• No results found

F AKTORER FOR OVERHOLDELSE : EMPIRISK ANALYSE

6. OVERHOLDELSE AV NOTEKRAVENE

6.3 F AKTORER FOR OVERHOLDELSE : EMPIRISK ANALYSE

Fra tabell B4 og B5 i vedlegg B så analyserte jeg faktorene for overholdelse, og hvilke variabler på landnivå og selskapsnivå som påvirket graden av overholdelse. Tabell B4 består av 3 modeller, der modell 1 viser bare selskapsnivå variabler. Modell 2 viser bare landnivå variabler, og i modell 3 kompromiereres begge nivåene. Denne modellen (modell 3) er gitt som følgende:

𝐶𝑜𝑚𝑝𝑙𝑖𝑎𝑛𝑐𝑒 = 𝑎 + 𝛽1𝐶𝑂𝑀𝐵𝐼𝑁𝐴𝑇𝐼𝑂𝑁𝑆 + 𝛽2𝐺𝑂𝑂𝐷𝑊𝐼𝐿𝐿 + 𝛽3𝑆𝐸𝐴𝑆𝑂𝑁𝐸𝐷

+ 𝛽4𝐴𝑈𝐷𝐼𝑇𝑂𝑅 + 𝛽5𝑆𝐼𝑍𝐸 + 𝛽6𝑈𝑆𝐿𝐼𝑆𝑇+ 𝛽7𝐴𝑈𝐷𝐼𝑇𝐶𝑂𝑀+ 𝛽8𝐶𝐴𝑃𝐼𝑇𝐴𝐿 + 𝛽9𝐶𝐿𝑂𝑆𝐸𝐿𝑌𝐻𝐸𝐿𝐷+ 𝛽10𝐶𝐿𝑂𝑆𝐸𝐿𝑌𝐻𝐸𝐿𝐷2+ ∑12𝑗=11𝛽𝑗𝐼𝑁𝐷𝑈𝑆𝑇𝑅𝑌 + ∑𝑘=1328 𝛽𝑘𝐶𝑂𝑈𝑁𝑇𝑅𝑌 + 𝜀

Tabell B4 presenterer og 2 resultater av variabelen CLOSELY_HELD, som er en prosentandel av aksjer som er eid av strategiske investorer, der det blir tatt en analyse uten og en med. Har og tatt inn CLOSELY_HELD2, som er en kvadrert versjon av CLOSELY_HELD, dette fordi det er ønskelig å se om det er et lineært forhold av CLOSELY_HELD (Glaum et al., 2013).

Det som brukes for å generere modellenes resultater er som sagt programmet R (versjon 3.5.0).

Dette er i motsetning til Glaum et al. (2013) der det ble benyttet SPSS (versjon 19). Dette er blitt tatt høyde for, og det vurdert til at det ikke skal ha noen effekt på beregningene da begge programmene bruker samme metode for å beregne modellene.

Finner regresjonskoeffisienter (β) og t-verdier for hver uavhengig variabel. Finner at R2 er vidt forskjellig fra mellom selskap og land variabler, (41,7% og 11,6%). Dette tyder på at selskapsvariabler har mer forklaringskraft enn landvariabler. Dette er noe vi ser fra de enkelte land og at de ikke viser noe betydelig påvirkning på overholdelse. Dette kan komme av at forskjellene mellom land er blitt mindre i EU siden 2005.

Det var ikke mange variabler som var signifikant positivt med overholdelse, og det kommer mest sannsynlig av at det ikke var nok variabler i analysen (Wooldridge, 2009). Det som klart kommer over som signifikant var CAPITAL, som var signifikant alene i modell 1, men ikke i modell 3, verken med eller uten CLOSELY_HELD.

91 Noe som var overraskende var at SIZE hadde negativ t-verdi, da man skulle trodd størrelse ville hatt positiv effekt på overholdelse, noe man kunne se fra Glaum et al. (2013) der de fant at SIZE hadde en positiv effekt på overholdelse. Det kan tenkes at dette skyldes at det var mer notekrav som gjorde seg gjeldende for de største selskapene, men det er vanskelig å kunne si noe utover dette.

