Fase 1: Systematisering av beskivelser

Fase 1 viser til arbeidet med å reflektere over og systematisere intervjudeltakernes beskrivelser av fenomen som ble regnet som relevante for å belyse avhandlingens problemstilling. Analysen startet med transkribering av intervjuene, noe jeg valgte å gjøre selv. Transkriberingen av de totalt tretti timene med intervjuopptak pågikk i ni måneder, paralelt med intervjuing. 37 Jeg vil beskrive transkriberingen som en langstrakt, refleksiv prosess; en myk overgang til det mer intensive analysearbeidet som fulgte: Arbeidet med å systematisere og ordne det empiriske materialet.

Jeg valgte tre fokus for arbeidet i fase 1, for det første beskrivelser av kjønnslikestilling.

Beskrivelsene ble delt inn i underkategorier, henholdsvis likestilling i hjemmet, i arbeidslivet og likestilt samfunnsdeltakelse. Formålet her var å få grep om hvordan sosialarbeiderne la betydning i likestillingsbegrepet, samt hvordan likestilling ble knyttet til mandatet. Jeg kartla hvilke samfunnsarenaer som ble innlemmet i likestillingsbeskrivelsene, samt hva som utløste at likestilling ble tema og når. Jeg kartla også hvordan likestilling ble formidlet til henholdsvis mødre og fedre. Slik gjorde jeg materialet om likestilling kjønnet. Sammenstillingen av

37 lnspiret av diskursanlyse, ble transkriberingen utført så nær opp til lydbildet jeg fant hensiktmessig. Konkret dreide det seg om å markere lengden på pauser, betoning av ord, inkludere alle småord, påbegynte og avbrutte ord og setninger, samt synliggjøre når det ble snakket i munnen på hverandre. Dette detaljnivået har ikke vært en ulempe, men kan beskrives som unødvendig detajert.

transkribert tekst om likestilling dannet grunnlaget for en tekst som hadde preg av nærempiriske refleksjoner over de spørsmålene jeg stilte til materialet. Notatet omfattet også refleksjoner over de delene av materialet der likestilling ikke ble tematisert av intervjudeltakerne.

For det andre samlet jeg beskrivelser av alle mødre og fedre, samt beskrivelser av relasjonen mellom dem dersom de dannet par, i et eget dokument. Ut fra de uspesifiserte kategoriene

"mødre" og "fedre" ble kategoriene "den vellykkede", "den mislykkede" og "dørlukkeren"

utviklet gjennom å sammenholde mødre- og fedrebeskrivelsene med beskrivelser av ressurs­

og risikovurderinger, samt beskrivelser av hvordan sosialarbeiderne bygget relasjoner til mødrene og fedrene. Et overordnet mål var her å gjøre meg kjent med bredden i hvordan intervjudeltakerne beskrev mødre og fedre. Jeg "intervjuet" materialet ved å stille spørsmål som: Hvilke temaer aktualiseres når mor/far omtales? Hvordan beskrives mor/far relatert til hvilke relasjoner hun/han inngår i til ektefelle/samboer/ barna/samfunnet (arbeid, utdanning, fritid)? Hvilke ressurser beskrives hos mor/far? Problembeskrivelser knyttet til mor/far? Hvordan vurderes mødrene/fedrene som omsorgspersoner for sine barn? Hvordan beskrives samarbeidsrelasjonen sosialarbeider - mor/far?

For det tredje kartla jeg beskrivelser av kulturforskjell og norskhet. Disse delte jeg i generelle betraktninger og beskrivelser som ble relatert til henholdsvis mødre, fedre, jenter og gutter.

Fra sent i transkriberingsprosessen og en tid framover utviklet jeg et analyseverktøy som kunne hjelpe meg å få grep om hvordan sosialarbeiderne tolket forskjell og likhet. Et kjennetegn ved mitt materiale er at det inneholder mange beskrivelser av (kultur)forskjell.

Men hva dreide forskjellene seg om? Jeg begynte å identifiserte hva som markerte forskjell.

Symboler som hudfarge, klesdrakt og sminke ble beskrevet som karakteristika som ble meningsbærende på forskjellige måter, avhengig av i hvilken sammenheng de ble snakket om. Andre eksempler på slike forskjellsmarkører er passende og upassende verdipreferanser, måter å opptre på, snakke på, oppdra barn på og måter å innrette seg i familien på.

Her ble jeg inspirert av teori om symbolske grenser. Som redegjort for i kapittel 2, dreier denne seg om hvordan kategorier blir til (Lamont og Molnar 2002). Symboler kan analyseres

materialet om hva disse tegnene "gjorde" i sine spesifikke sammenhenger. Samtidig så jeg i langsgående analyser av intervjuene at sosialarbeiderne ikke snakket fram forskjeller på noen konsistent måte. Dette fant jeg ved å lete etter motsigelser og forskyvninger i bekrivelser av mødrene og fedrene.

Ulike varianter av diskursanalyse legger noe ulik vekt på identifisering av maktrelasjoner, forhandlinger av mening, subjektet som diskursprodusert og diskursproduserende og deltakernes fortolkningsrepertoar, som tydeliggjør subjektet som aktør (Sørensen et al.

