Fokusgruppeintervju er en metode for datainnsamling med både styrker og utfordringer. I fokusgrupper samles en gruppe mennesker for å sammen drøfte et bestemt emne som intervjuer bringer opp og tematiserer. Fokusgrupper har vært benyttet helt tilbake til 1920-tallet og ikke en ny måte å framskaffe kvalitative data på (Tjora, 2010). Det kan være en effektiv og lite kostnadskrevende metode å skaffe data på og har dermed hatt en økende popularitet blant forskere. Fokusgrupper ledes av moderator og denne er ofte leder av studien som gjennomføres.
Fokusgruppeintervju og gruppeintervju har mange likhetstrekk, og Malterud ( 2012 ) diskuterer hvilke spesifikasjoner som må være tilstede for at en gruppediskusjon skal kunne kalles en fokusgruppe. Her framkommer ulike syn der enkelte forfattere framholder rigide oppsett, mens andre oppmuntrer til tilpassing og har en løsere tilnærming. Malterud sier at det ikke er nok med en livlig gruppediskusjon for å få gode forskningsdata. En fokusgruppe består av mennesker som er samlet sammen og som ikke kjenner hverandre, men som har en del likhetstrekk og dermed noe til felles med hverandre. Intervjuet er strukturert og moderator er svært involvert i situasjonen. Gruppen kan i følge Malterud bestå av 6-10 deltakere og prosjektet kan ha mange grupper over tid. Gruppen settes sammen med tanke på balanse og en forsøker å unngå konkurranse mellom deltakerne, samt variasjon for å få bredde i
erfaringer og synspunkter.
Tjora på sin side beskriver mini-fokus-grupper som består av 3-4 deltakere som da gjerne er spesialister på det tema som skal debatteres (Tjora, 2010). I fokusgruppeintervju står dermed samhandling mellom deltakerne i intervjuet som en viktig komponent. Måten samtalen gjennomføres på, vil være helt avgjørende for om jeg får god datakvalitet med rik og variert informasjon om det som er studiens problemstilling (Malterud, 2012, s. 20). Deltakerne i gruppen oppmuntres av moderator til å snakke sammen, kommentere hverandres utsagn, oppmuntrer til dialog. En kan også bruke materialer som avisutklipp, bilder, video o.a for å introdusere tema starte diskusjonen. Dette skiller seg ut fra intervju der deltakerne etter tur
besvarer bestemte spørsmål presentert av intervjuer. Moderators rolle er svært viktig og ofte avgjørende for å få et godt resultat. Moderator skal moderere fokusgruppen og dette krever ferdigheter og kunnskaper om gruppedynamikk.
3.4.1 Utfordringer ved bruk av fokusgruppeintervju
I et individuelt intervju kan en hele veien under intervjuet sjekke om en har fått med det vesentligste av det informanten ønsker å formidle. I et fokusgruppeintervju er det mange informanter, samtalen kan flyte raskt av sted og tema skifte så fort at moderator kan ha vansker med å følge opp spørsmål som dukker opp da deltakerne føler seg ferdig med tema.
I likhet med et individuelt intervju skal en ha utarbeidet en intervjuguide og denne skal hjelpe forskeren til å ikke miste fokus på tema en ønsker belyst. I et fokusgruppeintervju kan det være vanskeligere å holde en slik disiplin da deltakernes assosiasjoner kan føre til tema forskeren ikke har forutsett komme. I en slik situasjon må en ta raske valg. Fører det nye temaet til at en kommer på avveie, eller er det nye tema relevant? Moderator må være
fokusert og oppmerksom under hele intervjuet. Et fokusgruppeintervju krever både at man er tilbakelent og lar gruppen kommunisere seg imellom, men også er oppmerksom mot
avsporinger. Moderator må være aktiv når det trengs og passiv når samtalen går greit.
I et individuelt intervju er det i begynnelsen nødvendig å få en god kontakt med informanten, og skape en avslappet atmosfære. Dette gjelder også for fokusgruppeintervju. Det er en egen teknikk å bygge relasjoner i samtaler. Bateson sier at relasjonen kommer først for at
kommunikasjonen skal flyte og at positive holdninger legger rammer for samtaler, fører til gode relasjoner og interaksjon kan skje (Lassen, 2014). Det kan oppleves både trygt og utrygt å sitte i grupper og det kan være mer utfordrende å skape et tillitsfullt forhold til mange personer. I individuelle settinger gir intervjuer hele sin oppmerksomhet mot en person og kan lettere trygge denne med direkte verbale og non-verbale signaler, samt respondere på signaler informanten sender ut. Det er lettere å oppfatte negative følelser som for eksempel nervøsitet, irritasjon, fientlighet o.a. og respondere på disse dersom de har innvirkning på intervjuet. I et fokusgruppeintervju kan en lett overse enkeltpersoner som ikke åpent sender ut signaler og dermed kan disse være vanskeligere å ”luke ut” og eventuelt konfrontere (på en vennlig måte). Det er også etiske betenkeligheter med å gå for mye inn på enkeltpersoner i en gruppe enn i individuelle intervju og dette må gjøres med omhu og med tanke på å ivareta
enkeltpersoner på beste måte.
