Etterretning

05090. Etterretningens hovedoppgave er å gi beslutningsstøtte og å utarbeide trusselvurderinger. Etterretning er systematisk innhenting og bearbeiding av data og informasjon som angår utenlandske for-hold, ervervet med åpne og fordekte metoder i en statlig legal ramme.

Etterretningsproduktene skal redusere usikkerhet, skape forståelse, og har ofte en prediktiv karakter. Begrepet etterretning brukes om pro-duktet, aktiviteten og organisasjonen som utøver aktiviteten. Begrepet etterretning oppsummerer det viktigste rasjonale for virksomheten, nemlig beslutningstakernes behov for innsikt og forståelse for å kunne håndtere risiko og fatte bedre beslutninger.

05091. På militærstrategisk nivå har etterretning som hovedoppgave å støtte nasjonale beslutningstakere med etterretninger innen et bredt spekter av problemstillinger knyttet til ivaretakelsen av sentrale nasjonale interesser. I krise og væpnet konflikt vil evnen til strategisk varsling ha avgjørende betydning.

05092. Etterretning på operasjonelt nivå er primært knyttet til mili-tære operasjoner og vil ofte omhandle forhold innenfor et avgrenset operasjonsområde. Etterretning på dette nivået vil ha som en viktig oppgave å identifisere muligheter, slik at operative sjefer kan reagere og disponere sine ressurser på best mulig måte. En annen viktig opp-gave er å forsyne det taktiske nivå og dets enheter med etterretninger for å komplettere deres situasjonsbilde.

05093. Etterretning på taktisk nivå er med på å bestemme hvordan den taktiske sjefen disponerer sine enheter for å løse et oppdrag. Det taktiske nivået har normalt etterretningsansvar innenfor et definert

område og har egen innhentingsevne for å ivareta styrkebeskyttelse og komplettere det etterretningsbildet som gis av høyere nivå.

05094. I utenlandsoperasjoner er norske militære styrkebidrag nor-malt oppsatt med en etterretningskomponent. E-loven understreker at det er en prioritert oppgave for E-tjenesten å støtte norske styrker som deltar i utenlandsoperasjoner, og E-tjenesten kompletterer derfor de nasjonale styrkenes egne etterretningsressurser.

05095. Prinsipper for etterretning i Forsvaret. I Norge er det fastsatt et sett med allmenngyldige prinsipper for etterretning:

• Sentralisert kontroll er nødvendig både for å sikre gjensidig støtte og effektiv ressursbruk, og for å unngå sirkelrapportering og manipuleringsforsøk.

• Sporbarhet er viktig både for å sikre etterprøving av innhentet materiale og de vurderinger som gjøres, og for å hindre sirkel- rapportering og ivareta institusjonell hukommelse.

• Systematisk og veloverveid anvendelse av innhentingsmetoder basert på god kjennskap til deres muligheter og begrens- ninger er en forutsetning for godt tilfang av relevante data og informasjon.

• Objektivitet og integritet. Forsøk på å tilpasse informasjon og vurderinger til forutinntatte oppfatninger er ødeleggende for etterretningens troverdighet. Etterretning må være uhildet, redelig, intellektuelt ærlig og fordomsfri for å bevare integritet og være så objektiv som mulig.

• Rettidighet er avgjørende for etterretningens relevans som bidrag i oppdragsgivers beslutningsprosesser. Dette innebærer at tidspunktet for leveranse av etterretningsprodukter vil kunne være styrende, selv om et bedre kildetilfang og en videre bearbeiding hadde hevet produktets kvalitet.

• Kildebeskyttelse og skjerming må ivaretas for å opprettholde effektiviteten. Kildene må beskyttes for ikke å utsette dem for risiko eller manipulasjon. Etterretningens metoder og evner, intensjoner og aktiviteter må skjermes for å unngå mottiltak.

• Tilgjengelighet og deling. Etterretninger har verdi bare dersom de blir tilgjengeliggjort for oppdragsgiver og må så langt det er sikkerhetsmessig forsvarlig, deles med alle relevante aktører.

