28
I begynnelsen var metoden
29 En annen del av forarbeidet baserte seg på samtaler med russiske familiemedlemmer, venner og beskjente. Mange av dem er russiske kvinner som bor Norge. Vi diskuterte hva en russisk kulturell bakgrunn har å si for russernes hverdagsliv i Norge. Hvilke aspekter ved
”russiskheten” var barrierer, hvilke var ressurser. Jeg tenkte tilbake på samtaler jeg har hatt med russiske kvinner i Russland. Når var vi enige, når var vi uenige? Hvilke situasjoner i deres hverdagsliv fremsto som uforståelige for meg? På denne måten fikk jeg inspirasjon til tematisk utforming av intervjuene.
Jeg var bevisst på at jeg ikke ville ha en veldig strukturert intervjuguide med altfor mange fastlagte spørsmål. Slik strukturering kan være distraherende for intervjuer og dermed et hinder for å oppnå god kontakt med informanten (Fog, 2004:45). Når spørsmålene i intervjuet ikke har en fast rekkefølge, får informanten større sjanse til å ta opp temaer selv (Repstad, 2007:79). Jeg endte opp med en tematisert intervjuguide der jeg skrev ned forslag til
teoretiske implikasjoner og noen spørsmål. Det var ikke viktig at alle spørsmålene ble besvart i intervjuene, så lenge alle temaene ble berørt. Intervjuguiden ble heller en tematisk
huskeliste, enn en konkret veiledning. En slik utforming gjorde den fleksibel og åpen for endringer underveis i prosessen.
3.2.3 Rekruttering av informanter
Etter at Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD) hadde godkjent min prosjektsøknad, kunne jeg sette i gang med rekrutteringen av informanter. Valget av informanter til et i et kvalitativt prosjekt bør baseres på en rekke strategiske overveielser. Informantene skal ha egenskaper eller kvalifikasjoner som har sammenheng med problemstillingen i studiet (Thaagard 2003:53). Jeg må velge ”typiske representanter” (Fog 2004:13) for en gitt sammenheng som belyses av mine forskningsspørsmål. I utgangspunktet stilte jeg fire hovedkrav til informanter. De skulle være kvinner og ha kommet fra Russland. Kvinnene skulle ha flyttet til Norge i voksen alder. Et siste krav var at de enten var gift med en
nordmann, eller har hatt denne erfaringen. Tanken bak disse kravene var at informantene bør ha blitt sosialisert i en annen kultur. De skulle ha tatt med seg kulturelle diskurser og mønstre inn i Norge. Samtidig ønsket jeg at mine informanter skulle ha opplevd møtet med norske kulturelle diskurser i hverdagslige situasjoner. Jeg mener at et samliv med en nordmann er en fruktbar kontekst for et slikt møte.
30
Som primær rekrutteringsteknikk valgte jeg snøballmetoden (Thagaard: 2003). Jeg kontaktet russiske bekjente med en forespørsel om telefonnummer til mulige informanter. Ifølge Thagaard, kan et utvalg som rekrutteres på en slik måte komme til å bestå av personer fra samme nettverk. Det er et av problemene med snøballmetoden (Thagaard, 2003:54). For å unngå dette sendte jeg ut fire snøballer til forskjellige personer. De var meget positive til mitt prosjekt og hjalp meg med å rekruttere syv informanter. Problemet jeg erfarte med snøballene var at de fort sluttet å rulle. Etter å ha rekruttert de syv ovennevnte informantene, hadde jeg ikke flere telefonnummer å ringe til.
Jeg valgte å bruke en ny rekrutteringsteknikk. Jeg kontaktet en norsk-russisk forening som hadde flere russiske medlemmer. Etter å ha funnet kontaktinformasjon på internett, sendte jeg e-post til en av lederne. Denne kvinnen fungerte som en portvakt (Thagaard, 2003), hun inviterte meg på sammenkomst i foreningen, introduserte meg for andre medlemmer og påpekte at jeg var en masterstudent som trengte informanter. På denne måten fikk jeg rekruttert tre informanter til.
