Forsikringstjenester og andre

15.10.7.1 Forbudet mot diskriminering skal også gjelde forsikringstjenester og andre finansielle tjenester

Departementet har vurdert om forsikringstje-nester og andre finansielle tjeforsikringstje-nester bør unntas fra diskrimineringsforbudet. I høringen har Finans

Norge pekt på at det er behov for et unntak for sikringstjenester. Dette begrunnes i at for-sikringsforetakenes premier og utbetalinger er basert på inndeling av kundene i ulike risikogrup-per, og at det er viktig å finne en løsning som muliggjør fortsatt differensiert behandling i sam-svar med risiko.

Departementet mener at det er en grunnleg-gende forutsetning ved forsikringstjenester at pre-mien og utbetalingen skal stå i forhold til den risi-koen de forsikrede representerer. Diskrimine-ringslovgivningen må ta hensyn til dette. Dette betyr likevel ikke at forsikringstjenester må unn-tas i sin helhet.

Verken Økland-utredningen eller utredningen til Oslo Economics anbefaler at forsikringstje-nester bør unntas i sin helhet. Oslo Economics anbefaler imidlertid at de samfunnsøkonomiske konsekvensene av et forbud på dette området bør utredes nærmere. Departementet har ikke inn-hentet ytterligere utredninger. Departementet har likevel falt ned på at forsikringstjenester og andre finansielle tjenester skal omfattes av aldersdiskri-mineringsforbudet.

Det foreløpige forslaget til EU-direktiv tillater ikke at forsikringstjenester eller andre finansielle tjenester unntas fra forbudet i sin helhet. Departe-mentet viser også til at forsikringstjenester ikke er unntatt fra diskrimineringsforbudet verken i like-stillingsloven eller de øvrige diskrimineringslo-vene. Økland-utredningen kan dessuten tyde på at forsikringssektoren er et område der usaklig for-skjellsbehandling på grunn av alder forekommer.

Blant annet viser utredningen til at LDO mottar saker om forskjellsbehandling ved forsikringstje-nester, blant annet i form av avslag på forsikring på grunn av alder.

Departementet mener på denne bakgrunn at forsikringssektoren er et område der det kan være et reelt behov for et diskrimineringsvern på grunn av alder. Lov 16. juni 1989 nr. 69 om for-sikringsavtaler (forsikringsavtaleloven) og lov 10.

juni 2005 nr. 40 om forsikringsvirksomhet (for-sikringsvirksomhetsloven) har riktignok bestem-melser som skal sikre forbrukeren mot usaklig forskjellsbehandling ved forsikringstjenester.

Dette utelukker imidlertid ikke at et forbud mot usaklig forskjellsbehandling også kan følge av dis-krimineringslovgivningen. Også forskjellsbehand-ling på grunn av de andre diskrimineringsgrunn-lagene, som for eksempel funksjonsnedsettelse, omfattes av forsikringsavtaleloven og forsikrings-virksomhetsloven. Diskriminerings- og tilgjenge-lighetsloven har likevel ikke unntatt slike tjenes-ter fra diskrimineringsforbudet. Departementet

mener på denne bakgrunn at likestillings- og dis-krimineringsloven også bør gjelde for forsikrings-tjenester når det gjelder diskrimineringsgrunnla-get alder.

15.10.7.2 Risikoberegninger basert på aktuar-messige og statistiske data

Diskrimineringsforbudet skal likevel ikke stå i veien for at alder skal kunne brukes som en beregningsfaktor ved forsikringstjenester og andre finansielle tjenester, der alder utgjør en risi-kofaktor og risikovurderingen er basert på rele-vante og nøyaktige aktuarmessige og statistiske data.