Som sagt representerer utvalget mitt 17 europeiske land, og derfor har jeg inkludert 16 indikatorer av variabelen land, der Italia er ekskludert siden det hadde medianen av overholdelse (Hardy, 1993). Det β-koeffisienten av COUNTRY indikatorene viser er den relative differansen mellom gjennomsnittlig overholdelse i indikatorlandene og i Italienske selskap, kontrollert for de andre uavhengige variablene. Det viste liten sammenheng med graden av overholdelse.

Når disse funnene ble testet mot landnivåvariablene (se tabell B5 i vedlegg B), ble det klart at variabler på landnivå hadde større effekt på overholdelsen. De signifikante variablene var S-MARKET, ENFORCE & DIFFER. Noe som viser at markedets størrelse har større effekt på overholdelsen av notekravene, det samme gjelder kraften på håndhevelse, og tidligere regnskapstradisjoner. Det som kom overraskende var effekten tradisjoner i form av tidligere regnskapsstandard hadde så stor påvirkning på overholdelse, dette kommer overraskende da man skulle trodd at selskap hadde blitt mer vant med IFRS. Funnet kan knytte seg til ENFORCE da det var noe korrelasjon mellom dem.

Når det gjelder håndhevelse kommer det fram i analysen at håndhevelse spiller en vesentlig rolle inn i overholdelse. Dette stemmer med forventningene om nasjonal offentlig håndhevelse påvirker graden av overholdelse. Noe som viser at insentivet til overholdelse kommer av eksterne faktorer. Når det sees sammen med veiledningen til IASB (2017b), som skulle hjelpe med forståelse av vesentlighet, kan det tenkes at børsnoterte selskap ikke er like påvirket av interne insentiv for å overholde notene. Dette kan komme av at de alt har en tilstrekkelig forståelse av notekravene, og det derfor har mindre effekt.

6.4 Oppsummering

I dette kapitlet ble det testet for overholdelse og hvilke faktorer på land- og selskapsnivå som påvirker graden av overholdelse. De to nivåene som testes for er inspirert av Glaum et al.

92 (2013) sin studie. Faktorene ble presentert i kapitel 5. Det var et totalt utvalg av 50 børsnoterte selskap, fra 17 ulike Europeiske land. Årsregnskapene som ble testet var fra 2017, og det var notekravene i IFRS 3 og IAS 36 som ble testet.

Det jeg fant var en gjennomsnittlig overholdelse 81,41% (median 82,20%), noe som er ett betydelig avvik fra full overholdelse. Den laveste overholdelsen funnet var 44,83%, noe som viser større mangler. Notene som hadde lavest overholdelse var informasjon om det gjenvinnbare beløp, hendelsene som førte til innregning eller reversering av verdifall, forutsetningene til ledelsen under bruksverdi, allokeringen av goodwill til KGE, navn og beskrivelse av overtatt selskap, og de primære grunnene til virksomhetssammenslutningen.

Dette er noter som klassifiseres som viktige noter under Devalle & Rizzato (2013). Som viser at det er noter med høy brukernytte som blir overholdt minst.

Faktorene på selskapsnivå som ble vist hadde mest signifikant påvirkning på overholdelse var kapital (capital). Noe som viser at utstedelse av obligasjoner i det gitte selskapsåret har en positiv påvirkning på overholdelsen. Andre faktorer var størrelse (size) og virksomhetssamenslutninger (combinations), som begge hadde en negativ effekt på overholdelse. Dette var overraskende da det er tenkt at større selskap skulle hatt en høyere overholdelse, og at antall virksomhetssamenslutninger ville gitt bedre insentiv for å rapportere bedre. Funnene av størrelse og virksomhetssammenslutninger var avvikende fra det som ble funnet i studien til Glaum et al. (2013).

Landnivå variablene viste derimot at de var mer signifikante for overholdelsen enn variablene på selskapsnivå. Det kom fram at den mest signifikante faktoren for overholdelse var håndhevelse (enforce), noe som var forventet i hypotesene i kapittel 4 ville være tilfelle. Det viser og at de regulatoriske myndighetene har enorm makt når det kommer til graden av håndhevelse. Det kom og fram at tradisjoner (differ) og børsmarkedet (s-market), hadde påvirkning på overholdelsen, men det var mindre signifkant enn håndhevelse. Det ble og vist at håndhevelse og tradisjoner hadde en sterk korrelasjon.

93