9.2 Geografisk virkeområde
9.2.5 Departementets vurdering
9.2.5.1 Geografisk virkeområde for bestem-melsene om universell utforming og individuell tilrettelegging på norske skip og luftfartøyer
Departementet opprettholder forslaget i hørings-notatet om at lovens regler om universell utfor-ming og individuell tilrettelegging ikke skal gjelde på luftfartøyer (uansett hvor de befinner seg), men at reglene fortsatt skal gjelde på skip i innenriks fart.
I dag gjelder lovens regler om universell utfor-ming og individuell tilrettelegging for norske skip og luftfartøyer i innenriks trafikk, men ikke i uten-riks trafikk, jf. diskriminerings- og tilgjengelig-hetsloven § 3 andre ledd. Utgangspunktet er at norsk rett gjelder for norske skip og norske luft-fartøyer også i utenriks trafikk, med mindre noe annet fremgår av den enkelte lov, jf. luftfartsloven
§ 1-2 andre ledd, lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfar-ten (sjøloven) § 1 og 11 og lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister (NIS-loven)
§ 3. Et skip anses som norsk dersom det ikke er innført i et annet lands skipsregister og det eies av et selskap som nevnt i lov om internasjonalt skips-register § 1 første ledd 2)–4). Et luftfartøy regnes som norsk når det er registrert i luftfartsregiste-ret, jf. luftfartsloven § 3-12, jf. § 3-5.
9.2.5.2 Universell utforming på norske luftfartøyer
Det er ikke nødvendigvis slik at selskapene benyt-ter ulike luftfartøyer i innenriks og utenriks tra-fikk. Luftfartøy selges, leies ut og brukes på en fleksibel måte der landegrenser i utgangspunktet er uten betydning. Dagens regler om at lovens regler om universell utforming mv. gjelder på luft-fartøyer i innenriks, men ikke i utenriks fart, er derfor vanskelig å håndheve.
Kristiansand kommune og Sola kommunes eldre- og funksjonshemmedes råd fremhevet i hørin-gen at norske flyplasser og luftfartøyer må utfor-mes på en slik måte at de tar hensyn til behovene til personer med nedsatt funksjonsevne. Når det gjelder flyplasser, vil departementet bemerke at
lovens regler om universell utforming allerede i dag gjelder på norske flyplasser. Det er dessuten gitt regler i egne forskrifter som presiserer kra-vene til universell utforming på disse områdene.
Unntaket som er foreslått gjelder kun universell utforming på og i selve luftfartøyet.
Fysiske krav til flykabinens utforming styres av internasjonale standarder og krav, og kan, av blant annet av sikkerhetshensyn, ikke fravikes gjennom nasjonale særløsninger. Særnorske regler vil derfor ha liten eller ingen effekt, men tvert imot skape forventninger om tilgjengelighet som ikke er gjennomførbare. Det er derfor lite hensiktsmessig at norsk diskrimineringslovgiving stiller krav til flykabinens utforming. Departemen-tet mener tilgjengelighetskrav ut over de nevnte forskriftskravene og gjeldende internasjonale standarder for flykabinens utforming, vil være uforholdsmessig i lys av de særlige fysiske og sik-kerhetsmessige forholdene på luftfartøyer. Det vil være uheldig om loven skal inneholde rene sym-bolbestemmelser som ikke kan håndheves.
Regler om universell utforming på norske luft-fartøyer i innenriks trafikk, vil også kunne virke konkurransevridende for norske luftfartøyer.
EØS-lovgivningen gjør at flyselskaper fra andre EØS-land enn Norge fritt kan betjene både innenriksruter mellom to punkter i Norge og ruter mellom Norge og andre EØS-land. Forelø-pig har det vært lite av den førstnevnte typen ruter, bortsett fra på de statsstøttede innenriksru-tene, hvor dette stilles som krav i anbudsavtalen.
Det kan imidlertid ikke utelukkes at utenlandske lavprisselskaper vil komme til å etablere innenriksruter i Norge. Kostnadsmessig likebe-handling av norske og utenlandske flyselskaper som betjener de samme rutene (det samme mar-kedet) tilsier at også norske fartøyer bør være unntatt krav til den fysiske utformingen inne i flykabinen.
