Et rammeverk for entreprenøriell læring

I dette kapittelet ønsker jeg å presentere arbeidet til Pittaway, L., Rodriguez-Falcon, E., Aiyegbayo,   O.   og   King,   A.   (2011)   “The   role   of   entrepreneurship   clubs   and   societies   in   entrepreneurial   learning”   publisert   i  International Small Business Journal, 29 (1): 37-57.

Denne artikkelen fokuserer på rollen til entreprenørskapsklubber og entreprenørielle

studentforeninger, og utforsker deres innvirkning på elevenes læring for å forstå i hvilken grad slike aktiviteter simulerer entreprenøriell læring. Artikkelen belyser kapasiteten på entreprenørskapsutdanning for å simulere entreprenøriell læring i skoleverket, som illustrerer verdien av entreprenørskapsklubber og foreninger og hvorfor studenter engasjerer seg i dem.

I teorigjennomgangen av artikkelen Pittaway et al. (2011) presenterer på en strukturert og kortfattelig måte, er det syv ulike konsepter som etter deres vurdering utgjør EL. De ”ulike formene for EL”,  slik de selv sier, er identifisert i artikkelen for å brukes i arbeidet med å illustrere hvordan gründere lærer i konteksten hvor de starter og administrerer oppstartsselskaper. Derfor bruker Pittaway et al. (2011) disse syv ulike konseptene i artikkelen som et rammeverk for å utforske hvordan og hva elevene har lært når de har deltatt i entreprenørskapsklubber og foreninger. Jeg vil benytte det samme rammeverket til å utforske TINC-programmet. Siden rammeverket til Pittaway et al. (2011) er utviklet på basis av en bred samling av ulikt teoretisk arbeid og forskningsarbeid innenfor ulike fagfelt, mener jeg den er overførbar til mitt case og formål. Den strukturerer teorien om EL på en best mulig måte og kan hjelpe med å utforske forskningsspørsmålet mitt på en logisk måte.

Derfor mener jeg den er mest hensiktsmessig å bruke for å belyse problemstillingen. Videre i teorigjennomgangen vil jeg utdype de syv entreprenørielle læringsdimensjonene fra rammeverket hver for seg. Jeg vil også bygge ut rammeverket med å sette den opp i et grafisk fremstilling.

3.2.1 Handlingsorientering

Handling har en sentral rolle i EL. Handling fører til erfaring og kan konseptualiseres i tre deler:  ”the  act  of  doing”,  ”erfaringen  du  tilegner  deg  ved  å  praktisere  noe”  og  ”læringen  som   oppstår   fra   å   praktisere”.   En   felles   oppfatning   ifølge   Pittaways et al. (2010) har vært at entreprenører er handlingsorienterte mennesker og det å tilegne seg taus kunnskap ved å praktisere entreprenørskap har vært det dominerende læringsmønsteret. Mennesker som har en preferanse for handling og evnen til å tilegne seg kunnskap og forandre seg (learning as they go) er ansett å være effektive entreprenørielle elever av Pittaway et al. (2011). Ved å bruke dette konseptet vil studien utforske hvordan TINC-programmet oppfordrer deltakerne til aksjon, og om programmet oppfordrer deltakerne til å tilegne seg taus kunnskap om entreprenøriell oppførsel.

3.2.2 Lære av motstand

Ifølge Pittaway et al. (2011) fremhever studier om EL at visse spesielle hendelser kan ha en betydelig   påvirkningskraft   over   effekten   av   læring.   Denne   bestemte   formen   for   ”learning events   or   episodes”   kan   være   det   å   takle   store   ”setbacks”   eller   håndtere   ”discountinuous   critical   learning   events”.   Poenget   er   at   entreprenører   går   gjennom   akselerert   eller   transformativ læring under spesielle kriser eller vanskelige episoder, uavhengig om disse episodene har positive eller negative utfall. Det å overkomme problemer og møte motgang står sentralt i hvordan gründere lærer, ifølge teoretikere som Cope (2005b); Pittaway et al.

(2011); Politis (2005); Rae (2000). Ett eksempel på hvordan jeg vil ta hensyn til denne læringsdimensjonen er å undersøke om deltakerne oppgir usammenhengende, kritiske hendelser som kilde til læring. Med andre ord vil dataene innenfor denne studien bli utredet i lys av å vurdere om deltakelse i TINC-programmet ga deltakeren en mulighet til å gjøre feil og håndtere feil som oppstår underveis. Studien vil ha til hensikt å undersøke bevis om slike hendelser har oppstått, om læring kan ha oppstått som følge av kriser og feil, og om det er noen bevis for at akselererende læring har skjedd.

3.2.3 Utfordre evne til problemløsning og kreativ tenkning

I tillegg til taus kunnskap (tacit knowledge) som er akkumulert via inkrementell læring i løpet av perioden entreprenøren tilegner seg erfaring, samt transformativ læring som kan oppstå på grunn av kriser, berører rammeverket også reflekterende læring. I henhold til Pittaway et al. (2011) erkjenner flere forskere at læring har en tendens til å være mer effektiv i løpet av erfaringsperioden når de som deltar i opplevelsen, reflekterer over hva de har erfart. Arbeidet med EL har også vist ifølge Pittaway et al. (2011) at entreprenører som er mer reflekterende, kan være mer effektive elever. Forskerne trekker frem DeFillipi (2001) som   har   delt   refleksjon   opp   i   flere   former.   Disse   kan   betraktes   som:   ”observasjoner   av   en   selv i konteksten der   handlingen   skjer”;;   ”observasjoner   av   en   selv   i   forhold   til   andre”;

”observasjoner  av  læring  som  har  oppstått  gjennom  erfaring”;;  og  ”meta-observasjoner som forskyver   referanserammene   som   er   akseptable   av   individet”. Innenfor rammen av dette studiet vil bevis om deltakerne har reflektert over læringen fra oppholdet bli undersøkt, og om aktiviteter i TINC-programmet har ført til forbedret reflekterende læring (Pittaway &

Cope 2007).

