De foregående delkapitlene har beskrevet hva som er ønskede egenskaper ved en lærende organisasjon med utgangspunkt i de fire aspektene. Det har også blitt redegjort for hvilke faktorer som må konteksttilpasses for ambulansetjenesten. Dette munner ut i figur 13 som danner grunnlaget for oppgavens analytiske rammeverk. Rammeverket er sammensatt av Örtenblads kontekst-tilpasset modell for offentlige helseorganisasjoner og hans tilhørende teori. Siden Örtenblad sammenfatter eksisterende teori, er det også presentert teori fra andre forskere for å oppnå en større forståelse av aspektene. Denne oppgaven søker å svare på problemstillingen: På hvilken måte er ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag en lærende organisasjon, og hvilke forbedringspotensialer eksisterer? For å besvare denne
problemstillingen brukes det analytiske rammeverket ved å beskrive ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag gjennom de fire aspektene.
Figur 13 Analytisk rammeverk: Kontekst-tilpasset modell for ambulansetjenesten
Som tidligere nevnt utfyller de fire aspektene hverandre, men den kontekst-tilpasset modellen gir ingen beskrivelse av hvordan relasjonen mellom de ulike aspektene er. Følgende tabell tydeliggjør hvordan disse aspektene er relatert til hverandre (Örtenblad, 2004).
24 Tabell 1 Beskrivelse av relasjonen mellom aspektene
LpJ LK OL LB Beskrivelse
X X Læringsklima er nødvendig for å oppmuntre og oppfordre ansatte til å utøve læring på jobb. Læringsklimaet tilrettelegger for den tiden og friheten som er nødvendig for at de ansatte kan reflektere over handlingene sine som igjen muliggjør at læring oppstår.
X X Organisasjonen må samle og lagre ansattes erfaringer for å gjøre den organisatorisk. Dersom dette ikke gjøres vil kunnskapen gå tapt dersom organisasjonen mister de ansatte. Organisasjonen blir da avhengig av enkeltpersoner dersom viktig kunnskap ikke lagres.
Man må tilrettelegge for prosesser slik at individuell kunnskap blir organisatorisk. Dette gjøres ved å utveksle kunnskap mellom de ansatte i tillegg til å lage nye rutiner og forbedre de eksisterende.
Den kontinuerlige læringen på jobb fører til forbedringer av de eksisterende rutinene (enkeltkretslæring). I tillegg kan eksisterende rutiner bli evaluert og handlinger blir endret (dobbeltkretslæring) som en konsekvens av de ansattes læring og refleksjon på jobb.
X X For at den fleksibiliteten som det tilrettelegges for i et lærende byråkrati skal være til organisasjonens beste er det nødvendig at de ansatte lærer på jobb slik at de har den kunnskapen som kreves for å ta de beste beslutningene for organisasjonen.
X X For å opprettholde et godt læringsklima må de riktige normene og verdiene være forankret i det organisatoriske minnet.
Læringsklimaet oppmuntrer og oppfordrer til å utveksle kunnskap i organisasjonen som frembringer evaluering og utvikling av rutiner og regler. Man kan bedre organisasjonslæringen ved å ha et
læringsklima som skaper lojalitet blant de ansatte slik at de er villig til og ønsker å dele kunnskap.
X X Læringsklima og lærende byråkrati kan i flere tilfeller oppfattes som like. Et viktig skille mellom de er at læringsklimaet er en betingelse for at læring finner sted, mens lærende byråkratier avhengig av læring. For å ha en organisasjon med høy fleksibilitet må et godt læringsklima ligge til grunn.
En annen relasjon er at lærende byråkrati kan inneholde læringsklima. Læringsklima kan også inneholde elementer fra struktur dersom strukturens karakteristikker fasiliterer og tilrettelegger for læring i organisasjonen.
25
LpJ LK OL LB Beskrivelse
X X Selv i de mest fleksible organisasjonene er man avhengig av å ha en viss grad av rutiner. For at en læringsstruktur som skaper
fleksibilitet i organisasjonen skal fungere må organisasjonslæring ligge til grunn for å sikre at de riktige avgjørelsene blir tatt i henhold til både organisasjonen og de ansatte.
Strukturen i organisasjonen må også være organisert på en slik måte at de ansatte vet hvilken kompetanse de enkelte besitter slik at de vet hvem de kan kontakte ved behov. Denne kunnskapen er da en del av det organisatoriske minne ved at den kan anvendes av andre ansatte.
I henhold til Örtenblads teori er en lærende organisasjon tilrettelagt og organisert slik at de ansatte har rom for å ta selvstendige beslutninger. Videre vil de ansatte kontinuerlig tilegne seg ny kunnskap og ferdigheter slik at de er rustet til å yte den beste tjenesten for kundene, i dette tilfelle behandling av pasienter. Dette er nødvendig for imøtekomme samfunnets
endrede behov og krav. Når ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag styrkes som lærende organisasjon vil ambulansepersonellet være bedre rustet til å respondere raskt på endringer og feil, og kontinuerlig forbedre og tilpasse seg etter disse. Ved å analysere ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag opp mot de ønskede egenskapene vil man undersøke den som en lærende organisasjon. Når aspektene i ambulansetjenesten eksisterer i overensstemmelse med de ønskede egenskapene, vil ambulansepersonellet i større grad besitte den kunnskapen og ferdighetene som kreves. I tillegg vil ambulansetjenesten være organisert på en slik måte at ambulansepersonellet har beslutningsmakten til å ta disse avgjørelsene på raskest mulig tid.
Vi definerer i denne studien et forbedringspotensial dersom analysen avdekker sider ved de fire aspektene i ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag som hindrer eller svekker den som en lærende organisasjon. Dette identifiseres dersom funn fra empirien ikke er i
overensstemmelse med de ønskede egenskapene presentert i figur 6, figur 8, figur 10, og figur 12. Oppgaven vil først analysere funn fra empirien i henhold til de enkelte aspektene, før man til slutt vil se på samspillet mellom disse. De avdekkede forbedringspotensialene vil bli presentert i kapittel 5.5.
26
Kapittel 3 tok for seg den teoretiske bakgrunnen og det teoretiske rammeverket for studien.
For å besvare oppgavens problemstilling har det i tillegg til den teoretiske gjennomgangen blitt gjennomført empiriske undersøkelser. I dette kapitlet vil forskningsmetodologien for studien presenteres.
Forskningsmetodologien som benyttes i oppgaven består av forskningsstrategi,
forskningsdesign og forskningsmetode. Disse beskrives henholdsvis i kapittel 4.1, 4.2 og 4.3.
I tillegg vil det redegjøres for analysen av datamaterialet i kapittel 4.4.