Risikovurderinger er en helt grunnleggende forutsetning for mange finansielle tjenester, sær-lig forsikringstjenester. Forsikring innebærer overtakelse av risiko. Prisen (premien) for risi-koen fastsettes gjennom aktuarmessige beregnin-ger. Dette er beregninger basert på forsikrings-matematikk og risikoteori for å fastsette en pris under usikkerhet. Det følger av forsikringsvirk-somhetsloven at foretakets premier skal stå i for-hold til den risikoen som overtas. Formålet med kravet til sammenheng mellom premie og risiko er dels å sikre at premiene er tilstrekkelige til å dekke selskapenes forpliktelser, dels å motvirke at noen forsikringskunder betaler for høy premie i forhold til risikoen og andre betaler for lav pre-mie. Forsikringsforetakenes premier er derfor basert på inndeling av kundene i ulike risikogrup-per basert på statistiske forskjeller blant annet knyttet til alder, kjønn (for enkelte typer forsikrin-ger) og helseforhold.

Også det foreløpige utkastet til EU-direktivfor-slag åpner for at slik forskjellsbehandling skal være tillatt. Det følger av artikkel 2 nr. 7 bokstav a at:

«In the provision of financial services,

Proportionate differences in treatment on the grounds of age do not constitute discrimi-nation for the purposes of this Directive, if age is a determining factor in the assessment of risk for the service in question and this assess-ment is based on actuarial principles and rele-vant and reliable statistical data.»

Etter direktivet kan altså forskjellsbehandling på grunn av alder ved finansielle tjenester tillates hvis forskjellsbehandlingen er forholdsmessig og den er basert på risikovurderinger med grunnlag i relevante og nøyaktige aktuarmessige og statis-tiske data. Direktivet har en tilsvarende

bestem-melse om diskrimineringsgrunnlaget funksjons-nedsettelse i artikkel 2 nr. 7 bokstav b.

Slik forskjellsbehandling skal også være tillatt etter denne loven, se under.

15.10.7.3 Adgangen til lovlig forskjellsbehandling på grunn av forsikringstjenester skal reguleres av de alminnelige reglene i § 9 Departementet har vurdert om loven bør ha en særskilt presisering om når forskjellsbehandling på grunn av alder ved finansielle tjenester skal være lovlig. Departementet har kommet frem til at slik forskjellsbehandling skal reguleres av § 9 første ledd som tillater saklig, nødvendig og for-holdsmessig forskjellsbehandling og § 9 tredje ledd som tillater fordelaktige priser til bestemte aldersgrupper.

Bestemmelsen om fordelaktige priser til bestemte aldersgrupper i § 9 tredje ledd vil for eksempel komme til anvendelse i tilfeller der et forsikringsforetak tilbyr reduserte premier til stu-denter. Der forskjellsbehandlingen er begrunnet i risiko, vil imidlertid ikke bestemmelsen om for-delaktige priser komme til anvendelse, fordi slik forskjellsbehandling ikke kan anses som fordelak-tig forskjellsbehandling.

Forskjellsbehandling begrunnet i risiko knyt-tet til alder vil bare være tillatt dersom risikovur-deringen er basert på relevante og nøyaktige aktu-armessige og statistiske data. Dette skal innfortol-kes i den generelle bestemmelsen om saklig, nød-vendig og forholdsmessig forskjellsbehandling i

§ 9 første ledd.

Departementet har vurdert om det bør presi-seres i lovteksten at forskjellsbehandling basert på relevante og nøyaktige aktuarmessige og sta-tistiske data er tillatt. Informasjonshensyn taler for dette. Departementet har imidlertid falt ned på at dette skal innfortolkes i den generelle bestem-melsen om lovlig forskjellsbehandling i § 9 første ledd, slik det gjøres for blant annet diskrimine-ringsgrunnlaget kjønn og funksjonsnedsettelse i dag. At det er tillatt å forskjellsbehandle på grunn av funksjonsnedsettelse på bakgrunn av risikobe-traktninger, følger av forarbeidene til diskrimine-rings- og tilgjengelighetsloven, se Ot.prp. nr. 44 (2007–2008) kapittel 9.7.7 side 108, og er lagt til grunn i praksis. Det har ikke bydd på problemer i praksis at denne presiseringen ikke går frem av diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. I likhet med alder, vil også helse være en relevant bereg-ningsfaktor ved forsikringstjenester, noe som innebærer at adgangen til forskjellsbehandling basert på risikovurderinger også er aktuelt for

dis-krimineringsgrunnlaget funksjonsnedsettelse.

