Fokusgruppene

42

43 deltakere og deltakerne kan svare på undersøkelsen uten innblanding av forsker. Samtidig ville slike større spørreundersøkelser blitt kvantitative og uten rom for oppklaring dersom det skulle trenges. Muligheten for å gå i dybden om temaet ville også minskes.

Fokusgruppeintervjuer kan derfor åpne for en dypere forståelse av temaet, det er større rom for oppklaring og man har muligheten til å styre samtalene mer fritt, sammenlignet med for eksempel en spørreundersøkelse. Ved bruk av fokusgruppeintervjuer skapes også en mulighet til å observere og være en del av en tilsynelatende hverdagslig interaksjon. Gulliksen og Hjardemaal (2014) gjør rede for hvordan denne metoden kan være gunstig å bruke i forskning der deltakerne er lærere; fordi fokusgruppeintervjuer kan ligne noe på de enten daglige eller ukentlige team-møtene lærere har, vil metoden føles mer uformell for deltakerne som er med (Gulliksen og Hjardemaal, 2014, s. 6).

Samtidig er det viktig å tenke på at deltakerne som er med i enhver fokusgruppe er ulike individer med ulike tanker og erfaringer som kommer frem. Slik sett er dataene man samler inn subjektive, og kan derfor ikke nødvendigvis generaliseres til en større gruppe eller en annen kontekst (Prior, 2018). I denne studiens tilfelle er det lærergruppen eller

lærerkonteksten. Man kan derfor ikke si at dataene som er samlet gjelder for alle lærere som underviser i fagene og på trinnene i norsk skole. En annen side ved metoden som bør

reflekteres over er knyttet til moderatorens rolle. Her legger Prior (2018) vekt på både den verbale og ikke-verbale responsen som blir gitt og som kan være en påvirkningsfaktor for hva slags retning samtalen eller diskusjonen tar.

Det er viktig å tenke på moderatorens rolle i forkant av fokusgruppeintervjuer. Derfor er det viktig å få frem at min rolle i denne studien kan påvirke refleksjonene og samtalene i

fokusgruppene. Jeg trer inn i studien med egne erfaringer om arbeid med elever på

barneskolen og minoritetsspråklige elever, og lærerrollen kan derfor påvirke samtalene både én og to veier. Den kan gjøre at deltakerne i studien blir tryggere i fokusgruppene fordi de snakker med en som er en del av lærermiljøet, men den kan også påvirke studien i den grad at

«forskningskonteksten» forsvinner nettopp fordi det er en lærer som sitter der og ikke en forsker. Selv er jeg begge rollene. Jeg forsøker å holde meg objektiv, upartisk og saklig, samtidig som jeg tar med egne erfaringer. Disse rollene kan by på både fordeler og ulemper når det kommer til lærerens refleksjoner om temaet. På den ene siden kan en lærerrolle by på en større ærlighet fra deltakerne, mens på den andre siden kan forskerrollen by på mindre ærlighet fordi deltakerne ikke ønsker å miste ansikt dersom noe skulle virke utfordrende å

44

jobbe med. Ifølge Lanza (2008) kan posisjonen til forskeren, om vedkommende har et

innenfraperspektiv eller et utenfraperspektiv, skape slike fordeler og ulemper. Samtidig valgte jeg å legge frem de funnene som ble gjort i tekstanalysen som det siste diskusjonspunktet i gruppene. En slik fremleggelse av funn kan påvirke hvordan deltakerne velger å fokusere, tenke, diskutere og reflektere videre i samtalen. Å legge denne diskusjonen sist var et bevisst valg for å unngå påvirkning av de foregående diskusjonspunktene.

3.2.1 Deltakere

I denne studien er det to fokusgrupper – én gruppe med lærere som underviser eller har undervist i samfunnsfag på trinnene og én gruppe med lærere som underviser eller har undervist i naturfag på trinnene. Samfunnsfaggruppen vil heretter bli kalt for S-gruppen og naturfagsgruppen vil heretter bli kalt for gruppen. S-gruppen bestod av 2 deltakere, og N-gruppen bestod av 3 deltakere. Alle lærerne har erfaringer med minoritetsspråklige elever i klasserommet. Selv om gruppene er små, er deltakerne likevel nøye utvalgt fordi de har erfaringer med andrespråkselevens møte med fagtekster på de to trinnene og fagene, og kan derfor bidra til å belyse temaet i fokusgruppeintervjuene.

