Datamaterialet består av et fokusgruppeintervju med totalt seks informanter. Fire kvinner og to menn. Som forsker skal jeg tolke og forstå informasjonen, men også se etter alternative forståelsesmåter og forsøke å komme bak ord og utsagn, og dermed få en dypere forståelse av materialet. Materialet jeg har samlet inn skal struktureres og komprimeres for økt innsikt. Den fenomenologiske analysemetode er i følge Malterud (2011) velegnet for å gi analyser av fenomener med tanke på å utvikle nye beskrivelser og begreper. Formålet med
fenomenologisk analyse er å utvikle kunnskap om informantenes erfaringer og deres erfarte verden innenfor det feltet vi observerer og studerer. Som analysemodell har jeg valgt å
benytte den amerikanske psykologen Amendo Giorgis fenomenologiske fire-stegsanalyse som er modifisert av Malterud. Prosedyren beskrives som en fire-trinns analyse og er som følger (Malterud 2011):
1. Å danne seg et helhetsinntrykk
2. Å identifisere de meningsdannende enheter
3. Å abstrahere innholdet i de enkelte meningsdannende enheter 4. Å sammenfatte betydningen av dette
Analysemetoden vil danne rammen omkring arbeidet jeg gjør i prosessen videre og jeg presenterer den trinn for trinn slik den skred fram. Underveis vil jeg kommentere prosessen slik jeg opplevde den og hvilke tanker jeg gjorde meg i denne delen av oppgaven.
4.3.1 Trinn 1 Danne seg et helheltsinntrykk
Malterud omtaler prosessen på dette første trinnet som å gå fra villnis til tema og dermed få et helhetsinntrykk av informantenes mening (Malterud, 2003). Jeg opplevde at dette arbeidet
startet allerede i intervjuprosessen. Jeg skulle fungere som moderator for seks informanter jeg ikke visste noe om annet enn fornavn, mobilnummer og at de var et sted mellom 18 og 29 år gamle. Felles for alle var at de hadde gjennomført et syv ukers gruppetilbud i regi av
attføringsbedrift. Ellers visste jeg ikke noe om deres bakgrunn eller nåværende livssituasjon. I samsvar med det fenomenologiske perspektiv hadde jeg som målsetting å legge bort min forforståelse og var oppmerksomme på at spørsmålsstillingen jeg foretok har en påvirkning på informantenes svar og dermed påvirker resultatet. Jeg ville få fram informantenes stemme og deres meninger og synspunkter uten å fargelegge dette med mine inntrykk.
Transkripsjonen ble gjennomgått flere ganger for å få et helhetsinntrykk og jeg lette etter tema og forsøkte å få tak i de inntrykk som materialet gav meg. Det gikk ca. tre uker fra intervjuet og transkribering til jeg satte meg ned og skikkelig leste gjennom materialet. Jeg ble litt ”blåst over ende” av inntrykkene jeg satt igjen med etter første gangs gjennomlesning. Det er
forskjell på å sitte i en intervjusetting og delta eller lytte til en samtale der helhetsinntrykket tas inn med alle sanser – til å sitte igjen med inntrykket en får fra det nedskrevne materialet.
Dette siste gir et helt annet inntrykk når en rydder bort visuelle og auditive stimuli. Teksten skulle organiseres og forstås på en annen måte enn jeg var vant til og dette krevde at jeg ofte stoppet opp og gjennomgikk metoden for å sikre at jeg var på rett spor.
Det danner seg inntrykk av 21 tema ved første gjennomlesning. Dette var mer enn jeg hadde regnet med og var for mange til å behandle hver for seg og jeg måtte samle meg om færre tema som kunne belyse min problemstilling og som jeg kunne ta med videre i trinn to i analyseprosessen. Noen tema var lik hverandre og gikk inn i hverandre i meningsinnhold.
Etter å ha betraktet tema og grublet over informasjonen ble jeg i tvil om jeg bare har sett det jeg forventet å se eller om det var tema i teksten som fortsatt var skjult for meg. Jeg ser at de fleste tema er forenlig med hva jeg i utgangspunktet ville tenkt ut fra min fagbakgrunn og den teorien jeg har valgt for å belyse funn. Hva er det nye i mine funn? Jeg ble redd for at jeg bare så det jeg forventet å se. Jeg måtte gå tilbake, lese teksten på nytt og forsøke å se den med nye øyne. Jeg betraktet de tema jeg hadde forkastet og tenkte over hvorfor jeg hadde forkastet disse tema og ikke de jeg hadde valgt ut. Etter noe tvil gjorde jeg endringer i kategorisering.
Jeg tenkte at jeg kanskje måtte om-kategorisere i de senere faser i analysen, og håpet å få et klarere bilde etter hvert som prosessen skred fram. Overordnet satt jeg igjen med en følelse av at de unge beskrev mye fått og gitt omsorg i sine fortellinger uten at det framkom som et ord
eller en beskrivelse i materialet. Jeg håpet dette kunne bli mer tydelig for meg i prosessen videre.
