Fjernstyrte anleggsmaskiner - Ras, skred og ispropper

Ras og skred som høyrisiko i anleggsbransjen var en gjenganger i intervjuene. Martin Reiten er anleggsleder i Gjermundshaug, og har vært med på flere jobber hvor det har blitt benyttet fjernstyrte maskiner. Han så for seg at fjernstyringsteknologien kunne bli brukt i områder der det var fare for ras/skred (Se vedlegg 7.1.1 sak 11.) I tillegg mente han at det godt kunne bli brukt i følgende arbeidsoperasjoner: Der det er fare for eksplosiver, i nærheten av vassdrag og ved flom og fjerning av ispropper i elveløp. Martin mente at selv om maskina var fjernstyrt, måtte risikoen for tap av maskina tas med i risikovurderingen.

Håvard Thoresen ble intervjuet spurt om hvilke kontrakter det var hensiktsmessig å benytte fjernstyrte maskiner i framtiden (Vedlegg 7.1.4, sak 9). Han mente at fjernstyringsteknologien kunne benyttes på alle kontrakter der sikkerheten til maskinoperatøren ble utfordret. Dette begrunnet han med at operatøren ble tatt ut av det risikofylte området ved bruk av

fjernstyring. Håvard mente at rydding av snøskred/steinskred burde blitt gjort fjernstyrt, slik at operatøren ble tatt ut av området pga. risikoen for nye skred.

I intervjuet med NVE, var Øystein Menes representant som leder for NVE anlegg. Han så blant annet for seg at en kunne bruke fjernstyringsteknologien ved sikring av skred og i

leteaksjoner (Vedlegg 7.1.5 Sak 5/7). Ved snøskred kunne han se for seg at teknologien kunne

46 bli brukt til leteaksjoner etter biler, eller annet som var begravd. Han så for seg at dette kunne gjøres fjernstyrt, da det ofte fortsatt er skredrisiko i et område etter at et skred har gått.

Menes mente også at arbeidsoperasjoner i elver kunne være aktuelt for fjernstyrte

anleggsmaskiner. Han påpekte at hvis en må ut i elva med ei gravemaskin, er det en risiko for at gravemaskina blir undergravd. Ved fjernstyring unngår maskinoperatøren risikoen dette medfører (Vedlegg 7.1.5 Sak 7).

På det tidspunktet intervjuet med NVE fant sted, var kvikkleireskredet i Gjerdrum et dagsaktuelt tema. Menes ble derfor spurt om det kunne være aktuelt med fjernstyrte

anleggsmaskiner under opprydningsarbeidet etter kvikkleireskred. Han mente at generelt vil skredkanten etter kvikkleireskred ofte være bratte, som også kan medføre en fare for at det det kan skli ut mer masse. I slike tilfeller mente han det kunne være aktuelt å bruke fjernstyrte gravemaskiner for å ta ned slike kanter. (Vedlegg 7.1.5 Sak 10|).

John Roger Sørvang er byggeleder på driftskontrakten for riks- og fylkesveinettet i Lofoten.

Ifølge Sørvang finner en Norges mest skredutsatte vei på denne kontrakten (Vedlegg 7.1.7, Sak 1). Det er fylkesvei 805, også kjent som Myrlandsveien. Påstanden begrunnes med at den både er utsatt for steinskred, steinsprang og snøskred. Driftsentreprenøren må daglig kjøre over veistrekningen for å se etter stein som har falt ned i veibanen.

Figur 22 Bilde av et ras på Myrlandsveien. Dette er veien representanten i Statens Vegvesen Lofoten snakket om i intervjuet (Ragnhild Lie, 2017).

Sørvang fortalte at på de mest snørike vintrene, kan en forvente et sted mellom 70 og 90 skred over veibanen (Vedlegg 7.1.7, Sak 1). Veien rammes også med jevne mellomrom av større

47 steinskred. Etter at et skred har gått er det alltid en fare for at det kan komme mindre skred og steinsprang i ettertid. Grunnet dette innførte de en regel om at massene skal ligg i ro i 24 timer, dersom sidekanten på steinene var større enn 0,5 meter (Vedlegg 7.1.7, Sak 4). Sørvang fortalte at det har skjedd at stein har kommet ned i veibanen mens opprydningsarbeidet

pågikk. Driftsentreprenøren har utplassert en person i et kjøretøy utstyrt med samband, som et tiltak for å unngå skade på personell under opprydningen. Hensikten er at personen skal visuelt observere om han ser noen forandringer i fjellet. Ser han at det er steinsprang på veg mot arbeiderne, varsler han slik at mannskapet har mulighet til å komme seg til bilen og vekk fra området (Vedlegg 7.1.7, Sak 1).

Figur 23, Steinskred over FV805 November 2017 (Trygstad og Juell, 2017).

Figur 24 Informasjon om fylkesvei 805 hentet fra Vegkart (Vegvesen, 2021)

48 Myrandsvegen har en ÅDT. på 65 passeringer, og utbedringer blir derfor av

samfunnsøkonomiske hensyn nedprioriterte. Det er ikke mulig å gjøre veien sikret mot snø og steinskred ved bruk av tradisjonelle sikringstiltak. Den eneste måten å gjøre vegen trygg på, er å legge strekningen i tunell, som medfører en betydelig kostnad (Vedlegg 7.1.7, Sak 1). Inntil en eventuell tunell er på plass handler det derfor om å gjøre opprydningsarbeidet tryggest mulig.

Det å fjerne ispropper kan være en risikofylt arbeidsoperasjon. Enkelte ganger er det så risikofylt at en ikke får gjort noe med proppen, selv om infrastrukturen blir rammet og

beboere evakuert. Et slikt eksempel hadde en i elva Glomma, ved Hanestad i 2018. Som følge av isproppen ble et større område ovenfor oversvømt. Dette medførte blant annet til at fire gårder ble isolert, og flere personer ble evakuert med helikopter. Det ble ansett som for farlig for mannskapet å åpne isproppen, både med gravemaskin og dynamitt. Heldigvis løsnet isproppen av seg selv før vannivået over isproppen nådde jernbanen og riksveg 3. Hadde det vært ytterligere opphopning av vann over proppen, hadde skadepotensialet økt drastisk. En vurderte evakuering av et større område, som blant annet ville rammet høyskolen i Evenstad.

Vannføringen var ifølge sjefsingeniør i NVE, Paul Christen Røhr på ca. 100 kubikkmeter i sekundet (Kessel, 2018).

49

Figur 25 Fjerning av ispropper med gravemaskiner innebærer ofte risiko. I dette tilfellet gikk det bra med de involverte, men bildet illustrere risikoen fjerning av ispropper innebærer. Bildet er ikke ifra overnevnte hendelse. Foto Knut Aune

Hoseth/NVE (Norges Vassdrag- og energidirektorat, Ingen dato)