2008, Jørgensen og Phillips 2005). Felles for variantene er at de tilbyr innganger til sosial virkelighet gjennom språket, forstått som aktiviteter som skaper virkelighet. Jeg så i de nærempiriske analysene av materialet at intervjudeltakerne ikke responderte passivt på mine konkrete spørsmål ved å referere til "hva som skjedde da". De valgte noe å fortelle meg, valgte bort noe annet, og de valgte ulike formuleringer, begreper og symboler for forskjell. Slik snakket de seg inn i noen diskurser og ikke andre (Potter og Wetherell 2006:21).

Jeg analyserte symbolene, eller grensemarkørene, med øye for hvilke effekter symbolbruken ga. En fullstendig diskursanalyse, som jeg valgte ikke å gjennomføre, ville ha dreid seg om å undersøke detaljert hvordan sosialarbeiderne brukte språket som verktøy, og hva språket

"gjør". Som sensitiverende kunnskapskilde anvendte jeg diskursanalysen koplet opp mot analyser av andre slags symboler enn språktegn.

3.4.3: Fase 2 Sammenhenger mellom ulike fenomen

Jeg har så langt beskrevet hvordan jeg har gått fram i analysefase 1. I fase 2 analyserte jeg hvordan intervjudeltakerne forsto noen sammenhenger mellom ulike fenomen. Min ambisjon for undersøkelsen var å gripe kompleksiteten i sosialarbeidernes tolkningsrammer.

De empirinære analysene i fase 1 bidro til å få fram tykke beskrivelser. Beskrivelser av kjønnslikestilling, kulturforskjell, kjennetegn ved det norske og beskrivelser av mødre og fedre, samt barnevernets mandat forekom som mer eller mindre samtidige beskrivelser. Det samme materialet ble med andre ord analysert mange ganger, men ut fra ulike nærempiriske analytiske fokus. Dette ga grunnlag for å undersøke intervjudeltakernes tolkningsrammer i form av en kartlegging av hva som ble tatt for gitt. Jeg stilte spørsmål til materialet som ga meg informasjon om hvordan begreper som likestilling, kultur og etnisitet

ble definert, samt hvordan begrepene ble knyttet til oppfatninger av sosiale problemer, mandatet og hensynet til klientenes medvirkning.

Arbeidet i begge fasene plasserer jeg innenfor Søndergaards begrep den narrative erkjennelsesmåten, men med glidende overganger til fase 3.

3.4.4 Fase 3: Tre nye kategorier likestillingsgjøringer

Fase 3 faller inn under den paradigmatiske forståelsenmåten: Å ordne de kvalitative dataene ved hjelp av teoretisk forankrede verktøy. Dette er analyser som nå foreligger i skriftlig form kapitlene 4-6: Den normalitetsorienterte, den kulturorienterte og den forhandlingsorienterte likestillingsgjøringen.

De tre kategoriene likestillingsgjøringer ble analysert fram og første gang beskrevet i et tekstutkast et år etter at jeg avsluttet transkriberingen. I denne teksten ble to ulike tolkningrammer for likestilling beskrevet, henholdsvis som lik fordeling av rettigheter og plikter mellom kjønnene, og likestilling som verdi, med vekt på menneskers likeverd. Videre ble det beskrevet en tredje forståelse, som dreide seg om å nedtone norsk likestilling i arbeidet med familiene.

Jeg oppdaget i det videre analysearbeidet at det foregikk tre ting som var typisk for dataene:

For det første at barnevernets tolkningsrammer for likestilling varierte, noe jeg hadde sett tidligere, men som jeg nå arbeidet videre med. For det andre ble kultur, etnisitet og forskjell tolket og begrunnet på ulike måter, og for det tredje fant jeg at tolkningsrammene for kjønnslikestilling og forskjell/likhet hadde en sammenheng. Med andre ord hadde ulike måter å gjøre kjønnslikestilling på også sammenheng med ulike måter å forstå forskjell og likhet på. Dette funnet førte til nye runder i materialet. Data som dreide seg om likhet og forskjell uten at likestilling var tema ble nå gjenstand for analyser tilhørende både fase 2, som dreide seg om sammenhenger mellom fenomen, og fase 3. Jeg fikk nå et samlet bilde av hvordan diskursen om likhet og forskjell var i spill i materialet. Det skjedde med andre ord bevegelser i vurderingene av hvilke data som var relevante. På dette trinnet i analyseprosessen ble de tre kategoriene likestillingsgjøringer analysert fram; den

normalitetsorienterte, den kulturorienterte og den forhandlingsorienterte. 38 I tre kapitler undersøker jeg de tre kategoriene likestillingsgjøringer. Det dreier seg om analyser som har som mål å skape ny kunnskap av en annen type enn fasene 1-2 innen den narrative erkjennelsesmåten gir grunnlag for, og som krever andre typer analyser.

De framanalyserte kategoriene likestillingsgjøringer har den styrken at det innen hver av kategoriene ikke befinner seg personer, men handlinger, eller gjøringer, som skjer innenfor samme tolkningsramme i en spesifikk kontekst i intervjuene. Dette gjør det mulig å fange opp forskyvninger som skjer på langs i intervjuene. En person kunne uttrykke ulike diskursive praksiser (Potter og Wetherell 2006).