4.3.2 Trinn 2 Identifisere de meningsbærende enheter
I denne delen av analysen skriver Malterud (2003) om organisering av materialet som jeg skal studere videre. Teksten skal gjennomgås og jeg skal finne de meningsbærende enheter.
Malterud avviker her fra Giorgis opprinnelige prosedyre som sa at hele teksten skulle deles opp i meningsbærende enheter. Malterud anser ikke hele teksten å være meningsbærende enheter og sier at en kan velge ut tekst som bærer med seg kunnskap om tema fra første trinn, og som sier noe det jeg kan knytte opp mot mitt forskningstema. I denne prosessen har jeg tema fra trinn 1 foran meg og jeg merker av de meningsbærende enheter i teksten og starter med å systematisere disse. Dette kaller Malterud for koding. Jeg velger å fysisk visualisere disse ved å lage en matrise der jeg klipper tekst ut av materialet og linker disse til de ulike informanter. Jeg opplever å både dekonstruere og også komprimere teksten. Jeg forsøker å se disse i sammenheng med tekst med liknende meningsinnhold. Dette kan gi meg en pekepinn på hvordan data best kan organiseres og hvordan informantene plasserer seg i de ulike tema. I denne prosessen forsøker jeg å være oppmerksom og legge merke til hvordan jeg tenker om materialet. Malterud sier at det alltid finnes en taus logikk som vi følger uten å vite det og denne kan være vanskelig å få øye på. Jeg opplevde denne delen av analysearbeidet som vanskelig og utfordrende. Det var tema som straks stakk seg fram og som jeg opplevde som iøynefallende, og jeg strevde med å finne skjulte tema som jeg forventet å finne, men ikke fant. Jeg forstår at en del synspunkter blir borte i gruppeintervju da en person kan uttrykke det mange mener og etter en slik uttalelse hører eller leser jeg et samstemt ”ja” i gruppen eller hører for eksempel en samtykkende latter som ikke lar seg feste på papiret som skrift. Dersom disse informantene hadde valgt å gå videre på tema ville de kanskje vært nyanser som hadde utvidet forståelsen av tema og igjen brakt andre tema på bane. Mange av informantene har kommet med utsagn som de andre informantene på ulike vis har sagt seg enig i, uten at dette framkommer som tekst. Jeg må forholde meg til den faktiske tekst og ikke legge noe til som jeg ikke kan stå inne for er sagt eller ment av informanter. Denne delen av analysearbeidet gled over i neste trinn og det var noe vanskelig å holde delene atskilt. Jeg tror at årsaken til at jeg fant lite skjult informasjon, var at intervjuguiden var stram og informantene fravek lite fra spørsmålene i intervjuguiden. Med dette kan interessant informasjon ha blitt borte underveis og gått tapt.
4.3.3 Trinn 3 Abstrahere innholdet
I denne delen av analysearbeidet skal jeg abstrahere den kunnskapen som er samlet i hver av gruppene (Malterud, 2003) og det skal systematisk hentes ut mening ved å kondensere innholdet i materialet som foreligger. Her ser jeg at det i et tema finnes få meningsbærende enheter og jeg tar denne vekk og finner annen gruppering der disse passer bedre. Jeg valgte til slutt følgende tema som jeg fant sentrale:
• Motivasjon
• Mål
• Selvledelse
• Gruppe
• Struktur
Data ble først sammen i matriseform sortert etter hver informant for å lage en oversikt og få bedre struktur over materialet. Dette hjalp meg å organisere det videre arbeidet når jeg gikk over til trinn 4 i prosessen. Jeg vurderte å skille informantene etter kjønn, men forkastet det da jeg umiddelbart ikke oppfattet synlige kjønnsforskjeller. Jeg var usikker på om jeg ville finne kjønnsforskjeller i teksten og om det skulle være noen, så er det en skjevhet i fordeling av kjønn, som jeg tenkte vil spille inn.
4.3.4 Trinn 4 Sammenfatte betydning
I denne delen av analysen skal de ulike bitene rekontekstualiseres eller settes sammen igjen og danne beskrivelser som kan gi mening sett ut fra problemstilling. Her tok jeg igjen teksten fra hverandre og laget en matrise der jeg satte sammen de ulike tema som hørte sammen.
Hver gruppe har en innholdsbeskrivelse som skal formidle hva materialet forteller om ulike sider av problemstilling. I følge Malterud er det her forskjell på prosjekter som har som formål å beskrive og prosjekter som har som formål å utvikle nye begreper. Dersom jeg er mest opptatt av å beskrive, så vil det ikke være så stor forskjell på tema og overskrifter.
Dersom jeg ønsker å utvikle nye begreper så vil de ha røtter i opprinnelige tema, men skille seg ut ved å vise ny innsikt og kan gi leseren ny forståelse og dermed representere ny kunnskap (Malterud, 2003).
Jeg presenterer materialet ved å sammenfatte dataene, og bruker informantenes egne ord i beskrivelsene for å få fram viktige funn