Den allmenne demokratiske strukturen

Den mest sentrale demokratiske enkelthendelsen i Den norske kirke skjer samtidig som kommune- og fylkestingsvalget, i september hvert fjerde år. I kirkevalget velger kirkens stemmeberettigede medlemmer sine representanter til å sitte i menighetsråd, bispedømmeråd og Kirkemøtet for den neste perioden, og alle medlemmer som fyller 15 år eller mer i valgåret har stemmerett. For å være valgbar må medlemmet fylle 18 år eller mer i løpet av valgåret, men ellers er det få begrensninger i valgbarhet til verv som folkevalgt, også kalt leke medlemmer i rådene.

2.4.1.1 Menighetsråd

Hver menighet i Den norske kirke har et menighetsråd. Dette består av 4, 6, 8 eller 10 folkevalgte medlemmer i tillegg til soknepresten, som sitter i rådet i kraft av sin tjeneste (ex officio). Valg til menighetsråd foregår i praksis nesten utelukkende som flertallsvalg med én valgliste fremmet av soknets nominasjonskomite, men valgreglene åpner for at ulike nomineringsgrupper kan fremme alternative lister. Der dette skjer vil valget foregå som forholdstallsvalg.

Menighetsrådet har etter kirkeordningen § 12 ansvar for et bredt spekter av oppgaver, blant annet kirkelig undervisning, kirkemusikk, diakoni, forvaltning av kollekt og medvirkning ved tilsettinger. Først og fremst skal menighetsrådet «ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i soknet, særlig at Guds ord kan bli rikelig

forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis trosopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet».

Menighetsrådets virksomhet finansieres i stor grad av tilskudd fra kommunen soknet ligger i.

I tillegg kommer tilskudd fra Kirkemøtet og gaver fra menighetens medlemmer.

2.4.1.2 Kirkelig fellesråd

Kirkelig fellesråd er et indirekte valgt styringsorgan med representanter fra hvert menighets-råd innenfor en kommunes grenser. I tillegg består fellesmenighets-rådet av en prost eller annen prest utpekt av biskopen samt en representant oppnevnt av kommunestyret. I kommuner hvor det kun er ett sokn, opptrer menighetsrådet som kirkelig fellesråd. I så fall tiltrer kommunens representant rådet i de saker som ellers ville blitt behandlet av fellesrådet.

Det kirkelige fellesrådet i en kommune er et organ for soknet, og opptrer på vegne av menighetene i fellesskap. Fellesrådet ivaretar oppgaver som er felles for soknene, som vedlikehold av kirkebygg, drift av kirkekontor, økonomiforvaltning, gravplassadministrasjon og å ha arbeidsgiveransvar for tilsatte i fellesrådet – ofte gjelder dette alle kirkelig tilsatte lokalt utenom prestene, som tilsettes av bispedømmerådet. Administrasjonen til et kirkelig fellesråd ledes ofte av en kirkeverge.

2.4.1.3 Bispedømmeråd

I hvert av landets elleve bispedømmer er det et bispedømmeråd. Disse består av syv folkevalgte medlemmer, én prest valgt av bispedømmets prester og én lek kirkelig tilsatt valgt av øvrige medarbeidere i bispedømmet, dessuten har biskopen fast sete i rådet. I Nidaros bispedømme, som har to biskoper, sitter Nidaros biskop i rådet i de fleste saker. Bispemøtets preses, som har tilsyn med Nidaros domprosti, tar sete når saker som gjelder domprostiet særskilt behandles. I tillegg har de tre nordligste bispedømmerådene én samisk representant hver, og Oslo bispedømmeråd har én representant for døvemenighetene. Biskopene har domprostene som faste varamedlemmer i rådet, mens de øvrige medlemmene i bispe-dømmerådene har vararepresentanter etter kategori og (for folkevalgte) listetilhørighet.

Prester og lek kirkelig tilsatte velges ved preferansevalg. Dersom det kun er én valgliste skjer valget av folkevalgte medlemmer som flertallsvalg, men ved sist valg var det minst to valglister

i alle bispedømmerådsvalg – bispedømmets nominasjonskomite og Åpen Folkekirke stilte lister i samtlige bispedømmer, mens Bønnelista stilte i ni av elleve bispedømmer.

Bispedømmerådenes oppgaver innebærer blant annet tilsetting av prester, strategisk ledelse av det kirkelige arbeidet innenfor bispedømmet, å være klageorgan for enkelte avgjørelser tatt i menighetsråd og kirkelig fellesråd, og at det «skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv i menighetene, og det skal fremme samarbeidet mellom de enkelte menighetsråd og andre lokale arbeidsgrupper innen bispe-dømmet».

Bispedømmerådets virksomhet finansieres av rettssubjektet Den norske kirkes overføringer fra statsbudsjettet etter fordelingsnøkkel vedtatt av Kirkemøtet.

2.4.1.4 Kirkemøtet

Kirkemøtet er Den norske kirkes øverste representative organ. Det møtes normalt én gang i året, og består av alle medlemmene i bispedømmerådene samt lederen av Samisk kirkeråd, totalt 116 medlemmer. I tillegg møter blant andre representanter for Ungdommens kirke-møte og de teologiske fakultetene med tale- og forslagsrett. Møtets forhandlinger ledes av et dirigentskap valgt ved møtets konstituering.

Kirkemøtet har bred organiseringskompetanse for Den norske kirke, og gir kirkelig regelverk, liturgier og planvedtak for hele trossamfunnet. I tillegg forvalter Kirkemøtet rammetilskuddet fra staten, og velger medlemmer til blant annet Kirkerådet, Mellomkirkelig råd og Samisk kirkeråd.

Arbeidet i Kirkemøtet ligner på hvordan Stortinget arbeider. Hver sak behandles i komite-møter før komiteen avgir skriftlig innstilling til plenum. I plenum debatteres saken før møtet behandler innstillingen og eventuelle forslag ved votering.

2.4.1.5 Kirkerådet

Kirkerådet er indirekte valgt blant Kirkemøtets medlemmer. Det består av 11 folkevalgte medlemmer (ett fra hvert bispedømme), én lek kirkelig tilsatt og fire prester, samtlige valgt av Kirkemøtet på første møte etter Kirkevalget. I tillegg sitter én biskop valgt av Bispemøtet i

rådet. Lederne i Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd og Den norske kirkes ungdomsutvalg møter i Kirkerådet med tale- og forslagsrett.

I tillegg til å forberede saker til Kirkemøtet og iverksette Kirkemøtets beslutninger, skal også Kirkerådet lede kirkens arbeid nasjonalt. Dette innebærer fastsetting av strategier, fag-utvikling, forvaltning av kirkens ressurser med mer, der den daglige driften av rådets virksomhet utføres av rådets sekretariat under ledelse av Kirkerådets direktør.