• Pågåenhet og tilpasningsevne er en betingelse for at retningen skal forbli relevant når situasjonen utvikler seg og beslutningstakers behov for etterretninger endres hurtig.

• Kontinuerlig vurdering og forbedringsevne. Etterretningsbehov, etterretningsmål og etterretningsprodukter må vurderes fort- løpende. Dette gjelder også metoder og midler. Derfor kreves evne og vilje til å se svakheter, å lære av erfaring og å omsette lærdommen i forbedrede tilnærmingsmåter og kapabiliteter.

05096. Etterretningsprosessen har som formål å sikre at prioriterte etterretningsbehov besvares med rettidige, relevante og pålitelige et-terretninger med de ressurser og innenfor den tid som er tilgjengelig.

Prosessen starter med at en beslutningstaker har et informasjonsbe-hov. I dialog med den aktuelle etterretningsenheten utarbeides etter-retningsbehovene som legges til grunn for det videre arbeidet.

05097. Første delprosess, styring, starter med en gjennomgang av etterretningsgrunnlaget, en prioritering mellom ulike etterretnings-behov og en styring i forhold til hvilke etterretningsressurser som skal anvendes. I andre delprosess hentes data og informasjon inn ved hjelp av tekniske og menneskebaserte innhentingskapasiteter. Resultatene bearbeides gjennom flere steg og settes sammen til etterretningspro-dukter i tredje delprosess før produktene i fjerde delprosess deles med godkjente mottakere.

05098. Ofte vil et etterretningsbehov som besvares, generere nye etterretningsbehov eller justeringer i de eksisterende. For å sikre et vedvarende riktig fokus og en optimal ressursbruk forutsetter derfor etterretningsprosessen en helhetlig og gjennomgående ledelse. Dette er avgjørende både når etterretningsbehovene skal utarbeides og justeres, når innhentingsressursene skal prioriteres og koordineres, og for å sikre at rettidige, relevante og pålitelige etterretningsprodukter utarbeides og fordeles på en hensiktsmessig og effektiv måte.

Figur 5.2 Etterretningsprosessen

05099. Det er derfor behov for en overordnet styring av de ulike etterretningsbehovene og en koordinering av innhentingen. I NATO benevnes denne prosessen Intelligence Requirements Management and Collection Coordination (IRM CC), og begrepet er egnet til å beskrive styrings- og koordineringsbehovet i enhver etterretningsprosess.

05100. Forskjellen mellom etterretning og overvåking er viktig for bruken av Forsvarets sensorer i etterretningsproduksjon. Skillet går i hovedsak på aktivitetens intensjon – hva informasjonen skal brukes til. Overvåking gjennomføres for å monitorere og observere områder, aktører og lignende for å bygge et sanntids situasjonsbilde, mens etterretningen utarbeider vurderinger av aktørers intensjoner, evner og kapasiteter, taktikk og strategi, og vurderer potensielle trusler.

I dette ligger det dog at samme sensor kan benyttes til å løse både overvåkings- og etterretningsoppdrag.

05101. Bruken av tilgjengelig sensorkapasitet er konseptualisert gjennom Joint Intelligence, Surveillance and Reconnaissance (JISR [se kapittel 7]). JISR er en samhandlingsrettet aktivitet mellom etterret-ningsfunksjonen, operasjonsfunksjonen og planfunksjonen i en militær stab for å sikre synkronisert og koordinert bruk av tilgjengelig sen-sorkapasitet og informasjon og for å gi raskere og bedre beslutnings-grunnlag på alle kommandonivåer. JISR er derfor tett koblet til etter-retningsprosessen.

05102. Kontraetterretning benytter metoder og prinsipper som også anvendes innen etterretning. Gjennom FDs instruks for sikkerhetstje-neste i Forsvaret er Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA) gitt i oppdrag å utøve militær kontraetterretning. Sjef Etterretningstjenesten fastset-ter rammer for bruk av innhentingsdisipliner som benyttes i kontraet-terretning i Forsvaret.