Etiske  aspekter

I enhver forskningsmetode som innebærer informasjonsinnhenting fra mennesker er det viktig å følge etiske retningslinjer for å beskytte deltakere og informanter. Kvale og Brinkmann sier at etiske utfordringer oppstår særskilt dersom man bruker intervju som

metode på grunn av kompleksiteten av å «researching private lives and placing accounts in the public arena» (Birch et al. 2002, p. 1 i Kvale & Brinkmann, 2009, s. 62). De nevner fire områder hvor etiske overveielser er spesielt viktige; informert samtykke, konfidensialitet, konsekvenser og forskerens rolle. Fordi jeg i tillegg skal forske på små barn kreves ekstra varsomhet og jeg ble nødt til å ta ekstra forholdsregler, da barn er mer sårbare for utnyttelse og skadelige utfall av forskningsprosessen. I Norge ivaretas forskningsetiske hensyn av Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora (NESH).

5.5.1 Barn og etikk

Diskusjoner rundt forskning på barn dreier seg ofte om etikk, og blant annet sier Punch (2002) at etiske aspekter er sett på som den sentrale forskjellen mellom forskning på barn og på voksne. Forskning på sårbare grupper byr på særlige etiske utfordringer, eksempelvis hvordan man på best mulig måte kan unngå, minimalisere eller beskytte barnet mot skade i forskningen. Samtidig argumenteres det for viktigheten av å la barn delta i forskning, fordi det vil være et etisk problem å ekskludere barn fra forskning.

I forskning synes det i dag å være en bred enighet om at det er viktig å la barns stemme bli hørt. Dette bunner blant annet i forskningsretninger som ser «det nye barnet» som sosial aktør, hvor barn ikke lenger blir sett på som ikke kompetente, uferdige værende,

«becomings». I stedet sees de som kompetente handlende, «beings» med egenverdi i seg selv, de er ikke bare i et stadium på vei mot voksenlivet (Qvortrup, 1994).

Backe-Hansen sier at «barns deltakelse i forskning kan også ses som et rettighetsspørsmål»

(2009). FNs barnekonvensjon fra 1989 styrker barns rett til å bli hørt, og i artikkel 12 står det blant annet at «partene skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som berører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i forhold til dets alder og modenhet» (Backe-Hansen, 2009). Dersom barn skal delta i forskning må man anerkjenne at barn har rettigheter som er gjeldende til enhver tid.

Bell sier at «researchers, like all adults, must not presume that children share their view of the world or that children pursue a common agenda» (2008, s. 10), og Punch understreker at voksne aldri kan forstå barns verdenssyn 100 prosent (2002, s. 235). Desto viktigere er det å

benytte seg av metoder som aktiv lytting (se ovenfor) og være refleksiv gjennom hele forskningsprosessen.

5.5.2 Informert samtykke

Ifølge NESH er informert samtykke et av de helt sentrale krav ved forskning på mennesker som innebærer enten registrering av data og risiko for dem det forskes på (Fossheim, 2009).

Dette gjør min forskning i og med at mine informanter er under 18 år og derfor umyndige.

Informert samtykke må derfor gis av foresatte. Det er likevel et spørsmål om hvorvidt barna har forutsetninger for å samtykke på egne vegne, men i og med at barna i min studie er mellom 3 og 5 år, valgte jeg å konsentrere meg om å få de foresatte til å forstå at barnas deltakelse i forskningen kunne være både viktig og nyttig (Se vedlegg 2). Informert samtykke handler også om hvor mye informasjon som skal gis om forskningens hensikt. Fossheim sier at det nærmest er umulig å gi all informasjon i full detalj (2009). Jeg valgte å gi mer

informasjon til de foresatte enn til barna, og jeg forenklet forskningstemaet til å omhandle

«jenter og gutter i barne-TV» da jeg informerte barna muntlig. I tillegg åpnet jeg for at barna når som helst kunne si at de ikke ønsket å delta, og på denne måten fikk også barna delta i samtykkeprosessen.

5.5.3 Konfidensialitet

Det er viktig å avklare på forhånd hvem som skal ha tilgang til hva slags informasjon for å opprettholde konfidensialiteten. Det handler om at «private data identifying the participants will not be disclosed» (Kvale & Brinkmann, 2009, s. 72), og når man forsker på barn vil det være et spørsmål om hvorvidt lærere og foresatte skal få tilgang til informasjonen barna har gitt. Backe-Hansen sier at dersom dette er tilfelle, er det hensynet til barnet som informant som bør veie tyngst (2009).

I informasjonsskrivet til foreldrene tilbød jeg dem å få innsyn i temaguiden. Jeg bestemte meg tidlig for å ikke la verken barnehageansatte eller foresatte få tilgang til svarene jeg fikk fra barna, da jeg ikke ønsket at barna skulle komme i en kinkig situasjon hvor de kunne bli forlegne eller bli nødt til å svare for seg på grunn av svarene i intervjuet.

5.5.4 Konsekvenser

Kvale og Brinkmann sier at «the sum of potential benefits to a participant and the importance of the knowledge gained should outweigh the risk of harm to the participant and thus warrant a decision to carry out the study» (2009, s. 73). Dette kan være vanskelig å balansere fordi ofte gagner målet med forskningen samfunnet, men det betyr ikke nødvendigvis at barnets eventuelle stressfølelse rettferdiggjøres. Jeg var veldig påpasselig med at filmsnutten jeg viste barna ikke hadde innhold de ikke var kjent med fra før eller kunne ha stor sannsynlighet for å ha kjennskap til. Fordi NRK Super også forsikret meg om at deres innhold gjenspeiler barns hverdag, anså jeg det som etisk forsvarlig å vise barna denne filmsnutten.

5.5.5 Forskerens rolle

Det også viktig å opprettholde en profesjonell distanse til informantene. Jeg måtte være en del timer i barnehagen før jeg begynte med intervjuene for å la barna bli kjent og vant til min tilstedeværelse. Det var lett å bli «venn» med barna, men dette må ikke skinne gjennom i intervjusituasjonen, da det kan legge føringer for hvordan jeg tolker de spesifikke barnas utsagn. Og Kvale og Brinkmann sier at «in interviewing, the importance of the researcher’s integrity is magnified because the interviewer him- or herself is the main instrument for obtaining knowledge» (2009, s. 74). Samtidig var det viktig å senke skillet mellom barn og voksen, for å øke muligheten for å få gode svar i intervjuet. Jeg balanserte dette ved å spøke mye med barna før og etter intervjuet, men forholde meg til dem med en viss avstand under selve intervjuet.