3.2.2 Gjennomføring og dataanalyse

De to fokusgruppene ble holdt på to ulike dager, de ble holdt som et fysisk møte og alle smittevernregler ble overholdt¹⁴. Samtalene ble tatt opp med båndopptaker og ble transkribert ved hjelp av programmet ExpressScribe. For transkripsjonsnøkkel, se vedlegg A. Samtalen med S-gruppen varte i 43 minutter og samtalen med N-gruppen varte i 1 time og 7 minutter.

Begge fokusgruppene startet med at moderator fremla temaet om andrespråkselevens møte med fagtekster i faget og hvordan overgangen mellom 4.trinn og 5.trinn kan virke utfordrende for flere minoritetsspråklige elever. Moderator brukte ikke begrepet femtetrinnsbøygen, men snakket heller om overgangen på en mer generell måte. Deretter ble det stilt et åpent spørsmål til deltakerne om hvordan man som lærer kan forberede de minoritetsspråklige elevene på overgangen eller eventuelt forhindre at den blir for stor. Videre beveget samtalen seg over til hva lærerne opplever som utfordrende i møte mellom fagteksten i faget og andrespråkseleven.

Til slutt i samtalen la moderator frem funn som ble gjort i tekstanalysen slik at deltakerne

14 Fokusgruppene ble holdt under Covid-19-pandemien.

45 kunne samtale om de ulike funnene. Oppfølgingsspørsmål ble stilt underveis, og

avslutningsvis oppsummerte moderator de sentrale tankene som kom frem.

Fokusgruppeintervjuene som ble holdt, ble transkribert ortografisk av den grunnen at det er temaene i selve samtalen og diskusjonen som er interessante i denne studien. Atkins og Wallace (2012, s. 12) beskriver hvordan man kan håndtere og velge ut data i kvalitative studier. Her lister de opp fire tanker forsker skal ha med seg under dataanalysen. For det første skal man stille spørsmål ved om datautvelgelsen er belysende. Her handler det om at dataen som velges ut skal belyse forskningsspørsmålene. For det andre skal det stilles

spørsmål ved om datautvelgelsen er veiledende, som går ut på at dataen skal ha betydning for forskningen som gjøres. For det tredje skal man stille spørsmål ved om datautvelgelsen er representativ, som går på om dataen man velger ut er typisk for resterende datautvelgelse og for det fjerde så skal man stille spørsmål ved om datautvelgelsen er illustrerende, som handler om å velge dataeksempler som er representative for bredere trender, og som illustrerer de bredere trendene. Ved å følge disse fire punktene i datahåndteringen fra fokusgruppene håper jeg å kunne få innsikt i lærernes opplevelser av overgangen mellom 4.trinn og 5.trinn hos de minoritetsspråklige elevene, slik at forskningsspørsmålet om hvordan man kan forberede elevene og forskningsspørsmålet om hvilke tekstelementer som oppfattes som mest problematisk kan bli belyst og besvart.

Dataene som ble hentet fra fokusgruppene ble delt inn i et overordnet tema og tre underordnede temaer. Det overordnede temaet var møte mellom fagteksten og

andrespråkseleven. De underordnede temaene dreide seg om 1) lærernes erfaringer om overgangen mellom småskolen og mellomtrinnet, 2) om hva lærerne opplever er utfordrende for andrespråkselever når de leser fagtekster i faget og 3) diskusjon om funn fra tekstanalysen.

Disse temaene ble på forhånd valgt ut av moderator. I analyseprosessen ble det sett på om hva som var belysende, veiledende, representativt og illustrerende innenfor de underordnede temaene.

I gjennomføringen av de to fokusgruppeintervjuene så moderator også etter om det fantes perspektiver som var felles for lærerne, både innad i fokusgruppen og på tvers av

fokusgruppene. Dataanalysen har lagt vekt på de utsnittene fra samtalene der det er

andrespråkseleven som står i fokus fordi flere av temaene som diskuteres også kunne virke utfordrende for de majoritetsspråklige elevene.

46