18.6 Diskrimineringslovutvalgets
18.9.3 Forbud mot seksuell trakassering 185
trakassering endres slik at den blir mer objektiv enn i dag. I dag er seksuell trakassering definert som «uønsket seksuell oppmerksomhet som er plagsom for den oppmerksomheten rammer». Det kan være rettssikkerhetsmessig betenkelig at lovens definisjon av seksuell trakassering gir uttrykk for det kun er fornærmedes opplevelse av situasjonen som er bestemmende for om en hand-ling eller ytring anses som seksuell trakassering.
Det følger av forarbeidene at det skal foretas en helhetsvurdering, der også mer objektive forhold vil være relevante, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) kapittel 9.7.2 side 103 flg. Etter departementets syn er det uheldig at dette ikke fremkommer
kla-rere av ordlyden. En subjektivt utformet defini-sjon kan også være vanskelig å håndheve.
Departementets forslag til endring av defini-sjonen skal ikke svekke vernet mot seksuell tra-kassering. Samtidig mener departementet det er viktig at lovteksten gir uttrykk for at forholdet må være av en viss alvorlighetsgrad. Departementets forslag vil være mer i samsvar med det reelle inn-holdet i vernet mot seksuell trakassering. Forsla-get er ikke en endring av gjeldende rett, men kun en presisering. Bestemmelsen skal forstås på samme måte som beskrevet i Ot.prp. nr. 77 (2000–
2001) kapittel 9.7 side 71 flg. I de spesielle merknadene til lovbestemmelsen gis det en nær-mere beskrivelse av hvordan bestemmelsen skal forstås.
Det er bred støtte blant høringsinstansene for å endre definisjonen. I tråd med flertallet av høringsuttalelsene, foreslår departementet føl-gende definisjon:
«Med seksuell trakassering menes enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være kren-kende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»
Definisjonen er i hovedsak den samme som depar-tementet foreslo som et tredje alternativ i høringsnotatet. I høringsnotatet var ikke ordet
«plagsom» tatt inn i definisjonen. Mange av høringsinstansene mente at dette var uheldig.
Departementet er enig i dette og foreslår at ordet
«plagsom» tas inn i definisjonen. Departementet deler høringsinstansenes syn på at det er en fare for at vernet mot seksuell trakassering svekkes hvis uttrykket «plagsom» tas ut av definisjonen og viser særlig til Advokatforeningens argumenter for å beholde ordet «plagsom». Det vil kunne være handlinger som bør anses som seksuell trakasse-ring uten at de er krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende. For eksempel vil en kollegas seksuelle oppmerksom-het og tilnærmelser kunne være svært irriterende og plagsomme og bidra til å ødelegge arbeids-hverdagen uten at atferden nødvendigvis er kren-kende, skremmende eller ydmykende.
Departementet mener samtidig at denne defi-nisjonen ivaretar formålet om en mer objektiv bestemmelse. Det er ikke ordet plagsom som gjør dagens definisjon problematisk, men formulerin-gen plagsom «for den oppmerksomheten ram-mer». Departementet vil presisere at det ikke er et absolutt krav om at fornærmede må ha gjort
oppmerksom på at atferden er uønsket. Et slikt krav ville være uheldig hvis uønsket seksuell opp-merksomhet finner sted i relasjoner der det fore-ligger et skjevt maktforhold og hvor fornærmede er redd for at en avvisning kan føre til negative reaksjoner.
Definisjonen departementet foreslår har en flere likhetstrekk med definisjonen av «sexchi-kane» i EUs likebehandlingsdirektiv (2006/54/
EF), se kapittel 18.4.2. Blant annet er ordene «for-mål» eller «virkning» også en del av EU-direkti-vets definisjon. I motsetning til EU-direktiEU-direkti-vets definisjon, har imidlertid ikke den foreslåtte defi-nisjonen et krav om at ens verdighet må være krenket. Det vil kunne være tilfeller av seksuell oppmerksomhet det bør slås ned på selv om ikke fornærmedes verdighet er krenket. For eksempel vil uønsket seksuell oppmerksomhet kunne være plagsom, skremmende og ødeleggende, uten at handlingen nødvendigvis krenker den fornærme-des verdighet. Departementets foreslåtte defini-sjon er heller ikke knyttet til «klima», slik EU-direktivets definisjon er.
