Feilkilder og representasjonsproblemer

stamme og roe, mens de fleste som regel manglet en eller flere av disse elementene. Av den grunn vil ikke alle båtsømmene være egnet til å gi presis informasjon om båtens konstruksjon.

I løpet av analysen ble det likevel klart at å bruke sømmens dimensjoner for å diskutere båtenes funksjon og marine egenskaper ikke lar seg gjennomføre ettersom svært få etterarbeider har tatt seg tid til å ta nøyaktige mål av disse, ikke bare i Norge, men også generelt i Skandinavia.

Sammenligningsgrunnlaget blir da for dårlig, og vil dermed ikke benyttes i denne avhandlingen.

Mengde båtsøm i gravene har likevel vært et viktig utgangspunkt for analysen. Hvor det var mulig ble antall båtsøm kontrollert eller summert opp på nytt. En nærmere undersøkelse av forholdet mellom båtenes størrelse og antall båtsøm fra gravene mener jeg kan hjelpe oss få et bedre inntrykk av hvordan disse fartøyene har vært konstruert. Spesielt i utgravninger hvor båtsømmenes opprinnelige plassering har vært dokumentert innenfor båtens avgrensninger i graven kan dette forholdet være utgangspunkt for ytterligere diskusjon av fartøyets strukturelle oppbygging, og funksjon før de havnet i graven.

3.2.3 Feilkilder og representasjonsproblemer

Mens båtene fra den sørlige delen av landet i flere tilfeller har ligget begravd i leire, har majoriteten av båtene fra Nord-Norge blitt funnet i skjellsand. I motsetning til leire, som generelt sett vil bevare organisk materiale godt, kan den kalkholdige skjellsanden gi bedre bevaringsforhold for gjenstander av jern og bein på grunn av det høye kalkinnholdet, mens treverk nedbrytes relativt raskt. De ulike bevaringsforholdene kan derfor føre til at det arkeologiske materiale fra nord fremtrer nokså forskjellig fra sørlige deler av Norge. Med andre ord vil spor etter de nordnorske båtene i graven hovedsakelig bestå av gjenstander av jern, primært båtsøm av forskjellig slag, mens intakt treverk er særdeles sjeldent å finne. Som nevnt ovenfor er «Øksnesbåten» det eneste tilfellet hvor hele bordganger og deler av kjølen var bevart.

Denne var riktignok ikke funnet i skjellsand, men en myr. Eventuelle båtgraver, hvor fartøy har vært bygget uten søm av jern, vil derfor kunne være underrepresentert ettersom disse er vanskeligere å spore arkeologisk.

Dokumentasjonen har også variert. I Gerd Stamsø Munchs (1967) utgravningsrapport fra Holkestadvika i Steigen kommune har f. eks båten i graven fått mye oppmerksomhet. Det var foretatt detaljerte beskrivelser og oppmålinger av fartøyets dimensjoner og båtsømmens plassering. Andre rapporter inneholder svært lite informasjon om båten, og nevner bare at det er funnet båtsøm, generelt sett bare katalogisert og dokumentert som «klinknagler»,

«klinksøm», eller «båtnagler», mens informasjon om sømmens plassering og dimensjoner ofte

33 har blitt ignorert. Dette gjelder primært eldre funn beskrevet i tilvekstkatalogene, hvor begrepet båtgrav sjeldent har blitt benyttet. Som nevnt i kapittel 2.1.2, virker det som tidlige arkeologer var meget forsiktig med å tolke gravfunn med båtsøm av jern som båtgraver i og med at gravskikken primært var assosiert med rikt gravgods med mindre betydelige mengder med båtsøm eller treverk ble funnet.

Vi må derfor ta høyde for at i de fleste tilfeller har ikke alle båtsømmene blitt oppsamlet, enten som en tilfeldighet eller som bevisst valg. Det ble åpenbart etter hvert som jeg gikk gjennom materiale at båtsøm ved flere anledninger har blitt nedprioritert til fordel for andre elementer i graven. Dette er riktignok mindre gjeldene for nyere utgravninger. En annen faktor som har bidratt til underrepresentasjon kan ha vært sømmens størrelse. Sammenlignet med annet materiale i graven vil ikke alltid båtsøm være like lett å oppdage i undergrunnen, og kan i større grad vært utsatt for forflyttinger eller forstyrrelser, enten som et resultat av jordbruksaktivitet eller gravplyndring. Selv tenker jeg at Nord-Norges topografi og et klima gunstig for korndyrking har lagt restriksjoner på mulighetene for nyrydninger av jordbruksområder for den kystbaserte norrøne befolkningen. Åkrene har dermed i større grad vært preget av mer gjenbruk enn resten av landet, noe som muligens har vært tilfelle på Kveøy i Kvæfjord kommune (Arntzen og Sommerseth 2010).

Her ble det avdekket en jordbruksbosetning datert helt tilbake til tidlig bronsealder med potensiell kontinuitet gjennom jernalderen og fram til moderne tid. To båtgraver ble funnet innenfor dette området. En av dem så ut til å stamme bronsealderen (båt nr. 2), mens den andre ble datert til jernalderen (båt nr. 40). Begge har vært forstyrret av jordbruksaktivtet på ulike tidspunkt. Dette kan bety at eventuelle udokumenterte graver kan ha blitt fjernet. Slike forhold kan dermed ha bidratt til at gravhauger eller gravfelt som har innehold båtgraver over tid har blitt ryddet bort til fordel for dyrkbar mark, noe jeg mener kan være en årsak til de relativt få forekomstene av gravskikken sammenlignet med resten av landet (Schanche 1989a:172-174).

Materialet fra Venja (båt nr. 68) på Engleøyen i Steigen kommune, og et eldre funn fra Ness (båt nr. 62) i Hamarøy kommune gjort i 1895, ble ikke undersøkt siden det i dag befinner seg i Kulturhistoriske Museum i Oslo og Bergens museumsarkiver og jeg ikke hadde muligheten til å reise for å undersøke disse. En del eldre materiale, fra lokalitetene Strand/Rå (båt nr. 41), Kleven (båt nr. 45), Husby (båt nr. 47), Kvalnes (båt nr. 53 og 54), Saupstad (båt nr. 55), Hov (båt nr. 56), Møllenskog u. Laksestad (båt nr. 67), Kløkstad (båt nr. 72), Skaug/Lille Sjøhaugen (båt nr. 73), Seines (båt nr. 74), Ljønes (båt nr. 75) og Lurøy (båt nr. 76), kunne heller ikke

34 undersøkes ettersom det manglet i magasinet eller ikke hadde blitt levert inn til Tromsø Museum. Som sagt ble det i 2010-2011 utgravd en båtgrav ved Ness (båt nr. 14) i Hamarøy kommune, men ettersom dette materialet ennå var under behandling av ansvarlig feltleder i perioden jeg skrev avhandlingen fikk jeg ikke anledning til å undersøke dette nærmere.

Sommeren 2017 ble det også funnet en ny båtgrav på Hillesøy i Tromsø kommune, men vil ikke inkluderes i analysen ettersom materialet fortsatt var under behandling da min analyse ble ferdigstilt. Resultatene fra undersøkelsen er nå publisert (Se Niemi 2018).

En må derfor være oppmerksom på at det finnes en rekke metodiske svakheter og representasjonsproblemer i materialet som har vært behandlet i avhandlingen.

35

4 Presentasjon av båtgravene