3.4.2 Hvorfor fokusgruppe?
I min studie har jeg vært bestemt på at jeg ønsker å treffe personlig den målgruppen jeg har valgt å skrive om. Jeg kunne valgt å intervjue ansatte i NAV eller i attføringsbedrifter for å få deres beskrivelse av målgruppen. For meg framstår det som annenhåndsinformasjon når det gjelder problemstilling jeg har valgt og studien ville blitt en annen. Problemstillingen ville også måttet få en annen utforming. Tjora sier at man ikke skal undervurdere betydningen av lyst og ulyst for valg av metode (Tjora, 2010). Ulike forskere har ulike erfaringer og
bakgrunn. Personlighet spiller også inn når valg skal tas vedr. metoder. Det er viktig å føle seg på trygg grunn når en skal introdusere seg for andre mennesker og komme tett inn på deres opplevelser. Her kommer mitt forhold til grupper i jobbsammenheng inn som positiv for valg av metode.
Ved bruk av fokusgrupper i min studie håper jeg på å skape et treffpunkt med ungdommer som har en felles erfaring, men kanskje ulik opplevelse, av det de har erfart i tiltak som har som målsetting å få de unge tilbake til skole eller jobb. Gjennom å møtes og diskutere tema som bringes opp kan en få fram ny kunnskap som kan gi økt forståelse av ungdommenes egne opplevelser som deltakere i en skapt setting i regi av det offentlige. Jeg mener at en
fokusgruppe, så framt den fungerer, kan få fram en dypere forståelse av ulike erfaringer ungdommene har gjort seg i gruppetilbudet. Det er viktig å vektlegge rekruttering av deltakere i fokusgruppen. Det krever vanligvis både tid og innsats for å etablere kontakter i offentlige systemer for å nå fram til relevante deltakere. De ulike offentlige hjelpesystemer er ofte preget av mangel på ressurser. Sykemeldinger kommer uten at vikar settes inn eller andre forhold som gir lite overskudd til ikke pålagte oppgaver. Derfor må en ofte vurdere å
rekruttere på flere måter – via annonser i media, kontaktpersoner i relevante institusjoner og interesseorganisasjoner. En strategi har benevnelsen ”snøballrekruttering” og er oppkalt etter bildet av en snøball som blir større og større når den ruller fram. Der starter arbeidet med å rekruttere informanter med særlig god kjennskap til tema og disse foreslår igjen informanter blant sine kjente. En annen strategi er å møte opp der relevante personer allerede er samlet og søke å nå disse personlig. En kan f.eks presentere seg på et jobbsøkerkurs i NAV og be om informanter som har erfaring med grupper.
3.4.3 Moderators rolle
Det er en krevende rolle å være moderator for en fokusgruppe. Malterud (2012) sier noe om viktigheten av å framstå for gruppen som et oppriktig menneske med sans for humor og evnen til å lytte. Dette bringer oss inn på begrepet kongruens som vi ser som et nødvendig element i kontakt med andre mennesker, om det er familie, kolleger eller brukere av tjenester.
Kongruens innebærer å framstå som et helhetlig menneske. Å være gjennomsiktig, være seg selv i ulike settinger, være en fullstendig person - åpen og ikke defensiv, ikke for opptatt av sin profesjonelle rolle og kunne dele av erfaringer når det er til hjelp for andre (Lassen, 2014).
En slik holdning innebærer en ubetinget positiv aktelse der en kan bry seg om og være genuint opptatt av den andre på en ikke-fordømmende, vennlig og imøtekommende måte.
Empati kan i en slik intervjusetting omhandle å fange opp informantenes fenomenologiske verden og forholde seg til denne med forståelse og uten å dømme. Moderatorrollen krever en forbindelsen mellom holdning og handlinger som må være synlig i praksis og ikke bare noen en har ”lest seg til”. Malterud beskriver en vanlig nybegynnerfeil hos moderatorer som å være for snakkesalig, bringe inn og forsvare egne synspunkter og ta for mye plass. Moderator må holde formålet med fokusgruppeintervjuet klart for seg under hele sesjonen og forsøke å bidra til en dialog deltakerne imellom, som gir gode nok data i forhold til problemstillingen.
Tjora beskriver muligheten av å være to moderatorer, der en opptrer som assistent og har ansvar for å dokumentere hva som skjer, bistå i å skape god stemning, sørge for bevertning (Tjora, 2010). Jeg ser at det kan være utfordrende med bare en moderator og vil velge å ha noen sammen med meg i situasjonen.
3.4.5 Flersteg fokusgruppe
I utgangspunktet hadde jeg et ønske om å gjøre en flersteg fokusgruppe, der jeg intervjuet unge voksne i starten av et gruppetiltak og deretter den samme gruppen når de var ferdige med tiltaket. Flersteg fokusgruppe beskrives som en mye brukt metode i handlingsorientert forskningssamarbeid (Hummelvoll, Andvig, & Lyberg, 2010). Denne karakteriseres ved at samme gruppe undersøker et fokustema ved å ha gjentatte møter, der samme tema
gjennomgås flere ganger. Dette gir informantene en mulighet til å påvirke og delta aktivt i utforming av forskningen som pågår over tid. Denne metoden virker interessant, men er tidkrevende. Det kunne være lærerikt å følge samme gruppe med unge voksne over tid mens
de aktivt deltar i gruppetiltak. En slik følgeforskning ville gi informasjon om prosessen fra start til slutt og en ville være tett på de unges egne opplevelser der og da, i en deltakende prosess. Det viste seg raskt at dette ikke var mulig å få til innenfor rammene av dette prosjektet og jeg måtte skrinlegge det.