Jeg endte opp med et utvalg på ti informanter. Utvalget omfatter variasjon i forhold til alder, sivil status og nettverkstilknytning. Samtidig er de forent av en russisk bakgrunn. Mine forskningsspørsmål etterlyser diskursiv kunnskap fra Norge og Russland, alle kvinner jeg har intervjuet er i besittelse av slik kunnskap.
3.2.4 Fremstillingen av informantene i oppgaven
Jeg har anonymisert mine informanter ved hjelp av fiktive navn og tilnærmet alder. Nedenfor finnes det en tabell med fullstendig oversikt over de ti kvinnene jeg har intervjuet. Utover anonymisering av navn må jeg ta stilling til begreper jeg vil bruke når jeg refererer til mine informanter. Når jeg i de senere kapitlene kommer til å snakke om flere enn én informant, vil jeg bruke begrepene ”informantene”, ”kvinnene” og ”de russiske kvinnene”. Bruken av forskjellige begreper er et forsøk på å unngå unødvendig mye gjentakelse i teksten. Det er viktig å påpeke at ”de russiske kvinnene” ofte vil referere til mitt utvalg fremfor russiske kvinner generelt, det samme gjelder ordet ”kvinnene”.
I begynnelsen var metoden
31
Navn9 Alder Flytteår Sivil status Barn
Anna Ca. 30 år 2004 Gift med nordmann Nei
Katjerina10 Ca. 35 år 2005 Gift med nordmann Et barn i Norge Inna Ca. 35 år 2003 Gift med nordmann Flere barn i Norge
Nadia Ca. 35 år 2004 Gift med nordmann Nei
Sofia Ca. 40 år 1995 Skilt fra nordmann Flere barn i Norge Nina Ca. 40 år 1999 Gift med nordmann Flere barn i Norge Tamara Ca. 40 år 2003 Gift med nordmann Et voksent barn i Russland
Flere barn i Norge Marianna Ca. 50 år 2002 Skilt fra nordmann Et voksent barn i Europa
Larissa Ca. 55 år 2000 Tidligere gift med nordmann Norsk kjæreste
Et voksent barn i Russland
Elena Ca. 60 år 2003 Gift med nordmann Flere voksne barn i Russland
Tabell 1: Oversikt over informanter
3.2.5 Russisk = fra Ukraina?
Når en jobber kvalitativt, kan det fort skje endringer underveis i prosjektet. Ofte vil
forskningen utvikle seg annerledes enn det man i utgangspunktet hadde tenkt seg (Widerberg, 2001:62). Utvilklingen i mitt prosjekt var heller ikke uten overraskelser, den aller første kom når jeg rekrutterte informanter. Som tidligere nevnt var bakgrunn fra Russland et av
hovedkriteriene for valget av informanter. Kriteriene ble gjennomgått både med de som sendte snøballene og med informanter jeg kontaktet over telefon. Dermed var det vanskelig for meg å forutse, at jeg kom til å rekruttere en kvinne fra Ukraina. Jeg har valgt å kalle henne Katjerina. Hennes fødselsland var et faktum som jeg ble kjent med etter at jeg avtalte møtet
9 Alle navn i denne tabellen er fiktive.
10 Katjerina er den eneste informanten som ikke er født og oppvokst i Russland. Hennes opprinnelsesland er Ukraina.
32
med Katjerina. På det stadiet fant jeg det uhøflig å trekke meg fra avtalen. Samtidig virket det analytisk interessant at en kvinne som var født og oppvokst i Ukraina, definerte seg selv som russisk. Ikke minst var det spennende at også andre definerte henne slik. Jeg valgte derfor å gjennomføre intervjuet. Informasjonen jeg fikk gjennom det intervjuet, gav gjenklang i materialet jeg hadde fått i de andre intervjuene. Informantene ble alle sammen født i
Sovjetunionen, den kulturelle utviklingen i begge landene ble trolig påvirket av en tidligere sovjetisk tankegang. Intervjuet med Katjerina ble en interessant utvikling i mitt prosjekt. Ikke minst kan Katjerinas tilstedeværelse blant informantene si noe om skillet mellom nasjonal og etnisk identitet, noe jeg kommer tilbake til i analysen. Jeg valgte således å ha med intervjuet i min oppgave, og å analysere det sammen med de andre intervjuene.