Spørsmålet om Diskrimineringsnemnda skal få kompetanse til å håndheve forbudet mot seksu-ell trakassering, er behandlet i Prop. 80 L (2016–
2017) om håndhevingsapparatet.
18.9.4 Plikt til å forebygge og forhindre trakassering
18.9.4.1 Innledning
Departementet foreslår å videreføre bestemmel-sen om arbeidsgiveres, organisasjoners og utdan-ningsinstitusjoners plikt til å forebygge og forhin-dre trakassering. Plikten skal gjelde alle diskrimi-neringsgrunnlag og seksuell trakassering. Av informasjonshensyn plasseres plikten som et siste ledd i § 13 om forbud mot å trakassere.
Arbeidsgivers plikt til å forebygge og forhin-dre trakassering skal etter likestillings- og diskri-mineringsloven ikke gjelde alder, jf. § 2 andre ledd, se kapittel 15. Trakassering på grunn av alder er vernet i arbeidsmiljøloven § 13-1 (2).
Arbeidsmiljøloven § 4-3 (3) bestemmer videre at arbeidstaker ikke skal utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.
Trakassering er en stor påkjenning for den enkelte, og en plikt til forebygging og til å gripe fatt i og forsøke å hindre trakassering er derfor særlig viktig. Undersøkelser viser at særlig seksu-ell trakassering er et utbredt problem. Se blant annet SSBs arbeidsmiljøundersøkelse fra 2013.
18.9.4.2 Hvem som omfattes av plikten
Plikten gjelder alle arbeidsgivere, utdanningsinsti-tusjoner og organisasjoner. Dette er en viderefø-ring av gjeldende rett.
Plikten gjelder også barne- og ungdomsorga-nisasjoner. Med utdanningsinstitusjoner menes blant annet grunnskole, videregående skole, fol-kehøyskoler, spesialskoler, høyskoler og universi-teter. Plikten skal gjelde uavhengig av om institu-sjonen er i privat eller offentlig eie eller drift.
Departementet mener plikten ikke bør begrenses til utdanningsinstitusjoner som tilbyr opplæring med grunnlag i lov, slik det er foreslått for regelen i § 27 om at læremidler og undervisning skal bygge på likestilling, se kapittel 25. Departemen-tet mener det er viktig at alle former for utdan-ningsinstitusjoner omfattes av plikten til å fore-bygge og forhindre trakassering og seksuell tra-kassering. Omfanget av plikten vil imidlertid kunne variere etter størrelsen og arten av virk-somheten, utdanningsinstitusjonen eller organisa-sjonen.
18.9.4.3 Innholdet i plikten
Bestemmelsen vil innebære en plikt til å iverk-sette tiltak som er reelt forebyggende. Et overord-net forebyggende tiltak kan være å ha en klar og uttalt holdning mot trakassering.
Alle arbeidsgivere, utdanningsinstitusjoner og organisasjoner bør utarbeide retningslinjer der det fremgår at verken trakassering eller seksuell trakassering er tillatt. Retningslinjene bør videre definere hva som menes med slik trakassering.
Andre former for forebyggende tiltak kan være gjennomføring av holdningskampanjer og utarbei-delse av varslingsrutiner. Spørsmål om det fore-kommer trakassering kan tas opp i møter med til-litsvalgte. Slike forebyggende tiltak skal iverkset-tes uavhengig av om det ved arbeidsgivers kart-legging avdekkes en risiko for trakassering i virk-somheten. Etter departementets syn må imidlertid en virksomhets forebyggende tiltak vurderes i lys av dens størrelse, eventuelle tidli-gere erfaringer med trakassering og arbeidsstyr-kens sammensetning. Det vil ikke nødvendigvis være hensiktsmessig med holdningskampanjer i små bedrifter hvor trakassering ikke har vist seg å forekomme.