Departementet opprettholder derfor forslaget i høringsnotatet om at reglene om universell utfor-ming ikke skal gjelde på norske eller utenlandske luftfartøyer uansett hvor de befinner seg. Dette innebærer ingen svekkelse av gjeldende rett fordi diskriminerings- og tilgjengelighetsloven heller ikke i dag tolkes slik at det stilles krav til fysisk utforming inne i flykabinen. Departementet viser imidlertid til at det er gitt regler om assistanse og ombordstigningsløsninger ved lufttransport i for-skrift, se kapittel 9.2.1 ovenfor.
9.2.5.3 Individuell tilrettelegging på norske luftfartøyer
Også når det gjelder individuell tilrettelegging, opprettholder departementet forslaget i høringsnotatet om at heller ikke reglene om indi-viduell tilrettelegging for arbeidstakere (lovforsla-get §§ 22 og 23) skal gjelde på norske luftfartøyer.
Individuell tilrettelegging kan også innebære til-rettelegging av fysiske forhold. Flere av de samme hensynene som tilsier at reglene om uni-versell utforming ikke bør gjelde på luftfartøyer, gjør seg dermed også gjeldende for individuell til-rettelegging. For arbeidstakere som gjør tjeneste på norske luftfartøyer, reguleres tilretteleggings-plikten av arbeidsmiljøloven §§ 4-1, 4-4 og 4-6 med de begrensningene som følger av særregler i luft-fartsloven, jf. forskrift om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. for sivil luftfart § 2. Helsekra-vene som stilles til tjenestegjørende på luftfar-tøyer innebærer en klar begrensning i arbeidsgi-vers tilretteleggingsplikt. Departementet mener på denne bakgrunn at reglene om individuell til-rettelegging på luftfartøyer bør reguleres uteluk-kende av sektorlovgivningen.
At tilretteleggingsplikten ikke gjelder om bord på luftfartøyer, fritar imidlertid ikke arbeidsgivere fra tilretteleggingsplikten etter diskriminerings-og tilgjengelighetsloven i sin helhet. For eksem-pel vil en arbeidstaker som får en funksjonsned-settelse i løpet av arbeidsforhold under visse omstendigheter kunne kreve omplassering. Når det gjelder gravide arbeidstakere i sivil luftfart, er dette regulert i forskrift om arbeidervern og arbeidsmiljø § 6.
Etter departementets syn bør derfor heller ikke reglene om offentlige myndigheters aktivi-tetsplikt (lovforslaget § 24), arbeidslivets organi-sasjoners aktivitetsplikt (§ 25) og arbeidsgivers aktivitetsplikt (§ 26) når det gjelder funksjonsned-settelse gis anvendelse på norske luftfartøyer.
Med de strenge sikkerhetsmessige og helsemes-sige krav som gjelder for tjenestegjørende på luft-fartøyer, vil det være vanskelig å ha som målset-ting å fremme likestilling for personer med funk-sjonsnedsettelser om bord på luftfartøyer.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at lovens regler om universell utforming og individu-ell tilrettelegging (lovforslaget kapittel 3), offent-lige myndigheters aktivitetsplikt (lovforslaget
§ 24), arbeidslivets organisasjoners aktivitetsplikt (lovforslaget § 25) og arbeidsgivers aktivitetsplikt (lovforslaget § 26) for så vidt gjelder funksjons-nedsettelse ikke skal gjelde på norske luftfartøyer uansett hvor de befinner seg.
9.2.5.4 Universell utforming og individuell tilrettelegging på skip
Departementet opprettholder også forslaget om å videreføre gjeldende rett om at reglene om univer-sell utforming og individuell tilrettelegging skal gjelde på norske skip i innenriks, men ikke uten-riks trafikk.
Regelverk om universell utforming og indivi-duell tilrettelegging på skip er utformet under hensyn til de spesielle fysiske og sikkerhetsmes-sige utfordringene på slike fartøyer.
