambulansearbeider og 50% som fagutvikler. Bakgrunnen for dette utvalget var at vi ønsket å få et bilde av hvordan en leder og en ambulansearbeider oppfatter ambulansestasjonen som læringsarena. Ved å snakke med begge parter fikk vi en
31
bredere innsikt i situasjonen. Disse innledende intervjuene avdekket temaer som ble viktige for de neste intervjuene, eksempelvis avviks- og forbedringsmeldinger, e-læringssystem, og manglende tilgang til pasientjournal.
Etter bearbeiding av første intervjurunde ble de resterende intervjurunde gjennomført.
Utvalget av informanter i intervju 3-10 ble valgt ut i samråd med seksjonslederen. Riktignok var utvalget nokså tilfeldig, da det var basert på hvem som var på jobb på intervjudagen. På avdeling 2 og 3 ble alle som var på jobb intervjuet, mens på avdeling 1 ble kun tre av flere ansatte tilfeldig plukket ut til intervju. Med tanke på at ambulansearbeidernes arbeidshverdag er lite forutsigbar var det vanskelig å planlegge intervju med en gitt person til et gitt tidspunkt.
Av den grunn måtte utvelgelsen være nokså tilfeldig. Det var stor spredning i informantenes ansiennitet og ansettelsestid i ambulansetjenesten. På den måten fikk vi ulike perspektiver på yrket som ambulansearbeider og ambulansetjenesten. Tjora (2017) understreker at et vesentlig problem i utvelgelsen av informanter til intervjuer er at man ikke har kontroll på hva personer som ikke deltok på undersøkelsen ville ha sagt i intervjuene. Siden oppgavens problemstilling omhandler ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag som organisasjon og ikke de enkelte informantenes personlige synspunkter ble dette forsøkt tatt høyde for i forskningsmetoden.
Siden utvalget er fordelt på flere stasjoner, og med stor forskjell i ansiennitet og ansettelsestid, er dataen dermed funnet fra ulike deler av bedriften for å få frem flere perspektiver. Det ble også stilt spørsmål om informantene opplever at andre ansatte i organisasjonen har de samme eller andre meninger og erfaringer. Utvalget er likevel begrenset til ti informanter, og det er grunn til å tro at man ikke har fått avdekket alle meninger og synspunkter som finnes blant de ansatte i organisasjonen. En annen begrensning ved studien er at den bare har kartlagt tre av femten ambulansestasjoner i Helse Nord-Trøndelag. Trolig har også dette hatt implikasjoner for studiens validitet, da dette kanskje ikke danner et fullstendig representativt bilde.
32