FASB S NOTEPROSJEKTER

I motsetning til IASB har FASB hatt mer mindre prosjekter, der de kontinuerlig har forandret mindre områder i regnskapsstandarden sin. De deler inn noteprosjektene i tre ulike kategorier, en for FASBs styrets prosesser (konseptuelt), en for selskapets prosesser, og en for spesifikke emner, som vist i figur 8. De største endringene har vært FASB (2018a) der FASB gjennomførte en større endring av det konseptuelle rammeverket, for å bedre effektiviteten og kommunikasjonen av noteopplysninger, ved å lage bedre veiledning for FASB ved utarbeidelse av framtidige standarder. Denne tilsvarer IASB (2018) på mange måter.

“The two changes to our Conceptual Framework will help the Board identify and evaluate disclosure requirements in accounting standards and clarify the concept of materiality” – Russell G. Golden (Styreformann FASB)⁶

6 Hentet fra FASB (2018d)

43 Bakgrunnen for denne uttalelsen av Russel Golden kommer av at FASB har hatt de samme problemene som IASB med at irrelevante noter tar over mer og mer, og at det gjør det vanskelig for brukere å kartlegge hva som er nyttige noter, og hva som er irrelevant for en analyse (FASB, 2018d). Det nye rammeverket har samme mål om å definere hva som er nyttige noter, og hva som er irrelevante noter. Målet er altså et vanskelig og krevende mål, da man må definere hva som er relevant i en verden med så mange forskjellige brukere.

FASB har på lik linje med IASB drevet med prosjekter for å ta fatt i problemene med noteopplysninger. Noe som skiller IASB og FASB er inndelingen, der FASB har tatt flere mindre prosjekter som ser på mer spesifikke deler av standardene, mens IASB har tatt en mer overordnet vinkling på problemene, og i stedet prøvd og utviklet mer overordnede standarder.

Likevel har FASB vært dreven på å lage overordnede prinsipper selv, som vi ser i CON 8, som er en del av det konseptuelle rammeverket til FASB.

Noe vi ser fra komponentene under er at FASB har tatt på seg flere av de samme komponentene som IASB har gjort. Bare at løsningene til FASB og gjennomføringen skiller seg fra det IASB fant.

Figur 7 – Komponentene i FASBs noteprosjekt

Styrets beslutningsprosesser, som omhandler hva de helt overordnede målene vil være, altså det konseptuelle, ble forandret i FASB august 2018 i en ny oppdatering av standarden (FASB, 2018a). Dette som sagt en del av det konseptuelle rammeverket, og vil være en veiledning for FASBs styre når de forandrer framtidige standarder. Det endringene medfører er at de vil fokusere på en kost/nytte vurdering av noteinformasjon, og dette skal gjøre at irrelevante noter

44 ikke blir inkludert i regnskapet, mens relevant noteinformasjon vil bli mer framtredende (CON 8, 2018a). Dette bedrer kommunikasjonen av informasjon, siden det vil bli mindre støy i regnskapet. FASB (2018a) inneholder mer detaljert og spesifikk informasjon enn det man finner i IASB (2018), og det man ser er at de har prøvd å løse mer spesifikke regnskapssituasjoner, mens IASB har tatt utgangspunkt i en mer prinsippbasert-løsning.

Det neste FASB har vurdert er selskapenes beslutningsprosesser, som kom ut samtidig som styrets beslutningsprosesser, og er en del av et separat rammeverk (FASB, 2018b). Dette rammeverket har tatt utgangspunkt i å bedre kommunikasjonen gitt fra selskap, og sikre at noteinformasjon blir gitt til å bruke på en effektiv måte (FASB, 2018b). Dette har de tenkt skal kunne bli løst ved å sikre konsistente opplysninger, gode skjønnsmessige vurderinger, og få kommunisert informasjon effektivt. Denne oppdateringen av rammeverket gir en klarere definisjon av hva som ligger i vesentlighetsbegrepet, som skal gjøre det lettere for brukere å fastsette hva som er vesentlig og ikke vesentlig (Komissarov, Kastantin, & Rick, 2013).

Vesentlighet er et begrep standarden ikke ville gi en regelbasert definisjon av som man ser i begrunnelsen gitt under, som følger samme begrunnelse som IASB om at det er noe selskapet selv må definere ut fra hva de selv vurderer kan forandre brukernes handlinger. Hvis man prøver å definere vesentlighet vil man måtte vurdere det fra hver industri og land, og kanskje til og med vurdere det mot hver rapporteringsenhet. Det er rett og slett noe man ikke kan definere uten videre, og hvis man prøver å gi en fast definisjon vil det bli feil siden ingen bransje, land eller selskap er lik, og er noe bare selskapet selv kan vurdere.

«No general standards of materiality could be formulated to take into account all the considerations that enter into judgments made by an experienced, reasonable provider of financial information. That is because materiality judgments can properly be made only by those that understand the reporting entity’s pertinent facts and circumstances. …» - FASB, punkt. QC11B, 2018b

Når det gjelder veiledningen for å fastsette vesentlighet hadde de i likhet med IASB (2017b) et prosjekt som skulle klargjøre betydningen av vesentlighet (ASU 2015-310, 2015). Dette prosjektet hadde til formål å lage en praktisk veiledning for selskapene. Denne skulle kunne brukes sammen med standarden, ved å gi selskapene mer forklaringer og veiledninger. De ville og fjerne den tidligere definisjonen av vesentlighet. Bakgrunnen til prosjektet var å gjøre

45 at det ble mindre irrelevante noteopplysninger. Det kom mye kritikk fra publikum som mente det ville gi bedrifter for mye makt ved at de kunne i større grad styre hvilken opplysning som skulle bli gitt til brukerne (Kommentarer til ASU 2015-310, 2015). Når det gjelder endringer på den enkelte standard er dette enda ikke utarbeidet enda, og ligger per desember 2018 som et utkast og stegene videre er å få lagt de inn som en ny/revidert standard.