Forholdet mellom folkevalgte og ansatte

Samtlige av de tre rådene som inngår i undersøkelsen har representasjon av både folkevalgte og andre. Soknepresten er medlem av menighetsrådet, fellesrådet har både prost eller annen prest utnevnt av biskopen og en representant fra kommunen, og bispedømmerådet har biskop, prest, lek kirkelig tilsatt og i noen bispedømmer samisk representant eller representant fra døvemenighetene blant sine medlemmer. I tillegg er samtlige råd avhengig av støtte fra de som arbeider i tilknytning til menigheten, fellesrådet eller bispedømmerådet for å få gjennomført sine prioriteringer og målsettinger.

For å ivareta at rådet forholder seg til disse ulike gruppene både blant medlemmene og blant øvrige ansatte har undersøkelsen flere spørsmål som retter seg mot hvordan disse ulike funksjonene som ikke er folkevalgte bidrar til eller påvirker folkevalgtrollen.

5.3.1 Samvirket mellom folkevalgte og ikke-folkevalgte medlemmer i rådene

De folkevalgte medlemmene i rådene ble bedt om å ta stilling til om den eller de ansattes rolle i rådet har positiv effekt på de folkevalgtes innflytelse i menigheten eller bispedømmet.

For menighetsråd gjelder dette sokneprest, i fellesråd er det den presten eller prosten som biskopen har utnevnt, og i bispedømmeråd dekkes biskop, prest og lek kirkelig tilsatt av spørsmålet.

Figur 4: Holdning blant folkevalgte i rådene til hvordan ansatte som er medlem i rådet påvirker deres innflytelse. Kilde:

Folkevalgtundersøkelsen 2021

Blant de folkevalgte medlemmene i menighetsråd og fellesråd er et stort flertall enig i at presten i rådet har en positiv effekt på de folkevalgtes rolle, se Figur 4, mens de folkevalgte bispedømmerådsmedlemmene er mer delt: Halvparten har et positivt syn på effekten disse medlemmene har på de folkevalgtes innflytelse, mens den andre halvparten forholder seg nøytralt eller kritisk til hvordan biskopen, presten og den lek kirkelig tilsatte påvirker de folkevalgtes innflytelse i rådet.

En mulig forklaring på denne ulikheten kan være hvordan behovet for teologisk kompetanse kommer til uttrykk – i et mindre menighetsråds eller fellesråds administrasjon er det trolig sjeldnere at fagteologer medvirker i forberedelsen av en sak, og disse medlemmenes bidrag i rådsbehandlingen blir viktig for å sikre kvalitet i vedtaket. Ved et bispedømmeråd er det imidlertid typisk flere ansatte med teologisk fagkompetanse, slik at også disse sidene blir belyst på et tidligere tidspunkt, og på den måten reduseres risikoen for at en sak blir behandlet på for svakt faglig grunnlag.

En annen forklaring kan være hvordan stemmene fordeles mellom de ulike gruppene i et råd.

Der menighetsrådet kun har ett medlem som ikke er folkevalgt, har et fellesråd to, og

0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100%

Menighetsråd (n = 1328) Fellesråd (n = 455) Bispedømmeråd (n = 50)

«[ansatt medlem]s rolle i [rådet] har en positiv effekt på de folkevalgtes innflytelse i [området].»

Vet ikke 1 –Helt uenig 2 3 4 5 –Helt enig

bispedømmerådet har tre. Siden enkelte fritekstsvar allerede har indikert at saks-behandlingen i bispedømmerådene av en del oppfattes som «mer politisk» enn andre råd, se avsnitt 5.2, kan det at den folkevalgte delen av rådet som helhet har mindre innflytelse når en kun ser på antall stemmer oppfattes som problematisk. En uenighet mellom de folkevalgte kan i bispedømmeråd i større grad enn i andre råd avgjøres av de ikke-folkevalgtes stemmetall, og det er tenkelig at dette oppleves som utfordrende – på tross av at de folkevalgte fortsatt er i flertall i samtlige bispedømmeråd.

5.3.2 Forholdet til administrasjonen og ansatte

Grovt sett kan administrasjonens oppgaver opp mot et styrende folkevalgt organ deles i to:

Administrasjonen forbereder rådets saker og gjennomfører rådets vedtak. I prinsippet gjelder dette også for kirkelige organer, men for de kirkelige organer utgjør administrasjonen vanligvis en relativt liten del av de ansatte – om organet har ansatte i det hele tatt.

Utvalget har hatt et særskilt ønske om å undersøke om menighetsrådene i dag får den administrative støtte som er nødvendig for å oppfylle de plikter rådene har. Dette hensynet er isolert sett mindre sårbart hos fellesrådene og bispedømmerådene enn hos menighets-rådene, med bakgrunn i at fellesråd og bispedømmeråd uansett må ha en kirkeverge eller stiftsdirektør for å oppfylle blant annet arbeidsrettslige forpliktelser.

400 av 1161 respondenter som er medlem av menighetsråd, om lag 35 prosent, oppgir at menighetsrådet ikke har støtte av en daglig leder eller ansatt sekretær. Hvor stor andel av rådene det utgjør er vanskelig å fastslå fordi spørsmålet ved en inkurie ble stilt til samtlige menighetsrådsmedlemmer og ikke kun lederne, men det kan i alle tilfelle antas at det er en betydelig andel menighetsråd som ikke har denne typen administrativ støtte i det daglige arbeidet.

Undersøkelsen ber lederne av de ulike rådene svare på om eventuelle saksfremlegg fra administrasjonen er utfyllende og gir et godt grunnlag for å fatte vedtak. Menighets-rådsledere er i tillegg bedt om å svare på et likelydende spørsmål om saksfremlegg fra soknepresten, siden mange menighetsråd står uten egen administrasjon som kan forberede saker for rådet.

Figur 5: Rådslederes vurdering av saksframlegg. Alternativene "2" og "4" var kun tilgjengelig for fellesråd og bispedømmeråd.

Kilde: Folkevalgtundersøkelsen 2021

Om lag 20 prosent av menighetsrådsledere oppgir at deres råd ikke får saksfremlegg fra administrasjonen, mens noe færre oppgir det samme om sokneprestens saksfremlegg, se Figur 5. De som får saksfremlegg er i hovedsak fornøyd med kvaliteten på fremleggene på tvers av rådene.

Et annet spørsmål ba rådsmedlemmene om å ta stilling til om de lykkes med samarbeidet med de ansatte. De fleste svarer positivt på dette, se Figur 6, men bispedømmerådene skiller seg fra de lokale kirkelige organene med en vesentlig mye større andel som forholder seg nøytralt til påstanden. Andelen som mener rådet mislykkes med samarbeidet varierer mellom om lag 5 prosent blant fellesrådsmedlemmene og om lag 10 prosent i bispedømmerådene.

Figur 6: Rådsmedlemmers vurdering av om rådet lykkes med samarbeidet med de ansatte. Kilde: Folkevalgtundersøkelsen 2021

Opplever du at saksframlegg er utfyllende og gir et godt grunnlag for å fatte vedtak?