Den Evangelisk Lutherske Frikirke

Den Evangelisk Lutherske Frikirke (heretter «Frikirken») er en norsk frikirke stiftet i 1877³⁴. Frikirken omtaler sin kirkeordning som presbyterialsynodal, med en nasjonal synode og menigheter ledet av eldste (presbytere).

I.2.1 Medlemskap og stemmerett

Medlemskap i Frikirken oppnås gjennom dåp, eventuelt ved innmelding om personen allerede er døpt. Dette er samsvarende med Den norske kirkes praksis. Det samme gjelder stemmerettsalder (religiøs myndighetsalder) som er 15 år, men i motsetning til Den norske kirke er det ikke noen automatikk i at medlemskap og stemmerett automatisk følger av hverandre: I Frikirken er det i tillegg krav om trosbekjennelse for å oppnå fulle rettigheter knyttet til valg og del i det øvrige «ansvar for menighet og kirke». Det er menighetens eldsteråd som samtaler med den som ønsker stemmerett, og avgjør om kriteriene er oppfylt.

I.2.2 Embeter knyttet til menigheten

Menighetens forstander er frikirkens forståelse av det særlige embete knyttet til ord og sakrament, og kan enklest sammenlignes med soknepresten i Den norske kirkes menigheter.

Det er menigheten som kaller og tilsetter forstander etter innstilling fra eldsterådet.

Forstanderens viktigste oppgaver er å «forkynne Guds ord, forvalte sakramentene og øve sjelesorg», og i tillegg representere menigheten overfor myndighetene og kirkens egne organer. Når det ikke er noen forstander tilsatt i menigheten kan en av menighetens eldste velges til å ivareta disse oppgavene frem til ny forstander er tilsatt. Forstanderen er også ansvarlig på kirkens vegne overfor de borgerlige myndigheter.

De eldste i menigheten har enkelte likhetstrekk med Den norske kirkes menighetsråds-medlemmer, men også tydelige ulikheter. De utgjør sammen med forstanderen menighetens eldsteråd, som står for ledelsen av menigheten, og er sammen med forstanderen ansvarlige for forkynnelse og sakramentsforvaltning. Eldste bør ha fylt 30 år, og velges på menighets-møtet av menighetens medlemmer med stemmerett etter innstilling fra eldsterådet. De ordineres til vedvarende tjeneste som eldste – altså ikke avgrenset til valgperioder.

34 https://frikirken.no/om-frikirken

Ordinasjonen til tjeneste som eldste skjer kun én gang, så om en for eksempel flytter til en annen menighet innenfor Frikirken og blir kalt som eldste der, er det tilstrekkelig å innsettes i embetet uten ny ordinasjon. De eldste utgjør sammen med diakonene menighetens menighetsråd.

Siden eldste ikke er valgt for en gitt periode, men kalt til vedvarende tjeneste, er også mulighetene for å fjerne en eldste fra dennes tjeneste annerledes enn i Den norske kirke, der dette naturlig ville blitt gjort ved at vedkommende ikke gjenvelges ved neste valg. Innenfor rammene av Frikirkens forfatning er det i slike tilfeller de øvrige eldste som må avgi innstilling til menighetsmøtet, som så kan vedta å løse vedkommende eldste fra sin tjeneste.

De eldstes tjeneste er knyttet til eldsterådet, der de sammen med forstanderen utøver hyrdetjenesten for menigheten. De har også hver for seg, som kirkens ordinerte tjenere, myndighet til å forvalte sakramentene og forestå andre kirkelige handlinger

I.2.3 Regionale og nasjonale organer

Hver menighet i Frikirken sokner til et tilsynsområde, lignende hvordan menigheter i Den norske kirke er tilknyttet et bispedømme og bispedømmets biskop. Disse menighetene har ved sine eldste og forstandere forholdsmessig representasjon i presbyteriet som utøver tilsynsfunksjonen i Frikirken. Presbyteriet skal etter Frikirkens forfatning «arbeide på Guds ords grunn for å styrke enheten og fellesskapet. Det skal våke over lære og liv i menighetene, bistå med råd og hjelp, føre kontroll med at Forfatningen blir fulgt og at synodens vedtak blir satt i verk».

Presbyteriet møtes i utgangspunktet kun hvert tredje år. Det representeres i det daglige av et presbyteriestyre på fem medlemmer valgt for tre år av gangen. Presbyteriestyret behandler spørsmål knyttet til lære, gudstjenesteliv og kirkelig praksis, og forvalter presbyteriets økonomi. Det er også rådgivende organ for tilsynsmennene, som er medarbeidere tilsatt av presbyteriestyret, og utøver tilsynet med menighetene på styrets vegne.

Det øverste organet i Frikirken er synoden. Her representeres menighetene proporsjonalt etter medlemstall, og både ordinerte (eldste og forstandere) og øvrige medlemmer med stemmerett kan være utsendinger. I tillegg er kirkens tilsynsmenn og presbyterienes formenn

del av møtet. Synoden samles ordinært hvert tredje år til synodemøte, og fatter endelig vedtak i alle saker som handler om kirken som trossamfunn, med noen forbehold knyttet til synoderådet som omtales under.

Synoden har to organ knyttet til seg – synodestyret og synoderådet. Synodestyret tilsvarer presbyteriestyret på den måten at det ivaretar synodens myndighet mellom synodemøtene.

Det består av syv medlemmer valgt av synoden. Synodeformannen kan være eldste eller forstander. Nestformannen og ett styremedlem skal være forstandere, og de øvrige styremedlemmene velges blant de eldste. Synodens formann og nestformann utøver tilsyn for synoden.

Synoderådet er Frikirkens læreorgan. Det består av synodestyret og representanter valgt av synodemøtet, og «fatter avgjørelser i læresaker, og utarbeider hyrdebrev og andre uttalelser av læremessig karakter». Avgjørelser i synoderådet kan avvises og sendes tilbake til synoderådet én gang av synodemøtet, men vedtas endelig av synoderådet selv.

Det er mange likheter mellom Frikirkens og Den norske kirkes demokratiske strukturer i de regionale og nasjonale organene. Selv om valgordning og oppgavefordeling er ulik, kan en sammenligne presbyteriestyret med et bispedømmeråd, og presbyteriemøtet ligner sånn sett på bispedømmemøtene som ble gjennomført under kirkeordningsloven av 1953³⁵.

At Kirkemøtet er Den norske kirkes synode er avklart, og selv om det ikke er representanter for den enkelte menighet som er representert i Kirkemøtet er det vesentlige likheter her. For eksempel er tilsynsmennenes deltakelse i synodemøtet sammenlignbart med at Den norske kirkes biskoper er medlemmer av Kirkemøtet ex officio. Det er likevel noen ulikheter i møtets myndighet: Kirkemøtet har i likhet med Frikirkens synode noen selvpålagte begrensninger i hvordan læresaker skal behandles, men det i Den norske kirke er Kirkemøtet som (med kvalifisert flertall) i siste instans fastsetter kirkens lære, også der Bispemøtet som kirkens læreorgan eventuelt måtte være uenige.

35 Bispedømmemøtene ble innført ved lovendring i 1984, gjort frivillig ved ikrafttredelse av kirkeloven av 1996 og tatt ut igjen ved lovendring fra 2017.

Forholdet mellom synoden og synodestyret synes ellers å være relativt likt forholdet mellom Kirkemøtet og Kirkerådet, spesielt når en tar høyde for at en ikke har ordinasjon til folkevalgt tjeneste i Den norske kirke.