Arbeidsgiver bør ha rutiner for registrering og håndtering av saker om trakassering, for eksem-pel rutiner som klargjør hvordan arbeidsgiveren skal reagere dersom arbeidsgiveren blir oppmerk-som på at trakassering forekommer i virkoppmerk-somhe-
virksomhe-ten, hvem den som mener å ha blitt trakassert kan henvende seg til og hvem som har ansvar for å følge opp saken. Arbeidsgiver bør utrede saken og komme med forslag til tiltak for å hindre gjenta-gelse.
Også utdanningsinstitusjoner og organisasjo-ner bør ha retningslinjer og rutiorganisasjo-ner som klargjør hvordan institusjonen skal reagere dersom noen mener seg trakassert. Rutinene bør inkludere å registrere klager, hvem vedkommende skal hen-vende seg til og hvem som har ansvar for å utrede påstanden eller hendelsen. Dette er en viderefø-ring av gjeldende rett, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000–
2001) kapittel 9.7.3.3.
Dersom arbeidsgiveren, utdanningsinstitusjo-nen eller organisasjoutdanningsinstitusjo-nen blir klar over at det pågår trakassering i virksomheten, vil plikten skjerpes.
Arbeidsgiver må i et slikt tilfelle gripe fatt i aktu-elle problemer, utrede hva som har skjedd og komme frem til en løsning. Det er tilstrekkelig at den ansvarlige har iverksatt tiltak for å forhindre trakassering – det kreves ikke at trakasseringen faktisk er forhindret, jf. Ot.prp. nr. 33 (2004–2005) kapittel 20 side 208. Departementet presiserer at den som opplever seg trakassert ikke skal måtte bevise at trakassering har skjedd. Det skal heller ikke være bevistema for håndhevingsorganet.
Bevistemaet skal være om den ansvarlige har gjort nok for å forebygge og forhindre at trakasse-ring skjer innenfor sitt ansvarsfelt, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) kapittel 9.7.3 side 74–76 og Ot.prp.
nr. 35 (2004–2005) kapittel 7.6.5 side 41–42.
Bestemmelsen innebærer en plikt til å fore-bygge trakassering av personer som naturlig hører inn under arbeidsgiverens, utdanningsinsti-tusjonens eller organisasjonens ansvarsområde.
Dette vil blant annet omfatte arbeidstakere, stu-denter, elever, kunder, klienter, medlemmer og pasienter, jf. Ot.prp. nr. 77 (2000–2001) kapittel 9.7.3.2 side 75. Bestemmelsen vil dermed blant annet omfatte en plikt til å forebygge at ansatte blir trakassert av kunder eller at ansatte trakasse-rer kunder. Seksuell trakassering som skjer mel-lom medlemmene i en organisasjon, eller melmel-lom ledelsen og medlemmene, kan også være omfat-tet.Plikten er ikke begrenset til å forbygge trakas-sering som har direkte sammenheng med arbei-det. Plikten vil også omfatte tiltak til å forebygge trakassering som inntreffer utenfor arbeidstid og utenfor arbeidsplassen, så lenge den aktuelle hen-delsen har en tilknytning til arbeidet, for eksem-pel trakassering som skjer ved sosiale sammen-komster i regi av arbeidsgiver utenom arbeidstid, for eksempel i forbindelse med julebord, jf. LDN
sak nr. 10/2014. I en dom fra Agder lagmannsrett (LA-2009-189015-2) ble det lagt til grunn at arbeidsgivers ansvar for seksuell trakassering gjelder i sosiale sammenhenger i arbeidsgiverens regi.
For utdanningsinstitusjoner vil plikten blant annet innebære at det må iverksettes tiltak også ved skoleturer mv. For organisasjoner kan plikten eksempelvis omfatte tiltak for å forbygge og hin-dre trakassering i forbindelse med møter og andre arrangementer i regi av organisasjonen.
Plikten bør imidlertid ikke gjelde situasjoner som
ikke har en naturlig sammenheng med arbeidet, opplæringen eller organisasjonsvirksomheten.
18.9.4.4 Håndheving
Departementet foreslår at den nye Diskrimine-ringsnemnda skal ha kompetanse til å føre tilsyn med arbeidsgivers, organisasjoners og utdan-ningsinstitusjoners plikt til å forebygge og forhin-dre trakassering. Nemnda kan fatte vedtak om institusjonen har oppfylt sin plikt til å forebygge og forhindre trakassering.