3.2.4 Evne til å gripe muligheter

Den entreprenørielle evnen til å se muligheter og utnytte den gjennom problemløsning er å anse som en viktig gründerevne ifølge Pittaway et al. (2011)¹⁸. Anerkjennelse av muligheter og problemløsning er sett gjennom ulike prismer i psykologien. Det kan for eksempel anses som en medfødt egenskap, en kognitiv ferdighet som skiller entreprenørielle mennesker fra andre eller en ervervet egenskap som er lært gjennom erfaring (Pittaway et al. 2011).

Innenfor rammen av begrepet entreprenøriell læring blir kapasiteten til å se muligheter og å foreta handling for å utnytte dem blir sett på som noe som er lært gjennom praksis ifølge Pittaway et al. (2011). I dette studiet vil dataanalysen undersøke hvordan involvering i TINC-programmet forbedrer deltakernes problemløsningsferdigheter; hvordan disse ferdighetene har blitt brukt og søker å fremheve data hvor involvering i programmet har forbedret deltakernes entreprenørielle evner.

3.2.5 Usikkerhet, tvetydighet og følelsesmessig eksponering

Å sette opp en virksomhet eller opptre på en entreprenøriell måte er en usikker affære innblandet med risiko, og entreprenørskap er ofte definert av denne usikkerheten. Å leve med usikkerhet definerer den entreprenørielle tilværelsen ifølge Pittaway et al. (2011).

Denne følelsen av tvetydighet forsterkes særlig i løpet av de tidligere stadiene av oppstarten av en bedrift, og i løpet av kriser eller diskontinuiteter når virksomheten går gjennom store omveltninger. I henhold til Pittaway et al. (2011) vil økt tvetydighet, eller ikke vite hva det neste som kommer til å skje er, skape uklarhet om fremtiden, og det at man risikerer ens økonomiske  stabilitet  kan  føre  til  en  følelse  av  "emosjonell  eksponering”  som  blir  omtalt  av   Cope (2003). Følelsesmessig eksponering er beskrevet av gründere som en "følelsesmessig berg-og dalbane" der ens følelsesmessige velvære er mer nært knyttet til virksomheten enn i annet type arbeid. Studiet vil se på om deltakelse i TINC bidrar til at deltakerne får forståelse for betydningen av usikkerhet, tvetydighet og følelsesmessig eksponering, og om data viser at deltakelsen har bidratt til at de takler usikkerhet på en bedre måte.

3.2.6 Læring i team og nettverk

Den sosiale dimensjonen av EL omtalt av Gibb (1997) går bort fra bildet av den ensomme oppfinneren som sitter alene i kjelleren og mekker en innovasjon ifølge Pittaway et al.

(2011). Entreprenører jobber ikke i isolasjon fra andre mennesker, og entreprenøriell aktivitet skjer i felleskap. Ifølge Pittaway et al. (2011) Hines og Thorpe (1995) belyses

denne dimensjonen av EL når de snakker om at læring foregår i en kontekst, og senere utvides dimensjonen videre av Taylor og Thorpe (2004) når de beskriver entreprenøriell læring som en "co-participation"-prosess. Det grunnleggende poenget med disse studiene er at EL bør bli sett på som et sosialt fenomen, og gründerne bør sees på som utøvere (practitioners) som opererer i sosiale praksisfellesskap ifølge Pittaway et al. (2011). Politis (2005) legger særlig vekt på det sosiale aspektet av EL. I denne studien blir sosialt samspill, samhandling i grupper og interaksjon   i   ” the community of practice” av entreprenører undersøkt for å finne ut i hvilken grad TINC-programmet støtter denne formen for læring i team og i nettverk.

3.2.7 Økt tro på egen handlekraft

Ifølge Pittaway et al. (2011) har mestringsforventning (self-efficacy) og intensjonalitet vært forsket på lenge, og disse refererer til gründernes fremtidige intensjoner (Lüthje & Franke 2003). Entreprenøriell self-efficacy kan assosieres med selvtillit eller nivået av selvtillit en gründer har når han/hun skal starte opp, samt motivasjonen i valg av oppgaver, innsats og utholdenhet (Schunk, Meece & Pintrich 2013). Self-efficacy og intensjonalitet kan betraktes som en viktig del av EL og kompetanse, ifølge Pittaway et al. (2011). Entreprenøriell self-efficacy kan forbedres gjennom trening og utdanning (McGee et al. 2009). Det etablerte syn er at entreprenøren tilegner seg erfaring, spesielt hvis han/hun opplever suksess eller faktisk føler at han/hun har lært av sine feil. Entreprenørens generelle nivå av selvtillit vil øke, dermed også entreprenørens tilbøyelighet for risikotaking. Mestringsforventning (self-efficacy) og intensjonalitet er viktige entreprenørielle læringskonsepter fordi de illustrerer hvordan nivåer av selvtillit og hensikten med et initiativ kan styrkes gjennom erfaringsbasert læring. Self-efficacy er en veldig omfattende og bredt felt, og jeg velger å ikke utrede det videre. Konseptet om økt tro på egen handlekraft vil bli utforsket ved å undersøke om deltakerne i TINC rapporterer økt hensikt til å starte flere/nye bedrifter og om deres opplevelser har endret synet de har på sin egen selvtillit.