Heller ikke Diskrimineringslovutvalget mente at dette skulle presiseres særskilt.

Når det gjelder forskjellsbehandling ved sikringspremier skal det legges til grunn at skjellsbehandlingen er saklig, nødvendig og for-holdsmessig dersom risikovurderingen er basert på relevante og nøyaktige aktuarmessige og sta-tistiske data. Det betyr altså at vilkårene i § 9 før-ste ledd da skal anses oppfylt.

Når det gjelder avslag på forsikring eller opp-hør av forsikring på grunn av alder, skal det også legges til grunn at forskjellsbehandling vil være saklig dersom forskjellsbehandlingen bygger på risikovurderinger, og disse er begrunnet i rele-vante og nøyaktige aktuarmessige og statistiske data. Ved vurderingen av om forskjellsbehandlin-gen er nødvendig og forholdsmessig, må det imid-lertid vurderes om det er mulig å prise inn risi-koen i forsikringspremien eller gjøre begrensnin-ger i dekningsfeltet. Dersom det er mulig å prise inn risikoen i forsikringspremien, og dermed hel-ler tilby en dyrere forsikring, kan dette tilsi at skjellsbehandlingen ikke er nødvendig og for-holdsmessig.

15.10.7.4 Forholdet til sektorlovgivningen for forsikringstjenester

Ifølge forsikringsavtaleloven § 3-10 første ledd om skadeforsikring og § 12-2 første ledd om person-forsikring kan person-forsikringsselskap ikke uten saklig grunn nekte noen på vanlige vilkår en forsikring som selskapet ellers tilbyr allmennheten.

Bestemmelsenes andre ledd regulerer nær-mere hva som ligger i kravet til saklig grunn. For-hold som medfører en særlig risiko skal regnes som saklig grunn. I dette ligger blant annet at risi-koen må være mer markert enn normalt, og at risikoen ikke kan kompenseres gjennom premie-differensiering. En forsikringsnektelse kan ikke være mer omfattende enn nødvendig. Dette betyr at selskapene må vurdere om det er mulig å avgrense mot den særlige risikoen gjennom mer begrensede tiltak enn en total forsikringsnektelse, typisk gjennom begrensninger i dekningsfeltet, jf.

Ot.prp. nr. 41 (2007–2008) kapittel 12.1 side 98–

99.Ved avslag på forsikringstjenester vil diskrimi-neringsvernet i de aller fleste tilfeller sammenfalle med regler i forsikringsavtaleloven. Det kan like-vel ikke utelukkes at diskrimineringsvernet i noen tilfeller kan rekke lenger. Det foreligger noe prak-sis som kan tyde på dette. For eksempel godtok Finansklagenemnda i FINKN-2014–109 at eldre

over 75 år nektes reiseforsikring, selv om risikoen kunne prises inn i forsikringspremien.

Innføringen av et aldersdiskrimineringsfor-bud, som også gjelder forsikringssaker, inne-bærer at en person som mener seg utsatt for aldersdiskriminering ved forsikringstjenester kan klage både til Finansklagenemnda og til hånd-hevingsapparatet på likestillingsområdet.

Etter forsikringsvirksomhetsloven har for-sikringsforetakene en plikt til å benytte premier som vil stå i rimelig forhold til den risiko som overtas. Dette følger av § 3-3. Foretakets premier skal videre være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene etter inngåtte kontrakter blir opp-fylt. Foretaket har også en plikt til å sørge for at det ikke vil skje en urimelig forskjellsbehandling mellom produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.

Etter § 3-7 skal forsikringsforetakene gi mel-ding til Finanstilsynet om pristariffene de benytter

for beregning av premie. Finanstilsynet fører kon-troll med pristariffene, og kan forby bruk av pristariffer som Finanstilsynet finner er ubetryg-gende eller urimelige.

15.10.8 Aktivitetspliktene i arbeidslivet