Forskriftene som stiller krav til universell utforming av skip, har et noe ulikt geografisk vir-keområde. Forskriftene er et resultat av Norges EØS-rettslige forpliktelser, og likestiller derfor innenriks fart med fart i havområder innenfor EØS. Dersom lovens regler om universell utfor-ming og individuell tilrettelegging på norske skip skal gjelde også i andre deler av verden, vil det være en særnorsk løsning som i verste fall kan føre til at rederiene velger å registrere skip i andre land for å unngå særnorske regler om uni-versell utforming og individuell tilrettelegging.
Departementet mener det er mest hensiktsmes-sig at det geografiske virkeområdet for slike regler på skip følger de forskriftsfestede reglene om geografisk virkeområde.
I lys av det ovennevnte opprettholder departe-mentet forslaget i høringsnotatet om at offentlige myndigheters aktivitetsplikt, arbeidsgivers tetsplikt og arbeidslivets organisasjoners aktivi-tetsplikt når det gjelder funksjonsnedsettelse skal gis anvendelse for norske skip i innenriks, men ikke utenriks trafikk. Passasjerers rett til tilgjen-gelighet på skip reguleres av forskrifter som stil-ler krav til universell utforming av passasjerskip og som gjelder i hele fartsområdet innenfor EØS, se kapittel 9.2.1.2.
9.2.5.5 Individuell tilrettelegging for skipsarbeidstakere
Når det gjelder individuell tilrettelegging for skipsarbeidstakere, mener departementet at reglene om individuell tilrettelegging for arbeids-takere skal gjelde for norske skip i innenriks fart, slik som i dag.
Skipssikkerhetsloven § 22 med tilhørende for-skrift stiller krav om at arbeidet om bord skal til-rettelegges og utføres slik at hensynet til liv, helse og arbeidsmiljø blir ivaretatt på en god og hen-siktsmessig måte. Denne bestemmelsen gjelder for alle norske skip uavhengig av fartsområde.
Det vil imidlertid være lovteknisk komplisert å
lage en særregel om at reglene om individuell til-rettelegging ikke skal gjelde for skipsarbeidsta-kere, eller en særregel om at lovens regler om individuell tilrettelegging for skipsarbeidstakere skal gjelde uavhengig hvor skipet befinner seg.
Departementet presiserer at retten til tilrette-legging etter likestillings- og diskrimineringslo-ven ikke skal gå lenger enn det som følger av til-retteleggingsreglene i skipssikkerhetsloven med tilhørende forskrift.
9.2.5.6 Skal bestemmelsene om universell utforming og individuell tilrettelegging gjelde på Svalbard og Jan Mayen?
Departementet har vurdert om reglene om uni-versell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen. Dette er blant annet på bakgrunn av at Norges forpliktelser etter FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjons-evne gjelder for hele for hele det norske territo-riet. Spørsmålet om det er mulig og hensiktsmes-sig å innføre generelle plikter til universell utfor-ming og individuell tilrettelegging for personer med funksjonsnedsettelser på Svalbard må vurde-res i nært samarbeid med Longyearbyen lokal-styre. Det vises til Svalbardmeldingen (Meld. St.
32 (2015–2016)) der det står at Longyearbyens lokalstyres forpliktelser etter diskrimineringslov-givningen, opplæringslova og barnehageloven vil bli avklart i et eget arbeid.
Departementet foreslår derfor at Kongens for-skriftskompetanse til å gi disse bestemmelsene anvendelse for Svalbard mv., videreføres inntil dette arbeidet er fullført. Kongen bør også kunne gi særlige regler under hensyn til de stedlige for-holdene.
Jan Mayen har om lag 18 personer bosatt til enhver tid, men har ingen fast bosetting og er i langt mindre grad enn Svalbard et utbygd vel-ferdssamfunn. Det finnes ikke et ordinært helse-tjenestetilbud på øya. Departementet oppretthol-der oppretthol-derfor forslaget om at unntakene for Jan Mayen skal videreføres fullt ut.
På denne bakgrunn foreslår departementet å videreføre unntaket fra lovens geografiske virke-område, slik at reglene om universell utforming, individuell tilrettelegging og aktivitetsplikt for så vidt gjelder funksjonsnedsettelse ikke skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen, på installasjoner i virk-somhet på norsk kontinentalsokkel, på norske skip i utenriksfart og norske luftfartøyer i interna-sjonal trafikk.