Forskjeller og likheter mellom inkubator og akseleratorprogram

Ifølge Cohen og Hochberg (2014) aksepterte i utgangspunktet mange akseleratorprogrammer og inkubatorer entreprenører på generelt nivå, fra ulike industrier. I dag mener de at tendensene viser diversifisiering av programmene i forhold til bransjer (energi, medisin, teknologi). Andre for eksempel begrenser søkere basert på samfunnstilknytning (kvinner eller minoritetseide start-ups, eller universitetstilknyttet start-ups) eller ved hjelp av eller komplementerende til et bestemt selskap/produkt (f.eks Microsoft eller Nike) (Cohen &

Hochberg 2014).

Funksjonen til akseleratorprogrammer ligner noe på funksjonene til inkubatorer og forretningsengler (Cohen 2013). Som dem akseleratorer har som mål å hjelpe oppstartsbedrifter i tidlig fase. Akseleratorfunksjonene har avledet mange av sine egenskaper fra inkubatoren. Men akseleratorprogrammer er forskjellige, den mest grunnleggende forskjellen er den begrensede varigheten av akseleratorprogrammer i forhold til den kontinuerlige natur inkubatorer og investeringene fra forretningsengler har (Cohen 2013).

Ifølge henne fører denne lille forskjellen til mange andre forskjeller. Cohen (2013) skiller

inkubator og akseleratorprogrammer på følgende måte: Ideologisk inkubatorer er for å holde liv i oppstartsbedrifter ved å gi dem en buffer fra omgivelsene, for å gi dem rom til å vokse.

Akseleratorer derimot korter tiden til markedsinteraksjoner ved å hjelpe oppstartsbedrifter med å tilpasse seg raskt og lære. De største forskjellene oppsummeres av Cohen (2013) på fire hovedområder:

Varighet

Den begrensede varigheten av akseleratorer (vanligvis tre måneder) er den mest karakteristiske forskjellen. Forskning på inkubatorer tyder på at inkubatorbedriftene bruker alt fra ett til fem år etter at de har begynt på å forlate inkubatoren. Fastsatt tidslinje og en streng sluttdato for akseleratorprogrammet antas å skape en følelse av at det haster, noe som oppfordrer entreprenørene til intenst arbeid og rask fremdrift, samt at bedriften ikke rekker å bli avhengig av akseleratoren. Den tvinger oppstartsbedriftene å møte seleksjonsmekanismene som styrer markedet på demo-dagen. Enten får bedriften en bekreftelse fra markedet på at det de driver med er riktig og vokser raskt, eller så dør den ut.

Rask død har en fordel fordi entreprenørene da kan gå videre og utnytte andre muligheter, og ressurser frigjøres for bruk av andre.

Årskull

Et annet biprodukt av akseleratorer, er ifølge Cohen (2013) at deltakerne kommer i grupper og går gjennom løpet og fullfører programmet sammen. Gründerne er veldig tett på sitt årskull og hjelper og motiverer hverandre i løpet av programmet. Mens bedriftene i en inkubator også kan utvikle relasjoner seg i mellom, opplevelsen av å starte i akseleratorprogrammet samtidig fremmer usedvanlig sterke bånd og felles identitet mellom deltakerne.

Forretningsmodell

Mange akseleratorer er privateide og tar en eierandel av oppstartsselskapene som deltar i programmene. Videre er noen akseleratorledere også aktive som forretningsengler ved å gi ekstra privat finansiering til noen av de selskapene som deltar, enten direkte eller via et fond.

Inkubatorer, på den andre siden, er for det meste offentlig eid, forvaltet av profesjonelle ledere, og generelt har de ikke sitt eget investeringsfond. Denne forskjellen er teoretisk interessant fordi insentivene for de som driver akseleratoren kanskje er større, siden disse har en mer bundet rolle til porteføljeselskapene enn de profesjonelle inkubatorlederne. Videre

har en del akseleratoreiere lang fartstid som gründere eller forretningsengler, noe som gir dem førstehåndserfaringen de trenger for å hjelpe oppstartsbedrifter på et bredt spekter av områder - alt fra kundebasebygging til pengeinnsamling og ansettelser. Bedriftene som er med i en inkubator, kalles leietakere, mens de som er tilknyttet akseleratorer, kalles porteføljeselskaper. I samsvar med terminologien foretar akseleratorer vanligvis investeringer i de deltagende bedriftene. Sjeldnere er akseleratorer ideelle organisasjoner.

Akseleratorer ønsker vekst som fører til en positiv exit, mens det beste resultatet for en inkubator kan være langsommere vekst, noe som forsinker oppgradering og forlenger leietakernes status.

Seleksjonskriterier

Et annet biprodukt av akseleratorer med begrenset varighet er at de aksepterer oppstartsbedrifter i grupper, på en bestemt dato, vanligvis én eller to ganger i året, mens inkubatorer   aksepterer   og   ”oppgraderer”   sine   leietakere   fortløpende. Den åpne søknadsprosessen tiltrekker bedrifter fra inn- og utland. Bedrifter har en tendens til å flytte på seg for å delta i topp-programmer. Konkurransen er stor, og de beste akseleratorprogrammene godtar så få som én prosent av søkerne.

Tilbud i form av rådgivningstjenester, tilgang til nettverk, seminarer og mentorer Forskning på inkubatorer tyder på at inkubatorleietakere sjelden drar full nytte av tilgjengelig rådgivningstjenester, og mentorskap tilbys vanligvis av profesjonelle tjenesteleverandører, for eksempel regnskapsførere og advokater, mot et gebyr. På den annen side er intensive mentorsesjoner og faglige seminarer er hjørnesteiner i akseleratorprogrammer, og ofte en primær grunn til at selskaper deltar. Seminartilbudet inkluderer ofte pedagogiske presentasjoner som dekker et bredt spekter av entreprenørskapsemner, inkludert økonomi, markedsføring, strategi osv. Slike seminarer er vanligvis gitt av enten direktørene i akseleratorprogrammet eller av gjesteforelesere, som ofte gir en-mot-én-veiledning etter sine presentasjoner. Mentorer er også ofte nevnt som en verdifull del av akseleratorprogrammer, men det varierer ganske betydelig blant programmene. Dette gir en unik mulighet for bedrifter til å bygge sitt sosiale nettverk og lære om alternative strategier, selv om dette kan forsinke den daglige driften av bedriften noe. Vanligvis er nettverksbygging nevnt som en viktig del av akseleratorprogrammene. Til slutt gir administrerende direktør og medlemmer av teamet veiledning gjennom hele

akseleratorprogrammet, og hjelper gründere å absorbere og bruke kunnskapen de har tilegnet Bedriftens stadie Tidligfase Tidligfase Videre fase, high

growth selskaper

Mentorordning Minimal, taktisk Ved behov, av

investor selv Intens, av

Tabell 1 - Oppsummering av hovedforskjeller mellom inkubator, forretningsengel og akseleratorprogram.